Arbeidsgiverforeningen Spekter takker for muligheten til å gi innspill til NOU 2025:5 Kvinners arbeidshelse.  Spekter organiserer virksomheter med viktige samfunnsoppdrag, blant annet helseforetakene som har en høy kvinneandel blant sine ansatte. Kvinners arbeidshelse har derfor stått på dagsorden til Spekter i flere år, og vi har vært representert i utvalget med vår utviklingsdirektør. 
Vi har valgt å gi innspill på noen utvalgte områder i utvalgets rapport: 

Mobilisering av arbeidskraft 

Sett i lys av framtidig mangel på arbeidskraft som særlig helsesektoren vil bli rammet av, støtter Spekter utvalgets innretning mot at å styrke kvinners arbeidshelse vil gi økt yrkesdeltakelse. Et arbeidsliv med målrettede tiltak for å kunne stå lenger i jobb, og som kan gi reelle mulighet for heltid, er avgjørende for å møte framtidens arbeidskraftbehov.  Hensiktsmessige arbeidstidsordninger er et godt eksempel på et slikt tiltak, jf. egen omtale. 

Arbeidstidsordninger som arbeidsmiljøfaktor som reduserer sykefravær 

Etter Spekters syns har det til nå vært lite nysgjerrighet rundt hvordan arbeidstidsordningene påvirker sykefraværet på arbeidsplassen. Det er derfor prisverdig at Kvinnearbeidshelseutvalget peker på det mulighetsrommet som finnes i å finne arbeidstidsordninger som kan bidra til bedre arbeidsmiljø og redusert sykefravær.  
Flere helseforetak prøver nå ut nye arbeidstidsordninger som blant annet 12,5 timers vakter. Resultatene så langt er gode. I Vestre Viken helseforetak gjennomførte man i 2023 og 2024 en del forsøk med slike vakter. Evalueringen utført av Oslo Economics* viste at 86 prosent av de som jobbet langvakter i forsøksperioden var fornøyde med turnusen, og flertallet opplever turnusen som positivt for fritid og hjemmesituasjon.  

Flertallet fortsatte også med langvakter gjennom neste turnusperiode. Ved en enhet ble sykefraværet redusert fra 9 prosent i januar 2023 til 2,5 prosent i desember 2024. Tilbakemeldingen viste også til at langvakter gir bedre oppfølging av pasientene.  

Arbeidet med å etablere nye arbeidstidsordninger påvirkes imidlertid av hvordan systemet for arbeidsplanlegging er regulert i arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven mangler i dag normalbestemmelser for turnusarbeid. Det gjør at arbeidsgiver blir avhengig av avtaler med tillitsvalgte for å ivareta ordinær drift. Det kan være avtaler om for eksempel gjennomsnittsberegning av arbeidstiden over flere uker. I prosessen med å etablere slike avtaler, stilles det fra enkelte fagforeningers side motkrav, for eksempel om mindre helgearbeid enn loven åpner for.  Det er godt dokumentert i flere offentlige utvalg at utfordringer med å dekke helgene, er en av hovedårsakene til at det er behov for deltidsstillinger, særlig i helsesektoren. I tilfellet med etablering av 12,5 timers vakter, stilles det gjerne krav om økonomisk kompensasjon eller andre forhold for å inngå avtalen.   

Arbeidstidsordninger blir dermed en forhandlingsarena hvor også andre forhold enn arbeidsmiljøfaktorer er tema. Det setter virksomhetene i en krevende situasjon, siden det ikke er normalbestemmelser i loven å falle tilbake på. Det gir arbeidsgiver lite handlingsrom. Dersom vi på sikt skal få arbeidstidsordninger som er bedre tilpasset den enkeltes behov og som samtidig ivaretar driftsbehovene, må arbeidsgiver ha siste ord når arbeidsplaner settes opp, jf. både Arbeidstidsutvalget og Helsepersonellkommisjonen som drøftet dette og foreslo tiltak. Det vil kunne bedre mulighetene til å inngå arbeidstidsordninger som faktisk reduserer sykefraværet. 

Sykefravær og kunnskapsgrunnlag   

Med et betydelig høyere sykefravær for kvinner enn for menn, understrekes behovet for konkrete, kunnskapsbaserte tiltak som har dokumentert effekt på sykefraværet. Spekter forutsetter at slike tiltak ikke må føre til økte byrder for arbeidsgiver uten at disse er hensiktsmessige og gir gevinster.  

For eksempel er det behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom arbeidstidsordninger, og sykefravær under norske forhold. Undersøkelser hentet fra land med andre arbeidsforhold gir nødvendigvis ikke god nok kunnskap for det norske arbeidslivet. Dette er pekt på i flere rapporter*. Myndighetene bør bidra til å sikre at kunnskapsgrunnlaget er relevant for norske forhold, slik at det ikke skapes usikkerhet rundt effektene av slike vakter.   

Forebygging og samarbeid  

Spekter ser verdien av at det forebyggende arbeidet innen kvinners arbeidshelse skjer gjennom partssamarbeid og veiledning. IA-avtalen inneholder flere områder som partene skal arbeide sammen om, blant annet bransjeprogrammene. I disse programmene legges det ned konkret innsats, gjennom både veiledning og praktisk støtte, blant annet inn mot kvinnedominerte sektorer som sykehus, sykehjem og barnehage. Et slikt samarbeid mellom partene og myndighetene er en riktig vei å gå, framfor å gi virksomhetene flere pålegg og detaljreguleringer knyttet til arbeidsmiljø og sykefravær.  

Oppsummert  

Kvinnearbeidshelseutvalget sin utredning danner et bredt og godt fundament for det videre arbeidet med kvinners arbeidshelse. De 47 foreslåtte tiltakene er relevante, og Spekter støtter i hovedsak opp om disse.  Et av tiltakene trekker vi særskilt fram, tiltak 6: Arbeidstidsordninger som fremmer helse og heltid.  

Spekter legger til grunn at flere former for arbeidstidsordninger kan ses på som helsefremmende, og særlig bruk av langvakter. Vi vil derfor at dette tiltaket får prioritet, der også endring av arbeidsmiljølovens bestemmelser må inngå.  

Spekter bidrar gjerne i det videre arbeidet med de ulike tiltakene.