Det vises til Dokument 8:33 S (2025-2026) Representantforslag om bedre hjertebehandling i Nord-Norge og Midt-Norge, der det fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen sikre et døgnkontinuerlig PCI-tilbud ved Nordlandssykehuset Bodø.
  2. Stortinget ber regjeringen sikre at PCI-tilbudet og fagmiljøet ved Universitetssykehuset Nord-Norge ivaretas og styrkes.
  3. Stortinget ber regjeringen sikre etablering av et PCI-senter ved Ålesund sjukehus.

Arbeidsgiverforeningen Spekter mener prinsipielt at medisinskfaglige vurderinger må ligge til grunn for beslutninger om organisering av tjenestetilbudet. Spekter vil advare mot at Stortinget fatter beslutninger om den detaljerte organiseringen av akuttbehandlingen av hjerteinfarkt.

Behandling av akutt hjerteinfarkt bygger på en tilnærming med en helhetlig behandlingskjede, hvor PCI-tilbudet er organisert i et begrenset antall sentra. Internasjonal statistikk fra OECD viser at dødeligheten av hjerteinfarkt i Norge er blant den aller laveste i verden, og det er ikke holdepunkt for å si at land som har vesentlig flere PCI-sentra, har bedre resultater enn Norge.

Bakgrunn

Diskusjon rundt PCI-tilbudet i Helse Nord og Helse Midt-Norge har pågått over mange år og vekker naturlig nok et sterkt engasjement.

Sykdomsbildet på dette området har endret seg mye de siste årene. Folkehelseinstituttet opplyste i april i år at dødeligheten av akutt hjerteinfarkt i 2024 var lavere enn noen gang. Antall dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer har gått kraftig ned over mange år. Behandlingsvolumet har følgelig gått ned og forventes fortsatt å gå ned i årene framover. Samtidig er det behov for et visst volum på de høyspesialiserte sentrene for å opprettholde kvalitet.

I styresak 119-2025 i Helse Nord RHF (behandlet 26. november) heter det:

«Antall PCI-behandlinger i regionen er hittil i 2025 redusert med ca. 10 % sammenliknet med samme periode i 2024. Man ser også fall i PCI-behandlinger i perioden 2022-2024 i regionen på 9 %. Som det framkommer av årsrapport fra Norsk Hjerteinfarktregister (2024) er det over tid en årlig reduksjon i antall hjerteinfarkt i Norge på 4 % og det forventes videre fall i årene framover.»

Administrerende direktør Marit Lind har i en kronikk begrunnet sitt syn i den nevnte styresaken. Hun påpeker her at årsrapporten fra Norsk hjerteinfarktregister viser at hjerteinfarktpasienter i Nord-Norge får behandlingsresultater helt på linje med det beste ellers i landet. Overlevelsen blant disse pasientene er lik eller noe bedre i Nord-Norge enn i Norge som helhet.

I en nettsak publisert av Helse Midt-Norge RHF 9. juli 2025 heter det:

«Pasienter behandlet for hjerteinfarkt i Midt-Norge har lik eller bedre overlevelse enn gjennomsnittet i Norge, og antall pasienter som er innlagt med hjerteinfarkt har sunket med rundt 40 prosent på ti år. Dette viser tall fra Norsk hjerteinfarktregister som ble offentliggjort i juni i år.»

Administrerende direktør Jan Frich uttaler at Norge er helt i verdenstoppen for overlevelse etter hjerteinfarkt, og resultatene fra det nasjonale kvalitetsregisteret vitner om at behandlingen som gis i Midt-Norge holder et høyt nivå.

Prosesser i de to regionene

Helse Midt-Norge

Administrerende direktør i Helse Midt-Norge Jan Frich varslet i nettsaken i juli at han ville nedsette en arbeidsgruppe som skal gjennomgå behandlingen av hjerteinfarkt i Midt-Norge. Arbeidsgruppen har representanter fra de tre helseforetakene i Midt-Norge og skal sammenstille og vurdere data om hjertebehandlingen fra prehospitale tjenester til sykehus. Arbeidsgruppen skal legge til grunn faglige standarder og vurdere tallmateriale fra registre som Hjerte- og karregisteret og Norsk hjerteinfarktregister og skal levere en rapport innen utgangen av 2025. Arbeidsgruppen vil få i oppdrag å vurdere eventuelle forskjeller i kvalitet og skal også peke på områder hvor det er potensial for forbedring. Han påpeker at tiden det tar før behandling gis er viktigere for de fleste pasienter enn behandlingsmetoden, og at vi må forstå hva som skal til for å kunne gi effektiv behandling enda raskere.

Helse Nord

Det ble opprettet et PCI-tilbud i Bodø i 2019, etablert som et dagtilbud mandag til fredag. Tilbudet ble evaluert av en ekstern ekspertgruppe som fremla rapport i april 2024: «Evaluering av invasivt kardiologitilbud i Helse Nord». Ekspertutvalget mente Helse Nord hadde følgende alternativer:

  1. Videreføre invasiv aktivitet ved NLSH i en velfungerende samarbeidsmodell hvor UNN har det overordnede faglige ansvaret for virksomheten også ved NLSH.

