Spekter har avgitt sin skriftlige høringsuttalelse til «Fremtidens arbeidsliv» (NOU 2021:9) som ble overrakt statsråden før sommeren. Spekter deltok i utvalget sammen med de andre partene i arbeidslivet samt tre forskere. Utvalget ble ledet av advokat Jan Fougner. Fougnerutvalgets oppgave var å vurdere om utviklingen av alternative tilknytningsformer og måter å organisere virksomheter på gjør det nødvendig å endre arbeidsmiljøloven. Kristin Juliussen deltok i utvalget på vegne av Arbeidsgiverforeningen Spekter.   

Dagens arbeidsmiljølov er godt rustet til å møte nye tilknytningsformer i arbeidslivet

Spekters konklusjon i høringsuttalelsen er at arbeidsmiljøloven er tilstrekkelig robust og dynamisk til å møte den utviklingen vi så langt ser og kan forvente fremover.

Utvalget gjennomgikk en betydelig mengde forskning, statistikk og rettskildemateriale som blant annet viste at:

  • Andelen midlertidige ansettelser har sunket fra rundt 10 % i 2000 til 8 % i dag
  • Andelen innleie er stabilt lav 1,5 – 2%
  • Andelen selvstendige oppdragstakere har sunket fra 7 % i 2001 til 5 % i dag
  • 40 - 50% av midlertidig ansatte blir fast ansatt i løpet av ett år
  • Norge har den strengeste reguleringen av kortvarige tilknytningsformer i OECD
  • Plattformøkonomien har et beskjedent omfang i Norge
  • Når domstolene tar stilling til avgrensningsspørsmål, herunder arbeidsgiverbegrepet, arbeidstakerbegrepet, innleie vs. entreprise, HMS-ansvar og arbeidsgiveransvar generelt, anvendes et såkalt gjennomskjæringsprinsipp slik at realiteten legges til grunn for domsavgjørelsen. Dette er et godt egnet virkemiddel for å ramme useriøse aktørers omgåelse av lovverket
  • De sentrale begrepene i arbeidsmiljøloven har en generell utforming slik at domstolene kan sørge for en rettsutvikling i takt med samfunnsutviklingen

– Spekter mener på bakgrunn av disse funnene at utviklingen i arbeidslivet ikke utfordrer gjeldende lovgivning. Fast ansettelse er den helt dominerende tilknytningsformen, og ingen ting tyder på at dette vil endre seg, sier Juliussen.

Hun mener samtidig man må være varsom med å foreta lovendringer som skal foregripe en mulig framtidig utvikling.

– Dette gjelder ikke minst når gjeldende lovgivning er så vidt robust og dessuten fungerer som en buffer mot omgåelser. Forsøk på å gjøre lovverket mer pedagogisk ved utfylling av eksempler, kan ha motsatt effekt av det man ønsker ved at lovverket blir mer rigid og innlåsende, og mister det dynamiske preget som gir domstolene nødvendig handlingsrom for en rettsutvikling i takt med samfunnsutviklingen, advarer hun.

Spekter støtter mindretallets konklusjon om å bevare arbeidsmiljøloven slik den er

Utvalget delte seg gjennomgående i et mindretall, bestående av alle arbeidsgiversidens medlemmer, og et flertall. I høringen, som er i ferd med å avsluttes i disse dager, støtter Spekter mindretallets konklusjoner om å bevare loven slik den er. Flertallet på sin side foreslår et tosifret antall lovendringer.

Spekter tar i sitt høringssvar opp at flertallsforslagene er dårlig begrunnet og mangler konsekvensvurderinger.

– De mange og til dels inngripende lovendringsforslagene står på ingen måte i forhold til utvalgets eget kunnskapsgrunnlag. Utredningsinstruksen, som utvalget i mandatet var pålagt å følge, presiserer at «utredningen skal omfatte virkninger for enkeltpersoner, privat og offentlig næringsvirksomhet, statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og andre berørte». Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å omtale mulige samfunnsøkonomiske virkninger, men det må også foretas en utredning av konsekvensene på virksomhetsnivå. Her er vurderingene svært mangelfulle, slår Juliussen fast.

– For eksempel foreslås det at små virksomheter må opprette helt nye organer for medvirkning og at alle virksomheter innen konsern/foretaksgrupper må organisere omstillingsprosesser på nye og ressurskrevende måter. Hvordan dette konkret vil slå ut for den enkelte virksomhet, og om forslagene i tillegg kan ha utilsiktede virkninger, er ikke utredet, sier hun.

Spekter understreker i sitt høringssvar at et eventuelt videre arbeid med forslagene vil kreve grundige konsekvensvurderinger.