Spekter har her oppsummert noen av de viktigste punktene i utvalgets innstilling. Artikkelen ble publisert 22.januar 2016 i forbindelse med offentliggjøringen av Arbeidstidsutvalgets rapport (NOU 2016:1).

Yttergrensene i arbeidstiden ligger fast

Utvalget foreslår ingen endringer i de ytre rammene for arbeidstid. Den ukentlige og daglige arbeidstiden er den samme. Det tillatte omfanget av søndagsarbeid er uforandret. De ansatte kan ikke ha kortere hviletid mellom to vakter enn man i dag kan avtale med tillitsvalgte. Grensene for overtidsarbeid er også urørt.

Arbeidsgiver får i noen grad mulighet til å fastsette arbeidsplaner

Utvalget foreslår at ledere i virksomheter som drives døgnet og uken rundt, skal kunne bestemme noe mer over hvordan arbeidstiden fordeles og plasseres. I dag er slike virksomheter avhengig av avtaler med tillitsvalgte om blant annet gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, herunder lengden på vakter samt lengden på hvileperioder mellom vakter, for å kunne utarbeide arbeidsplaner som ivaretar helt ordinære driftsbehov.

De tre mest vanlige avtalene som må inngås i dag er:
 

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden
  • Dette innebærer at arbeidstiden gjennomsnittsberegnes over en periode, slik at man jobber mer enn 38 timer én uke og mindre neste uke. (35,5 timer for de som er omfattet av tariffavtale – som i praksis er de aller fleste).
  • I dag kan man avtale opp til 54 timer en enkelt uke med tillitsvalgt, og opp til 48 timer med den enkelte arbeidstaker, for en periode på 8 uker. (Man må da ha tilsvarende lavere timetall de øvrige ukene, slik at det i snitt blir 38/35,5 timer pr uke).
  • Uten slik avtale kan arbeidsgiver i dag kun sette opp planer med 38 timer (35,5 timer for virksomheter med tariffavtale) pr uke.
  • Flertallet i Arbeidstidsutvalget foreslår at arbeidsgiver uten avtale kan gjennomsnittsberegne arbeidstiden opp til 48 timer pr uke, for en periode på 4 uker. Dette innebærer allikevel at samlet arbeidstid i løpet av 4 uker må være 38 timer (35,5 timer for virksomheter med tariffavtale).
     
Lengden på daglig arbeidstid
  • En annen avtale som mange pr i dag inngår med tillitsvalgte er knyttet til lengden på daglig arbeidstid, hvor arbeidsgiver, uten avtale slik det er i dag, kan sette opp vakter på 9 timer i en arbeidsplan. Med den enkelte arbeidstaker kan man avtale opp til 10 timer, og med tillitsvalgte opp til 12,5 timer (etter lovendring pr 1. juli 2015).
  • Flertallet i Arbeidstidsutvalget foreslår at arbeidsgiver kan sette opp vakter på 10 timer uten avtale i skift-/turnusvirksomheter. Dette innebærer at ordinære nattvakter på 10 timer kan gjennomføres helt uten avtale.
     
Friperioden mellom vakter
  • Ved behov for kortere friperiode enn 11 timer mellom to vakter, må det i dag inngås avtale om dette. Per i dag kan det avtales opphold ned til 8 timer mellom to vakter med tillitsvalgte.
  • Flertallet i Arbeidstidsutvalget foreslår at arbeidsgiver kan planlegge med en friperiode på 9 timer uten avtale med tillitsvalgte, dog slik at det settes et tak på antall tilfeller av kortere hvile for den enkelte arbeidstaker i løpet av en gitt periode (ikke spesifisert nærmere hva det er).
     

Konsekvenser av forslaget om arbeidsplaner:

Forslaget er vesentlig strammere enn rammene som gjelder for avtaler med tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker. Mange arbeidsgivere vil derfor fortsatt ha behov for avtaler med arbeidstakersiden.

Endringene rokker ikke ved arbeidstakernes lovfestede rett til medvirkning i utarbeidelse og drøfting av arbeidsplaner. Forslaget gir imidlertid arbeidsgiver innenfor de rammene som er lagt, mulighet til å etablere helt ordinære arbeidstidsordninger uten avtale med tillitsvalgt.

All den tid det er lederne som har ansvar for å sikre forsvarlig drift og har et lovpålagt ansvar for arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet – ikke fagforeningene - er det på tide at lederne også får siste ord når arbeidsplanene skal utarbeides. I praksis betyr dette også færre forhandlingsarenaer og dermed mye tid spart for mange virksomheter.

Arbeidstaker i delvis uavhengig stilling

Arbeidstidsutvalget foreslår å opprette en ny stillingskategori for de som har en «delvis uavhengig stilling». Ledere og andre med en særlig uavhengig stilling er i dag unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, mens alle andre arbeidstakere er fullt ut omfattet av alle arbeidstidsbestemmelsene.

Arbeidstidsutvalget mener det er behov for en ny kategori for arbeidstakere som har reell innflytelse over egen arbeidssituasjon, men i mindre grad enn ledere og arbeidstakere med særlig uavhengig stilling.

Utvalget foreslår at stillingskategorien «delvis uavhengige arbeidstakere» må avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og med følgende rammer for arbeidstid:

  • Samlet ukentlig arbeidstid (alminnelig arbeidstid pluss overtid) kan ikke overstige 48 timer i snitt over en periode på 16 uker.
  • Man skal ha minimum 8 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer.

Arbeidstidsutvalget forslår også at det skal nedfelles i arbeidsavtalen om man er unntatt fra arbeidstidsreglene på grunn av ledende eller særlig uavhengig stilling. I tillegg ønsker utvalget at vilkårene for unntak som følge av særlig uavhengig stilling skal presiseres.

Kvelds- og nattarbeid

I dag er alt arbeid mellom klokken 21 og 06 definert som nattarbeid, og er kun tillatt dersom arbeidets karakter gjør det nødvendig.

Arbeidstidsutvalget foreslår at det bør gis mulighet til å arbeide mellom klokken 21 og 23 uten at dette regnes som nattarbeid. Forutsetningen er at initiativet kommer fra arbeidstaker, og at det skjer etter avtale med arbeidsgiver.

Forslaget innebærer at man for eksempel kan gå to timer tidligere fra jobb, og ta disse timene igjen mellom klokka 21 og 23. Hviletiden før neste dags arbeid påbegynnes, må være 11 timer hvis ikke kortere hvileperiode er avtalt med tillitsvalgte.

Arbeidstidstutvalgets innstilling finner du under lenker på denne siden.