  2. Avvikle virksomheten i Bodø og igjen samle all invasiv kardiologi ved universitetssykehuset.

I konklusjonen fra utvalget heter det:

«Utvalget mener alternativ 1 er det Helse Nord primært bør gå for, men forutsetningen er da at det etableres en velfungerende samarbeidsmodell som anført ovenfor med UNN som overordnet faglig ansvarlig også for virksomheten ved NLSH. Hvis dette ikke er mulig, er det utvalgets anbefaling å avvikle virksomheten i Bodø. Kapasiteten vil fortsatt være tilstrekkelig. De langsiktige negative konsekvenser av dagens situasjon med manglende samarbeid mellom to små sentre for Helse Nords samlede kardiologitilbud, tillegges i denne sammenheng stor vekt.

Hvis styret i Helse Nord beslutter å videreføre invasiv aktivitet i Bodø, vil ekspertutvalget ikke anbefale at virksomheten der utvides til døgntilbud nå. Før dette eventuelt vurderes, må det foreligge en godt etablert samarbeidsmodell hvor ansvarsforhold, rutiner og retningslinjer er klart definert, omforent og praktisert.»

Styret i Helse Nord RHF besluttet å følge ekspertgruppens anbefaling. I styresak 84-2024 ble det besluttet å samle det faglige, organisatoriske og administrative ansvaret i ett senter, ved UNN. Senteret ble etablert med to driftssteder, et døgnkontinuerlig senter lokalisert ved UNN, og et dagtilbud ved Nordlandssykehuset. Styret ba også administrerende direktør om å legge fram en rapport om status for invasiv kardiologi i Helse nord innen utgangen av 2025.

UNN har nå lagt fram rapporten «Statusrapport for invasiv kardiologi i Helse Nord», som fulgte sak til styret i Helse Nord RHF 26. november. Her beskrives blant annet volumendringene og forventninger om ytterligere fall i volum. Operatørene i regionen har i dag færrest PCI-prosedyrer i landet. Ved døgndrift to steder vil det være behov for flere operatører for å kunne opprettholde et vaktsystem og volum blir ytterligere lavt pr. operatør. Vurderinger basert på resultater fra kvalitetsregistrene tilsier at pasientene har et godt behandlingstilbud. Det er per i dag ikke kapasitetsproblemer, og det er etablert et godt samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN om driften av virksomheten

I styresaken foreslår administrerende direktør at dagens organisering opprettholdes ut fra resultater som framkommer i rapporten og sett hen til den korte driftsperioden. Hun støtter det planlagte forbedringsarbeidet innen prehospital samhandling og kommunikasjon som er tenkt integrert med Trygg Akuttmedisin prosjektet. Administrerende direktør fant det ikke formålstjenlig å evaluere driftsmodellen nå, men foreslo at det skulle gjennomføres en ny statusoppdatering inklusiv evaluering senest innen tre år, med deltakelse fra alle de fire sykehusforetakene. Vurderinger og anbefalinger i saken er presentert i regionalt direktørmøte, og administrerende direktører i alle helseforetakene i regionen ga sin tilslutning til saken.

Styret fattet vedtak i saken i hovedsak i tråd med forslaget. Det ble imidlertid vedtatt at styret i september 2026, etter å ha fått presentert registerdata fra 2025, vil «ta stilling til tidspunkt for gjennomføring av evaluering. Evalueringen skal hensynta den nasjonale retningslinjen for behandling av hjerteinfarkt som skal utarbeides av Helsedirektoratet».

Fagmiljøene må gis tillit

Som nevnt innledningsvis er Spekters overordnede tilnærming at faglige vurderinger må ligge til grunn for beslutninger om organisering av tjenestetilbudet.

I supplerende tildelingsbrev nr. 7 til Helsedirektoratet fra Helse- og omsorgsdepartementet, datert 24. november 2025, er det gitt oppdrag om å utarbeide nasjonale retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt. Det vises her til at det ikke finnes noen nasjonal faglig retningslinje for behandling av hjerteinfarkt, og at Norge i dag støtter seg på faglige retningslinjer fra “European Society of Cardiology”. Det er derfor behov for å utvikle en retningslinje med anbefalinger tilpasset norske forhold, og som kan gi et godt faglig grunnlag som kan anvendes i hele landet. Følgende konkrete oppdrag gis:

«Helsedirektoratet skal utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for behandling av hjerteinfarkt. Helsedirektoratet må sørge for bred faglig involvering i arbeidet, herunder sørge for at pasient- og brukerorganisasjonene blir involvert i arbeidet. Økonomiske, administrative og personellmessige konsekvenser av anbefalinger skal synliggjøres.»

Over er det beskrevet både pågående og tidligere prosesser knyttet til utvikling av behandlingstilbudet til pasienter med hjerteinfarkt i Helse Nord og Helse Midt-Norge. Spekter mener det er avgjørende å gi fagmiljøene tillit, og det må legges til grunn at de løpende vurderer innhold i og organisering av tjenestetilbudet, basert på blant annet medisinsk og teknologisk utvikling og endringer i sykdomsbildet. Den nasjonale retningslinjen som nå skal utvikles vil som andre retningslinjer inngå i de vurderingene som gjøres.

Spekter vil advare mot at Stortinget fatter beslutninger om den detaljerte organiseringen av den typen tjenester det her er snakk om. Det foreligger her grundige medisinskfaglige vurderinger, som blir revurdert når utviklingen tilsier det, og disse bør legges til grunn