– Et budsjett for økt omstilling
Statsbudsjettet
– Nesten hver fjerde krone på statsbudsjettet hentes nå fra oljefondet. Det gjør at norsk økonomi i for stor grad er sårbar for endringer i oljepris, børssvingninger og kronekursen. Samtidig gjør den galopperende utgiftsøkningen i trygdebudsjettet at handlingsrommet blir mindre i alle sektorer, og at behovet for omstilling øker. Dette kommer til å kreve tøffe prioriteringer fra politikerne i tiden som kommer, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter.
Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer en rekke virksomheter med et tydelig samfunnsoppdrag, særlig innen sektorene helse, samferdsel og kultur. Administrerende direktør Anne-Kari Bratten er bekymret for at den høye oljeavhengigheten og økningen i utgiftene til trygdeytelser gjør statsbudsjettet stadig mer sårbart.
I 2025 vil regjeringen hente 460 milliarder kroner fra oljefondet. Det er en økning på ti prosent fra 2024. Samtidig øker utgiftene til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd med nesten like mye som et helt kulturbudsjett. Det svekker handlingsrommet for alle sektorer.
– Mange av Spekters medlemsvirksomheter sier de må nedbemanne eller holde stillinger ubesatt, samtidig som behovet for omstilling øker. Nå trenger virksomhetene forutsigbare rammer og ryggdekning for omstillingsarbeidet som må gjøres, sier Bratten.
Spekters medlemmer forventer betydelige konsekvenser
Spekter gjennomførte nylig en kartlegging av medlemsvirksomhetenes økonomiske situasjon. Den viser at mange av medlemsvirksomhetene forventer betydelige konsekvenser for driften både i 2024 og 2025. Flere av virksomhetene må nedbemanne, holde stillinger ubesatt eller redusere vedlikeholdet. Blant helseforetakene svarer 83 % at omstillingsbehovet har økt i stor grad, som følge av den økonomiske situasjonen.
– Det er positivt at regjeringen har funnet rom til en økning i sykehusbudsjettene. Vi står sammen i kampen om å få ventetidene ned. Men de grunnleggende utfordringene i helsesektoren handler i hovedsak om hvordan vi får mest mulig ut av arbeidskraften vår. Skal vi løse disse utfordringene, må helseforetakene ha forutsigbare budsjetter og ryggdekning fra Stortinget til å gjennomføre de omstillingene som er nødvendige, sier Bratten.
Positiv satsing på vedlikehold
Bratten er samtidig glad for at regjeringen følger opp signalene i forslaget til Nasjonal transportplan og øker satsingen på vedlikehold på vei og jernbane.
– Det er riktig og modig av regjeringen å skalere ned nyinvesteringene i samferdselssektoren og skifte fokus til å ta vare på den infrastrukturen vi har. Manglende vedlikehold koster Norge dyrt, noe vi blant annet så da Randklev bru på Dovrebanen raste sammen under ekstremværet «Hans» i fjor. Gjenoppbyggingen av broen tok ni måneder, og for den totale kostnaden kunne man flomsikret hundre broer, sier Bratten.
Vedlikeholdsetterslepet i samferdselssektoren er stort. Bare på jernbanen anslår Bane NOR at behovet for fornyelse vil ligge på 12 milliarder kroner årlig de neste 12 årene. Med regjeringens forslag til budsjettøkning vil bevilgningen til fornyelse av jernbanen neste år ligge på 5,5 milliarder kroner.
– Det er et skritt i riktig retning, men fortsatt er det langt igjen. Derfor må satsingen på vedlikehold fortsette, sier Bratten.
Bratten er også positiv til at regjeringen ønsker å sikre Avinors økonomiske bærekraft, men er skeptisk til at modellen de har valgt kan bidra til å svekke luftfartens konkurransekraft i og utenfor Norge. – Det trengs kraftigere tiltak for å styrke Avinors økonomi, blant annet bør regjeringen dekke Avinors kostnader ved å utføre oppdrag for andre sektorer, sier hun.
Krevende for kulturen
Kulturinstitusjonene har lenge stått i en krevende økonomisk situasjon. Den forrige regjeringens ABE-kutt har blitt fulgt opp av en pris- og lønnsvekst, som ikke har blitt kompensert fullt ut fra den sittende regjeringen. Bortfallet av gaveforsterkningsordningen førte også til et inntektsfall for flere av Spekters kulturmedlemmer.
– Jeg er glad for at Det Norske Teatret får økte bevilgninger fra regjeringen i en kritisk økonomisk situasjon. Kulturinstitusjonene er navet i kultursektoren, og når institusjonene må kutte i budsjettene kan vi få en dobbel nedbemanning i kultursektoren, der både de fast ansatte og de innleide kunstnerne mister inntektskilden sin. Det kan føre til en kompetanseflukt fra kultursektoren, som til syvende og sist går ut over publikum. Derfor er det viktig at kulturinstitusjonene prioriteres i kulturbudsjettet, sier Bratten.
Må prioritere annerledes
Spekter støtter regjeringens satsing på forsvar og beredskap, og hun er glad for at regjeringen omsider foreslår å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på inntekter på over 850 000 kroner fra årsskiftet 2025
– Dessverre ser vi for mange eksempler på at regjeringen prioriterer feil. I dagens økonomiske situasjon kan vi ikke bruke ressurser på å gjenopprette domstoler og lensmannskontorer det ikke er stor etterspørsel etter, eller etablere gratis ferjetilbud som i hovedsak benyttes av turister, sier Bratten.
– Frem til nå har det å prioritere bare betydd å bruke mer penger. Fremover vil det å prioritere bety at noe annet faktisk må prioriteres ned. Det er en uvant øvelse for det politiske Norge, og det er forslaget til statsbudsjett et godt eksempel på, sier hun.