I tillegg til den økonomiske politikken, arbeidslivs- og inntektspolitikken, er Spekter engasjert i sektorpolitikk for å påvirke medlemsvirksomhetenes rammebetingelser. I tillegg engasjerer vi oss på vegne av sentrale medlemsvirksomheter og sektorer som ligger utenfor denne hovedinndelingen. Eksempler på dette er barnehagesektoren, kraftsektoren, og virksomheter som er sektorpolitiske virkemidler. 

Samferdselssektoren

For å sikre et produktivt næringsliv, sysselsetting og velferd, er det avgjørende med moderne og effektive transporttjenester på egnet infrastruktur. Dette forutsetter at beslutninger om utvikling av tjenestetilbud og tilhørende infrastruktur er basert på en god markedsforståelse.

En effektiv samferdselssektor

Investeringer og etablering av ny infrastruktur tar lang tid og har lang levetid. Det er avgjørende at slike investeringer tar utgangspunkt i det framtidige transportbehovet. Hovedtrendene som påvirker transportsektoren i Norge framover er globalisering, digitalisering, klima, reduserte petroleumsinntekter, sentralisering og aldrende befolkning. Disse trendene gir seg igjen utslag i endringer i etterspørselen etter person- og godstransporttjenester. Skal sektoren lykkes, må den fange opp disse endringene, og tilpasse planlagt tjenestetilbud og infrastruktur til den nye etterspørselen.

Produktivitetskommisjonen viser at det er lite sammenheng mellom samfunnsnytte og prioriteringer av samferdselsprosjekter. Med beslutninger som i større grad er basert på behovene til virksomheter og befolkning, kan samfunnet få mer nytte ut av pengene som brukes til drift, vedlikehold og investeringer. Spekter mener det må bli større sammenheng mellom politiske målsetninger og politiske tiltak når det gjelder samferdselsområdet. Dagens sektororganisering av vei, tog, buss mv. kan gi barrierer for å vurdere samfunnsøkonomisk nytte helhetlig og finne den beste måten å løse det konkrete transportbehovet. 

Ny teknologi kan gi rimeligere og mer brukertilpassede løsninger, for eksempel gjennom bruk av autonome kjøretøy. Myndighetene må gjøre en sterkere nasjonal prioritering av hvilke prosjekter som igangsettes. De prosjektene som gir mest samfunnsnytte må prioriteres og i tillegg må planleggingen, prosjekteringen og byggingen effektiviseres.

Spekter mener derfor det bør innføres en handlingsregel for samfunnsøkonomisk nytte som skal bidra til at de prosjektene som gir mest tilbake til samfunnet prioriteres først. Videre må vedlikehold prioriteres fremfor nybygging på jernbanen, slik at vedlikeholdsetterslepet reduseres.

Spekter mener at Nasjonal transportplan (NTP) må være mer enn en statlig infrastrukturplan. NTP må fylle rollen som det grunnleggende dokumentet for utvikling av norsk samferdsel – en samferdselsplan som baserer seg på befolkningens og næringslivets transportbehov sammen med samfunnets ønskede region‐ og byutvikling. 

Spekter mener at NTP har blitt et viktigere verktøy for samferdselspolitikk og planlegging. Det er mer samarbeid om planlegging og prioritering på tvers av transportformer, og økt vekt på fagkunnskap om samfunnsnytte og prosjektvalg. Samtidig gir nyetablerte statlige utbyggingsselskap og infrastrukturforetak mer kraft og effektivitet i implementeringen av planen. For å bidra til at dette fortsetter, vil Spekter arbeide for økt forutsigbarhet i finansieringen og utvidet bruk av markedet i tjenesteleveransene.

For å oppnå raskere framdrift, større fleksibilitet i møte med ny teknologi, og mer kostnadseffektiv måloppnåelse, bør Stortinget i enda større grad styre i stort gjennom overordnede mål, rammer, tiltak og finansiering. 

Jevnt og forutsigbart volum på vedlikehold og investeringer er mer effektivt enn løft og skippertak. Slik kan man sikre en best mulig ressursutnyttelse av hver krone som brukes i sektoren, og sikre at kompetansen beholdes og utvikles i leverandørmarkedene.

Miljøvennlige byer og en kollektivtrafikk som fungerer

Norge opplever vekst i befolkningen, særlig i og rundt de store byene. Dette kombinert med økonomisk vekst, fører både til økt reiseaktivitet og økt godstransport. Før Koronapandemien så vi at rushtiden mange steder var preget av overbelastede veier og trengsel på buss, trikk, tog og bane. 

