I tillegg til at arbeidsgiver må betale lønnen for de ansatte i en lovbestemt periode av sykefraværet (arbeidsgiverperioden), samt ferie- og pensjonskostnader, har arbeidsgiverne også betydelige kostnader knyttet til økt tilrettelegging for å unngå sykefravær, administrasjon og sykefraværsoppfølging dialog med den ansatte, NAV og lege. Et høyt sykefravær representerer også en belasning i form av svekket arbeidsmiljø og ofte en merbelastning for de øvrige ansatte i en virksomhet.

I Spekter er derfor arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) en viktig del av vårt arbeid for å redusere sykefraværet. Mange av Spekters medlemsvirksomheter har høye ambisjoner og arbeider hardt for å oppnå redusert sykefravær. Mange har da også oppnådd å redusere sykefraværet mer enn målsetningen i IA-avtalen. 

Hyppige sykefravær

En liten andel av de ansatte, karakterisert ved at de har hyppige sykefravær av ulik varighet, står ofte for en stor andel av det totale sykefraværet.  

Hyppige fravær er en av satsningsområdene i nåværende IA-avtale. Gode tiltak som kan bidra til å redusere denne typen sykefravær, ville gitt store positive utslag på den generelle sykefraværsstatistikken. Derfor er det i inneværende IA-periode satt av 50 millioner kroner per år til å øke kunnskapen om, og å finne nye tiltak, som forhåpentlig kan redusere denne typen sykefravær.

Systematisk oppfølging og tilrettelegging

Et viktig fundament i sykefraværsarbeidet er systematisk oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen. I oppfølgingsarbeidet har alle parter avtalt egne forpliktelser knyttet til sin sektor/bransje for å bidra til å holde fraværet så lavt som mulig. Spekter tilbyr kurs i sykefraværsoppfølging for medlemsvirksomhetene.

Se felles brosjyre fra myndighetene og partene i arbeidslivet om oppfølging av sykmeldte under dokumenter til høyre.

Kjønnsforskjeller i sykefravær

Kvinner har generelt 70-80 prosent høyere sykefravær enn menn. Tallet varierer fra sektor til sektor, men selv om forskjellene kan være store, har kvinner gjennomgående høyere sykefravær enn menn.

Spekter mener at årsakene til de store kjønnsforskjellene i sykefraværet må utforskes og forstås bedre.

Sykelønnsordningen

Spekter mener at en god sykelønnsordning er et viktig element i velferdsstatens inntektssikringssystem. Dagens sykelønnsordning innebærer en god balanse mellom hva som er virksomhetens og statens ansvar.

Hvis denne balansen skulle forskyves vil det også kunne påvirke innretningen på andre elementer i velferdsordningene. Diskusjonen rundt sykelønnsordningen dukker opp med jevne mellomrom. Sist i 2021 hvor Sysselsettingsutvalget del 2 kom fram til at en eventuell ny sykelønnsordning skal utredes.

Før eventuelle endringer i sykelønnsordningen skal diskuteres må konsekvensene vurderes nøye med tanke på hvilke utslag det kan få for ulike typer arbeidstakere og arbeidsgivere. Det må også ses i sammenheng med inkluderingsarbeidet. Ikke minst må en eventuell ny sykelønnsordning vurderes nøye i forhold til helheten i velferdsordningene og hva som prinsipielt skal være statens og virksomhetenes ansvar.

Det må også anerkjennes at kostnadene arbeidsgivere har i forbindelse med sykefravær og sykefraværsoppfølging er betydelige allerede, også etter at arbeidsgiverperioden er over. Arbeidsgiver allerede har sterke økonomiske insentiver til å få medarbeiderne raskt tilbake til jobb, og trenger ikke ytterligere kostnadsøkende tiltak for å jobbe med å redusere sykefraværet.