Emballasjeforordningen

Vedtatt i EU 16.desember 2024. De nye reglene har som mål å redusere produksjonen av emballasjeavfall ved å etablere bindende mål om resirkulering, begrense visse typer engangsemballasje og kreve at økonomiske aktører reduserer mengden emballasje som brukes.

De nye reglene vil inkludere følgende krav til emballasje:

•    2030- og 2040-mål for en minimumsprosentandel resirkulert innhold (opptil 65 % for engangsplastflasker innen 2040)
•    minimere vekt og volum på emballasje og unngå unødvendig emballasje
•    minimere bekymringsfulle stoffer, inkludert å begrense sirkulasjonen av matkontaktemballasje som inneholder per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) hvis de overskrider visse terskler
•    krav til merking og informasjon (f.eks. om materialsammensetning eller resirkulert innhold) bør gjøre det lettere for forbrukerne og forbrukerne å velge sortering.

De nye reglene innfører restriksjoner på engangsplastemballasje for:

•    ferdigpakket frukt og grønnsaker som veier mindre enn 1,5 kg
•    Mat og drikke som etterfylles og konsumeres på hoteller, barer og restauranter
•    Enkeltporsjoner med smakstilsetninger, sauser, melkekrem og sukker på hoteller, barer og restauranter
•    små kosmetiske engangsprodukter og toalettsaker som brukes i overnattingssektoren (f.eks. sjampoflasker eller bodylotionflasker)
•    veldig lette plastbæreposer (f.eks. de som tilbys i dagligvaremarkeder)

Resirkuleringsmål og påfyllingsforpliktelser

Forskriften setter nye bindende gjenvinningsmål for 2030 og veiledende mål for 2040. Målene varierer avhengig av hvilken type emballasje som brukes av økonomiske aktører (f.eks. bindende mål på 40 % for transport- og salgsemballasje og 10 % for flerpakningsemballasje).
I henhold til de nye reglene må takeaway-bedrifter tillate kunder å ta med sine egne beholdere for påfylling av kalde eller varme drikker eller tilberedt mat uten ekstra kostnad.

Videre prosess:

Forordningen skal på høring i Norge i løpet av 2025. Spekter kommer til å sende inn høringssvar, ta gjerne kontakt dersom du vil komme med innspill i den forbindelse.

Økodesignforordningen

Trådte i kraft i EU 18.juli 2024. Har mål om å fremme miljømessige bærekraftige og sirkulære produkter. Den omfatter nesten alle fysiske produkter med unntak av for eksempel matvarer og legemidler. Importør, forhandler og offentlig innkjøper er noen av de som blir omfattet. Det vil bli økodesignkrav til produkter i egne produktspesifikke regelverk (delegerte rettstrakter) for nesten alle kategorier av fysiske varer, herunder:

•    Forbedring av produkters holdbarhet, gjenbrukbarhet, oppgraderingsmuligheter og reparasjonsmuligheter
•    Forbedring av muligheten for produktvedlikehold og -renovering
•    Gjøre produkter mer energi- og ressurseffektive
•    Håndtering av stoffer som hemmer sirkularitet
•    Økning av resirkulerbart innhold
•    Mulighet for refabrikkering og materialgjenvinning
•    Fastsettelse av regler om CO2-fotavtrykk og miljøavtrykk
•    Begrensning av avfallsproduksjonen
•    Forbedring av tilgjengelighet for opplysninger om produkters bærekraft

Videre prosess:

I Første halvdel av 2025 vil EU kommisjonen vedta den første arbeidsplanen for forordningen om miljøvennlig design som fastsetter hvilke produkter som blir prioritert i det kommende året. Deretter vil utviklingen av produktregler begynne.
Forordningen iverksettes tentativt i 2025 i Norge 
Mer informasjon her: Ecodesign for Sustainable Products Regulation - European Commission

Forslag til forenklinger i bærekraftsrapportering (CSRD)

Forslagene fra EU-kommisjonen er en av flere såkalte «omnibus» pakker. Forslaget som nå foreligger, inneholder følgende når det gjelder Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD):
 
•    Mindre selskaper unntas: Bare store selskaper med over 1000 ansatte vil være underlagt bærekraftsrapporteringskrav. Dette fjerner rapporteringsplikten for mindre børsnoterte selskaper.
•    Færre detaljerte krav: EU planlegger å redusere antallet datapunkter som må rapporteres, spesielt for selskaper med lavere omsetning.
•    Valgfri rapportering for visse selskaper: Selskaper med mellom 1000 ansatte og en omsetning under 450 millioner euro kan velge en forenklet rapporteringsstandard. 
•    Ingen sektor-spesifikke standarder: Planer om å innføre spesifikke rapporteringskrav for enkelte sektorer droppes.
•    Forenkling rapportering på leverandører i verdikjeden: Selskaper skal ikke lenger være forpliktet til å hente inn detaljerte bærekraftsdata fra små og mellomstore leverandører i sine verdikjeder

Videre prosess:

•    For å unngå at selskaper må tilpasse seg regler som senere blir endret, foreslår Kommisjonen å utsette ikrafttredelsen av visse CSRD- og CSDDD-krav med to år. 
•    Andre bølge av rapportering (store selskaper med 1000+ ansatte) flyttes fra 2025 til 2027.
•    Tredje bølge (SMB-er på børs) som opprinnelig skulle rapportere fra 2026, får utsettelse til 2028 eller fjernes helt fra kravene.
•    Lovforslagene vil nå bli sendt til Europaparlamentet og Rådet for behandling og vedtak. Kommisjonen har lagt opp til en rask beslutningsprosess for å få gjennomført endringene så raskt som mulig.
•    Det er allerede lagt frem en egen lovpakke for å forsinke innføringen av visse krav i påvente av de mer omfattende endringene.
•    Det nevnes at EU-institusjonene oppfordres til å handle raskt for å gi selskaper tid til å tilpasse seg. 
 
Les mer om forslagene: Kommisjonen forenkler reglene om bærekraft og EU-investeringer