Koronasituasjonen har skapt store og akutte endringer i etterspørselen etter person- og godstransport, og det kan tenkes at dette vil medføre varige endringer i etterspørselen etter persontransporttjenester. Det kan for eksempel tenkes at rushtidstopper blir permanent noe utflatet, både grunnet varig endrede arbeidsvaner og gjennom offentlig styrte virkemidler (som rushtidsavgift). Disse endringene i etterspørsel kan ikke bare løses gjennom støtteordninger, men også gjennom å etablere rammebetingelser som gir operatørene større frihet til å utvikle fleksible løsninger og ta i bruk ny teknologi. Når mange bruker hjemmekontor, blir eksempelvis periodebillett mindre relevant, og markedet trenger mer attraktive prismodeller for kundene. Det kan også bli behov for å tilby kundene nye reisemåter, som er kollektive, men med færre mennesker i samme transport. Selvkjørende busser og bildeling kan være elementer i dette. 

Spekter mener derfor det må stimuleres til mer effektiv bruk av eksisterende infrastruktur og tjenestetilbud ved hjelp av prisdifferensiering og stimuleringstiltak. Myndighetene må gi operatørene fleksibilitet og rammer som gjør det mulig å utvikle nye konsepter og billettyper som er attraktive for de reisende, og som i større grad enn i dag kan absorbere store endringer i etterspørsel. Det bør også legges til rette for mer bruk av og større fleksibilitet for aktørene i arbeidet med tilrettelegging for mer fleksible transportløsninger (dør-til-dør, on demand, etc.) Videre er det viktig at rolledeling i jernbanesektoren gir operatørene tydelig kundeansvar og mulighet til å utvikle gode kundeløsninger.

Spekter vil arbeide for at det nasjonale transportplanarbeidet styrkes med en overordnet, langsiktig og forpliktende plan for utvikling av kollektivtrafikken, som i større grad reflekterer markedets behov for knutepunkter og sømløse reiser.  Ny teknologi vil endre forutsetningene for planen underveis, men en god plan styrker evnen til å tilpasse seg endringene på en vellykket måte.

Rask teknologiutvikling skaper usikkerhet og kan gi nye og bedre løsninger for de mindre volumsterke transportbehovene. Men noen store trafikkstrømmer kan man fortsatt være ganske trygge på at man vil ha i framtiden. Spekter mener at det må utvikles en langsiktig strategisk ruteplan integrert med en arealplanlegging som til sammen gjør at byer og kommuner kan redusere at folks behov for daglig bilbruk. Slike investeringer må ha langsiktig finansiering og gjennomføres på en rasjonell måte. Det krever tverrpolitisk oppslutning, og en organisering som ikke gjør utbyggingen avhengig av årlige budsjettvedtak. 

Jernbane som middel for effektiv og sikker godstransport

Jernbanen kan effektivisere og forbedre måloppnåelsen for godstransporten. Dette gjelder både klimamål, sikkerhetsmål og mål innen produktivitet og økonomi. Overføring av gods på bane er avgjørende for oppnåelse av godskundenes klimamål knyttet til Parisavtalen, da de ikke ser at utslippsfrie lastebiler ikke vil fases inn raskt nok til å gi tilstrekkelig store utslippskutt i tide.

Konkurransen fra en stadig mer kostnadseffektiv veitransport er imidlertid hard, og lønnsomheten til godsselskapene på jernbanen er under hardt press. Derfor vil det være viktig å unngå undergraving av ambisjonen om å flytte gods fra vei til bane når det gjøres endringer i rammebetingelsene for veitrafikken.

Spekter vil fortsette engasjementet for optimaliserte ruteplaner, effektivisert og økt jernbanevedlikehold og økt utbygging av mer markedstilpassede og samfunnsøkonomisk lønnsomme infrastrukturtiltak for godstrafikken på jernbanen. Fokuset vil særlig ligge på effektive tiltak for økte toglengder, som kan gi både økt kapasitet og inntjening i bransjen uten at man trenger å øke antallet togavganger tilsvarende.

Velfungerende markeder muliggjør et godt tilbud til næringsliv og befolkning

Det er viktig at beslutningene om utvikling av kollektivtrafikken og jernbanen baseres på et tydelig markedsbehov, slik at de gir nok nytte for befolkning og næringsliv. 

I tiden framover må investeringer i infrastruktur i større grad reflektere at flere bor i og rundt de store byene, og at teknologiutviklingen til en viss grad vil redefinere hva som er effektiv og miljøvennlig samferdsel. Den raske teknologiutviklingen skaper usikkerhet om prosjekter med dårlig lønnsomhet – særlig de som ligger langt fram i tid. Infrastrukturprosjekt som ligger et stykke fram i tid, bør vurderes på nytt, med kvalitetssikring av samfunnsnytten i lys av den teknologiske utviklingen innenfor digitalisering, automatisering, miljøteknologi og klimamål.

