Spekter tok utgangspunkt i utredningsinstruksen: Hva er problemet, og hva vil vi oppnå? Budskapet var at det ikke er dokumentert et problemnivå i kultursektoren som forsvarer å fjerne unntaket fra innleiereglene.
– Våre virksomheter har fast ansettelse som hovedregel, i tråd med arbeidsmiljølovens intensjoner. Innleie brukes begrenset og målrettet til å dekke midlertidige og uforutsigbare behov – ikke som en erstatning for faste stillinger, var Spekters budskap.
Spekter viste til Menon-rapporten, som er bestilt for å danne kunnskapsgrunnlag for videre regulering. Rapporten identifiserer verken omfattende eller systematisk misbruk, generell fortrengning av faste stillinger eller seriøsitetsutfordringer på linje med enkelte andre bransjer.
– Når departementets eget kunnskapsgrunnlag ikke peker på problematisk bruk av innleie i kultursektoren, er det vanskelig å se et faglig grunnlag for innstramminger. Da blir hovedspørsmålet: Hvilket problem er det vi forsøker å løse?
Spekter understreket at kulturinstitusjonene befinner seg i skjæringspunktet mellom fast institusjonsdrift og prosjektbasert kunstproduksjon, med store variasjoner i aktivitet gjennom året. Innleie er et kritisk verktøy for å håndtere sesongtopper, uforutsette kunstneriske behov, ekstra arrangementer og krav til arbeidstid, hviletid og helgearbeid.
– Konsekvensen av å fjerne unntaket vil etter vårt syn være redusert kunstnerisk handlingsrom, færre produksjoner og et svakere publikumstilbud, særlig i regioner og distrikter. Innleie i kulturbransjen erstatter ikke faste stillinger – den muliggjør aktivitet, oppsummerte Spekter.
Departementet vil nå vurdere innspillene fra møtet, og Spekter vil holde medlemmene oppdatert på utviklingen videre i saken.