I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har det vært en debatt om den reelle veksten i sykehusenes budsjetter. Spekter har blant annet pekt på at regjeringens bevilgninger til sykehussektoren ikke kompenserer for den økte pris- og lønnsveksten sammenlignet med forutsetningene i statsbudsjettet for 2026. Begrunnelsen er at revidert nasjonalbudsjett anslo en prisvekst på 3,5 prosent, som sammen med en forventet lønnsvekst i tråd med frontfagsrammen på 4,4 prosent. Det vil innebære økte kostnader for helseforetakene på anslagsvis 1,7 milliarder kroner som ikke blir kompensert. 

I et innlegg i DN 10.8. gjengir leder i Overlegeforeningen Ståle Clementsen Spekters beregninger i en kommentar om budsjettet. I etterkant har professor Jon Magnussen stilt spørsmål om Spekters beregninger.  

– Utgangspunktet er at regjeringen i budsjettomtalen av helseforetakene i revidert nasjonalbudsjett ikke har redegjort for nye anslag for pris- og lønnsvekst, sier Stende.  

Spekter gjorde derfor egne beregninger, som er beskrevet til komitéen: 

«Spekters egne beregninger, basert på frontfagsrammen og Nasjonalbudsjettets oppdaterte KPI-anslag, tilsier ukompenserte merkostnader for helseforetakene på anslagsvis 1,7 milliarder kroner. Spekter understreker at dette er et anslag som bør etterprøves da det gjøres egne prisforutsetninger for helseforetakene, og mener det er nødvendig at regjeringen selv redegjør for de faktiske konsekvensene av økt pris- og lønnsvekst for helseforetakenes økonomi». 

I svar på budsjettspørsmål fra Høyre svarer Finansdepartementet at de ukompenserte kostnadene knyttet til pris- og lønnsvekst utgjør om lag 0,8 milliarder kroner. Dette var basert på økt lønnsvekstanslag og at prisvekstanslaget var økt fra 2,2 til 2,5 prosent, altså mindre enn KPI-anslaget, som ble økt fra 2,2 til 3,5 prosent. 

– Finansdepartementets svar viser dermed at det er en underdekning i budsjettet, men at størrelsen er ulik avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Spekter mener Finansdepartementets opplysninger og konsekvensene av dem burde vært omtalt i revidert nasjonalbudsjett. Dette ville lagt til rette for en bedre og mer opplyst debatt, forklarer Stende.

TBU anslår selv at realbevilgningen til spesialisthelsetjenesten fra 2025 til 2026 vil ligge 0,3 milliarder kroner under bevilgningen for 2025 når det tas hensyn til demografi. Når det gjelder bevilgningsveksten de siste ti år viser tallene fra TBU at realveksten i bevilgningene nokså nøyaktig tilsvarer kompensasjon for merkostnader til demografi.

– Standardforbedringer, som innføring av nye behandlingsmetoder og standardheving på utstyr, ikt og bygg, har sykehusene derfor måttet håndtere gjennom omstilling og effektivisering. Det er selvsagt Stortingets privilegium å ikke kompensere fullt ut for pris- og lønnsvekst. Det letter imidlertid det omstillingsarbeidet som ledere og tillitsvalgte da må gjennomføre om de folkevalgte klart kommuniserer sine prioriteringer, og fortrinnsvis også årsaken til dem, sier Stende.