Fire av fem toppledere har et udekket kompetansebehov
Spekters topplederundersøkelse

– Hele fire av fem toppledere i Spekters medlemsvirksomheter rapporterer om et udekket kompetansebehov. Vår undersøkelse viser at dette gir både inntektstap og mindre innovasjon. Samtidig utfordres ledernes handlingsrom av manglende økonomisk forutsigbarhet og økt detaljstyring, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter.
Spekters topplederundersøkelse ble gjennomført høsten 2024, der 521 toppledere i Spekters medlemsvirksomheter svarte på hvilke utfordringer som møter dem i deres lederroller i dag.
Tre av fire toppledere svarer at de «alt i alt» opplever å ha handlingsrom til å utvikle virksomheten i den retningen de mener er best på lang sikt. Syv av ti toppledere rapporterer om et godt forhold til lokale tillitsvalgte (i noen, stor, svært stor grad).
Godt forberedt på å håndtere kriser
Topplederne opplever i tillegg at de er godt rustet til å håndtere kriser. Nær syv av ti rapporterer at de i stor eller svært stor grad tar vanskelige beslutninger raskt under kriser. Halvparten av topplederne uttrykker også at de i stor eller svært stor grad har mye oppmerksomhet på hvordan kriser kan påvirke virksomheten.
Fra helseforetakene sier åtte av ti ledere at de i noen, stor eller svært stor grad bygger aktivt relasjoner med organisasjoner de kanskje må samarbeide med i en krise. Samferdselssektoren skårer høyt på spørsmålet om de har stor oppmerksomhet på hvordan kriser kan påvirke virksomheten. Flere enn ni av ti bekrefter at dette gjelder i noen, stor eller svært stor grad.
Udekket kompetansebehov fører til inntektstap og mindre innovasjon
Mangel på arbeidskraft i virksomhetene gjør seg gjeldende på tvers av sektorene. I undersøkelsen svarer 82 % av topplederne at de i noen, stor eller svært stor grad har et udekket kompetansebehov i dag. Dette merkes tydeligst i sykehusene. Der svarer 90 % av topplederne at de har et udekket kompetansebehov i dag.
Det udekkete kompetansebehovet gir konsekvenser på flere områder:
- 65 % sier det har ført til mindre innovasjon og nyskaping.
- 60 % sier det har ført til at virksomhetene ikke har klart å imøtekomme forventninger og krav fra kunder og brukere.
- 57 % sier det har ført til redusert aktivitetsnivå.
- 43 % sier det har ført til at virksomheten har tapt inntekter.
– Undersøkelsen avdekker hvordan Spekters medlemsvirksomheter rammes av mangelen på arbeidskraft, sier Anne-Kari Bratten. – Den gir økt behov for omstilling, men er samtidig til hinder for nyskaping og innovasjon. Det gir en krevende situasjon for topplederne.
Flere faktorer begrenser handlingsrommet
Samtidig som omstillingsbehovet vokser, viser undersøkelsen at flere faktorer bidrar til å begrense toppledernes handlingsrom. Hele 76 % av topplederne sier at tilgangen til økonomiske ressurser er med på å svekke dette handlingsrommet. Bare 61 % av topplederne mener de har en tilstrekkelig forutsigbar økonomisk situasjon til at de kan planlegge 3-5 år frem i tid.
I undersøkelsen sier også 63 % av topplederne at politiske myndigheters detaljstyring er med på å svekke deres handlingsrom.
– Virksomhetene trenger langsiktighet og forutsigbarhet, og topplederne trenger tillit til å gjennomføre det viktige arbeidet de er satt til uten å bli detaljstyrt fra politisk hold. Her påhviler det våre folkevalgte et stort ansvar for å sikre gode nok rammebetingelser for virksomhetene, sier Bratten.
Fakta: Sykehusene skiller seg ut
Mange av Spekters medlemmer er toneangivende innenfor sektorene helse, samferdsel og kultur, og det er til dels store forskjeller mellom sektorene. Særlig skiller sykehusene seg ut på flere av faktorene:
-
Bare 44 % av topplederne i sykehusene mener virksomhetens økonomiske situasjon er tilstrekkelig forutsigbar til at de kan planlegge 3-5 år frem i tid. For topplederne i samferdselssektoren er denne andelen 60 %. For kultursektoren er den 67 %.
-
79 % av topplederne i spesialisthelsetjenesten mener politiske myndigheters detaljstyring begrenser handlingsrommet deres. For samferdselssektoren er andelen 63 %, mot 42 % i kultursektoren.
-
90 % av toppledere i spesialisthelsetjenesten har svart at de har et udekket kompetansebehov i dag. I samferdselssektoren er andelen 80 %, mens den er 84 % i kultursektoren.