Spekter vil arbeide for en avklart rolle- og ansvarsdeling mellom staten og øvrige forvaltningsnivå, mellom de som bestiller offentlig finansierte transporttjenester og de ulike tilbyderne. Sømløse reiser for kundene forutsetter også tydelighet mellom aktørene i jernbanesektoren og bestillerne av annen kollektivtrafikk. Videre vil det være viktig å sikre bedre fremkommelighet og egnede holdeplasser for ekspressbusser ved å involvere bussaktørene tidlig i planleggingsprosesser.

Kultursektoren

Kunst, kultur og journalistikk er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og helt avgjørende for vårt demokrati og samfunn. Forutsetningen for dette er at kunsten og journalistikken er fri og styres på armlengdes avstand fra politikken.

Kunstneriske og kulturelle uttrykk er også grunnleggende forutsetninger for å vedlikeholde og utvikle samfunnskritikk og debattscener. Behovet for slik kritikk synes stadig økende i en verden der demokratiske verdier er under press og der populisme og innsnevring av individuelle rettigheter synes å få større oppslutning, også i den vestlige verden.

Klimaendringer, økte sosiale spenninger, globale hendelser og utfordringer knyttet til utenforskap bidrar til å understreke behovet for kunst og kultur som en samlende arena i samfunnet. Samtidig påvirker globalisering og digitalisering utformingen av og konsumet av kunst og kultur, og utfordrer etablerte forretningsmodeller.

Spekters kulturmedlemmer utgjør en vital infrastruktur av små og store kunst- og kulturvirksomheter over hele landet. Teatrene, orkestrene, Den Norske Opera & Ballett, museene og NRK er motorer for norsk kunst- og kulturliv og sørger for at det utvikles, produseres og formidles kunst, kultur og journalistikk av høy kvalitet over hele Norge. Disse institusjonene bidrar til å sikre kompetanse, profesjonalitet og fornyelse innen sine ulike fagfelt, og bidrar også med ressurser og kompetanse til mindre produksjonsmiljøer og kompanier.

Kulturinstitusjonene er de viktigste arbeidsgiverne for kunstnere og kulturarbeidere landet rundt, og de har også betydelige ringvirkninger for sysselsetting, turisme og næringsvirksomhet i sitt omland.

Koronapandemien

Kunst- og kulturlivet er av bransjene som er rammet absolutt hardest av koronapandemien. Dette var bransjen som måtte stenge helt ned, før den gradvise gjenåpningen kunne starte under strenge smittevernregimer og restriksjoner. Nå ser det ut til at vi går fra en første unntakstilstand til en ny normal, der smittefare vil måtte håndteres i lang tid fremover. Koronapandemien har vist hvor avgjørende det er med en sterk offentlig finansiering av kulturinstitusjoner landet rundt. Spekter er opptatt av at myndighetenes tiltak for å kompensere for pandemiens utslag blir mest mulig treffsikre, og at tiltakene også siktes inn mot pandemiens mulig langvarige virkninger.

Prioritere og styrke eksisterende infrastruktur

Spekter vil sammen med medlemmene jobbe for å øke politikernes forståelse for kulturinstitusjonenes samfunnsbidrag, slik at den eksisterende infrastrukturen vi har brukt tiår på å bygge opp prioriteres når offentlige kulturmidler skal fordeles. For en økonomi under økende press, er en slik prioritering effektiv i arbeidet med å opprettholde og styrke Norge som kulturnasjon.

Institusjonene er også avhengige av oppmerksomhet fra myndighetenes side om drift og vedlikehold av kulturbyggene over tid. Oslo Economics har på oppdrag fra Spekter undersøkt dette og konstaterer at vedlikeholdsetterslepet på eldre kulturbygg beløper seg til mellom seks og tretten milliarder kroner, avhengig av hvilket tidsspenn man legger til grunn. Spekter mener det er et klart behov for å styrke forvaltningen av infrastrukturen, og sikre at ansvaret og kostnadene ikke rammer kunstinnholdet eller formidlingen.

Institusjonene trenger forutsigbare rammevilkår

Kulturinstitusjonene må sikres forutsigbar offentlig finansiering gjennom en helhetlig nasjonal forvaltningsstruktur, som gjør dem i stand til å drive innovasjon og organisasjonsutvikling i takt med samfunnsutviklingen.

Den teknologiske utviklingen fører til endrede brukermønstre og publikumskrav på den ene siden, og endrede kompetansebehov og produksjonsvilkår på den andre. Utnyttelse av teknologiens muligheter er viktig for å fastholde institusjonenes relevans hos nye publikumsgrupper og generasjoner, og for å utvikle nye forretningsmodeller.

I tillegg fører digitaliseringen til at institusjonene i større grad konkurrerer i et globalt marked. Å hevde seg i denne konkurransen er viktig for å være attraktive arbeidsgivere for de beste kunstnerne, men også for å nå det norske publikummet som har internasjonalt innhold bare et klikk unna. Den globale konkurransen om kulturuttrykk favoriserer noen få store aktører. Denne tendensen vil forsterkes i årene fremover, og statens rolle som fremmer av økt mangfold og styrking av norske uttrykk kommer til å bli stadig viktigere. 

