Grønt sykehus skyter fart

Det handler om avfallshåndtering, om energibruk, om flerbruksprodukter, reisevei for ansatte og pasienter, og bruken av miljøfarlige stoffer. Det handler om de store daglige gjøremålene – og de små. Det handler om det som skjer i toppledelsen – og på gulvet. Norske sykehus har fått et større og bredere samfunnsoppdrag: De skal være med i den store, grønne dugnaden som Norge har forpliktet seg til. Prosjektet har fått navnet «Grønt sykehus».

– Vi har kommet langt siden starten i 2008, sier Cecilie Daae, administrerende direktør i Helse Nord RHF. Hun har hatt stillingen i litt over to år, og var tidligere direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap.

– Nå legges det til rette for aktiviteter gjennom året som er viktig for å holde engasjementet oppe over tid. Vi har en årlig klimakonferanse, det er regionale møter med samarbeidsutvalget som er etablert mellom helseregionene, og det arrangeres webinarer. Miljø og bærekraft er med i alt vi gjør nå.

Hun sier at helseforetakene må framstille sitt klimaregnskap i en årlig rapport.

– I 2021 skjedde det mye. Felles nasjonale klimamål ble vedtatt av alle de fire helseforetakene, og samarbeidet mellom regionene er godt. Vi er opptatt av å være ambisiøse om å nå de nasjonale målene – og heller ligge foran enn bak.

Grønt sykehus er et samarbeid mellom de fire helseregionene om å få spesialisthelsetjenesten til å bidra i klima- og miljøkampen. Arbeidet tar utgangspunkt i FNs bærekraftmål, Paris-avtalen og regjeringens klimaplan, der målet er å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Globalt kommer omtrent 5 prosent av klimagassutslippene fra helsesektoren, og vestlige land slipper ut mest. I norsk offentlig sektor stammer ca. 33 prosent av utslippene fra sykehusdrift. De nasjonale målene er derfor å redusere utslipp fra norske sykehus med minst 50 prosent innen 2030.  I en samarbeidsavtale mellom regionene legges det opp til en rekke aktiviteter for å følge opp miljøarbeidet, i tillegg til å gjennomføre tiltak som kan redusere klimautslippet fra norske sykehus.

– Vi har dårlig tid og mye må skje fort, sier Daae. – Klima og bærekraft er med på alle nivåer og i all planlegging i spesialisthelsetjenesten nå. Når vi snakker om økonomi, handler det ikke lenger bare om penger. Men også om klimaregnskapet. 

De unge nyansatte har mye kompetanse om klima og miljø. De har en stor bevissthet om det å være en del av det store fellesskapet, som gjør at vi andre må skolere oss også. Som ansatte i helsesektoren blir vi mer bevisste på at vi må gjøre vår del – det er bra.

Helse Nord er det helseforetaket som har hatt størst utslipp de siste årene. Lengre pasienttransporter, gammel bygningsmasse, ventilasjonsanlegg og energisystemer er de største utfordringene. Energibehovet til oppvarming av bygg og til medisinteknisk utstyr står for 70 prosent av CO2-utslippet i Midt-Norge, viser Spesialisthelsetjenestens rapport for Samfunnsansvar. Et av de nasjonale målene for «Grønt sykehus» er å redusere det totale energiforbruket med 20 prosent innen 2030.

– Kanskje er det ikke hensiktsmessig å renovere gamle bygg, det er noe vi må få mer kunnskap om. Men energibruken i bygg er den største enkeltfaktoren i klimaregnskapet, ergo er det særdeles viktig å sørge for energiøkonomisering av bygg. Der ser vi et betydelig sparepotensial.

– Hva med andre tiltak?

– Vi skal kutte miljøskadelige stoffer med 75 prosent, vi skal velge flergangsprodukter framfor engangsprodukter, vi skal redusere transport og reiser der det er nødvendig – samtidig som vi ivaretar HMS-krav og pasientsikkerhet. Vi gjør også transporten mer klimavennlig, for eksempel ved å benytte el- og hybridbiler.

Hele klimaarbeidet vil kreve godt lederskap og tydelige prioriteringer for å holde «Grønt sykehus»-prosjektet på skinner, forteller Daae. Samtidig er miljømålene viktige for å være en attraktiv arbeidsgiver.

– Unge, flinke folk vil bidra i klimakampen, både leger, sykepleiere, helsearbeidere, samt administrativt og teknisk personell. Hvis vi skal være troverdige arbeidsgivere, må klimaarbeidet være høyt på agendaen. Helsetjenenesten er en stor samfunnsaktør, og vi vil bidra.

I samtaler med unge, nyansatte blir hun imponert, sier hun.

– De har mye kompetanse om klima og miljø. De har en stor bevissthet om det å være en del av det store fellesskapet, som gjør at vi andre må skolere oss også. Som ansatte i helsesektoren blir vi mer bevisste på at vi må gjøre vår del – det er bra.  

Helse Nord består av seks helseforetak og sysselsetter 18 000 årsverk. Daae sier at tillitsvalgte og ansatte er blitt godt involvert for å få gjennomført de endringene som kan gi betydelige utslippskutt.

– Vi oppfatter at ansatte og tillitsvalgte ønsker å bidra. Vi har sett et stort engasjement og en stor vilje til å få på plass løsninger. Vi har faglige dialogmøter om konkrete saker og det kommer flere gode forslag fra tillitsvalgte i ulike fora. Selv tiltak som kan virke enkle og innlysende, som det å bruke flergangs- framfor engangsprodukter, kan ha stor betydning. 

Til slutt skjer alt på gulvet, i den daglige driften. Der skal vi jobbe bærekraftig og smart på en måte som ivaretar ledere, ansatte, pasienter og pårørende på en god måte – der vi også får til mer.

Ansatte og ledere blir også kurset om klima- og miljømål, og får opplæring om hva målene betyr i den daglige driften.

– Dette er en stor oppgave for oss alle, men skal være med oss hele tiden.

– Hvordan koordineres hele bærekraftarbeidet fra de overordnede prosessene til de små detaljene?

– Det enkle svaret er at det nasjonale arbeidet med å kutte utslippene drypper ned i hver region, der alle faggrupper med ansatte og tillitsvalgte, ledsaget av en miljørådgiver, er forpliktet til å følge strategien. Det er ferdigstilt en miljøstrategi for hele regionen, avledet av de nasjonale målene, og følges opp av ledere på hver avdeling og til hver enkelt medarbeider.

Det skal være en gjennomgående tenkning fra øverste til nederste nivå, sier Daae.

– Til slutt skjer alt på gulvet, i den daglige driften. Der skal vi jobbe bærekraftig og smart på en måte som ivaretar ledere, ansatte, pasienter og pårørende på en god måte – der vi også får til mer.

Hun smiler.

– Og la meg legge til: Vi er veldig foroverlente og motiverte på dette området. Og det opplever jeg at kollegene i de andre helseforetakene er også.

– Er det blitt mer krevende å drive sykehus?

– Vi må forstå at det er vår egen fremtid det handler om, det er det viktigste. Arbeidet med klima og miljø må være en del av den daglige driften.

– Er det virkelig mulig å redusere utslippene fra norske sykehus med 50 prosent innen 2030?

– Vi kommer ingen vei hvis vi ikke har tydelige og hårete mål. Vi synes det er fint at de nasjonale målene er konkrete, da kan vi måle om vi er på rett vei. Jeg har stor tro på at ambisiøse mål er veien å gå, og at vi jobber for å levere deretter. En ting er sikkert: Gode intensjoner ikke nok.