I årene frem mot 2030 ventes veksten i befolkningen i arbeidsdyktig alder å bli langt lavere enn tidligere, og fra 2030–2060 ventes veksten i disse aldersgruppen å stoppe helt opp. Kort sagt vil det bli færre arbeidstakere i tiårene fremover.

I tillegg ser vi at lengden på antall år den enkelte arbeidstaker står i yrkeslivet, hittil ikke har holdt tritt med utviklingen i levealder. Ergo øker antall år den enkelte er pensjonist i stedet for å være i jobb. I tillegg ser vi at flere unge bruker lengre tid på utdanning, slik at antall år i yrkeslivet også reduseres på den måten.   

Samtidig som tilgangen på arbeidskraft vil bli mindre framover, øker befolkningens forventninger, blant annet til flere og bedre velferdstilbud - som helst skal være tilgjengelig døgnet rundt.   

En aldrende befolkning vil øke behovet for tilgang til arbeidskraft fremover og samtidig påvirke utgiftene til alderspensjon i folketrygden. Etterspørselen etter offentlig finansierte helse- og omsorgstjenester vil øke. En aldrende befolkning, med stadig færre i arbeidsdyktig alder, vil dessuten begrense tilgangen på arbeidskraft både for privat og offentlig sektor, noe som igjen vil redusere vekstmulighetene særlig i arbeidsintensive næringer. 

Spekter mener at flere må jobbe heltid, og flere må stå lenger i jobb før de går av med pensjon. Vi må i tillegg finne tiltak som får de unge raskere gjennom utdanning og ut i arbeidslivet.

Spekter mener det er behov for å tilpasse arbeidslivets rammebetingelser og reguleringer for å klare å realisere fremtidens behov for arbeidskraft.