Våre medlemmer er viktige ambassadører for norsk kunst, språk og kultur i Norge, men også internasjonalt. Det er av stor betydning å sikre tidsmessige rammevilkår som ikke hindrer denne utviklingen.

Spekter mener det er helt avgjørende at det offentlige har et hovedansvar for finansieringen av kulturlivet i Norge samtidig som aktørene arbeider videre med å utnytte sitt potensial for egeninntekter. Spekter mener rammebetingelsene for økte private bidrag til kultursektoren bør styrkes. Spekter mener regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform er et lite målrettet tiltak. Dette flate kuttet rammer hardest hos de virksomhetene som allerede har effektivisert, og kan bli en sovepute der effektiviseringspotensialet er større.

Spekter mener det er et potensial både i lovverk og tariffavtaler, som med mer tidsmessige innretninger kan gi langt større effekt. For eksempel ville arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven gitt kulturinstitusjonene et større handlingsrom i å lage arbeidsplaner tilpasset driften, om den suppleres med Arbeidstidsutvalgets forslag om nye regler for skift/turnusarbeid.

For å sikre et enklere og mer helhetlig regelverk for kultursektoren, mener Spekter at det må innføres en avgiftsplikt med lav sats for scenekunst og musikk. Dette vil gi kultursektoren lavere administrative kostnader og regelverket blir mer oversiktlig og helhetlig. I tillegg unngår man at det oppstår konkurransemessige forskjeller mellom aktører som tilbyr tjenester til publikum i det samme markedet. Museene rapporterer om en klar arbeidsmessig forenkling etter at de kom inn under avgiftsplikten.

Spekter mener også scenekunstinstitusjonene bør sikre eierskap til åndsverk som produseres ved egen institusjon. Slikt eierskap vil føre til mer effektiv utnyttelse av institusjonenes ressurser, og lette arbeidet med digital formidling.

Helse- og omsorgssektoren

Helse og omsorg er et politikkområde med høyt og vedvarende engasjement fra mange parter.

Spekters helse- og omsorgspolitiske posisjoner er nært knyttet opp i velferdsstatens overordnede utfordringer. Arbeidsmarkedet vil ikke kunne levere det antall helsearbeidere som er nødvendig dersom dagens utviklingstrender føres videre. Selv om teknologiske og organisatoriske endringer kan effektivisere driften, vil utviklingen aktualisere en debatt om omfanget av det offentliges ansvar og hvilke forventninger et bærekraftig, offentlig finansiert helsevesen kan innfri.

Gapet mellom stigende forventninger til hva den offentlig finansierte helsetjenesten kan yte, dens kapasitet og bæreevne, blir altså stadig mer utfordrende. Debatten rundt dette må forventes å øke i styrke. Spekters utgangspunkt i en slik debatt vil være at tjenester og tiltak som kan forventes å gi store helsegevinster i forhold til ressursbruken i større grad bør prioriteres. Som ledd i dette mener Spekter det bør gjøres en helhetlig politisk gjennomgang av egenbetalingsordningene.

Organisering

Organiseringen av spesialisthelsetjenesten må bidra til å oppfylle nasjonale helsepolitiske mål. I tillegg kommer hensynet til politisk og økonomisk styring og kontroll, effektiv ressursutnyttelse, utvikling og omstillingsevne. og muligheter for medvirkning og innflytelse fra lokalsamfunn, pasienter og ansatte. Helseforetaksmodellen har vært gjenstand for gjentakende politisk debatt. Spekter mener helseforetaksmodellen har vist seg godt egnet til å nå helsepolitiske mål, og at den har gitt gode resultater i form av reduserte ventetider, redusert uønsket variasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, bedre kostnadskontroll, beredskap, innovasjon og tjenesteutvikling. Spekter vil arbeide for at helseforetaksmodellen videreføres og videreutvikles.

Kompetanse og arbeidsprosesser må tilpasses virksomhetenes behov

Arbeidslivspolitikken og helsepolitikken henger tett sammen. Utvikling av arbeidsprosesser basert på nye teknologiske løsninger, faglig utvikling og ny arbeidsmetodikk, kan lett komme i konflikt med utdanningssystemer, autorisasjoner og tariffavtaler.

Oppgaver og kompetansekrav til helsepersonell endres raskere enn før. Teknologiske endringer, tjenesteinnovasjon og mulighetene de skaper for mer kostnadseffektive og pasientvennlige løsninger kan gi store gevinster. Det forutsetter kompetanseutvikling og mulighet til å trekke nye grenser mellom oppgave- og ansvarsområder for ulike profesjonsgrupper der det er hensiktsmessig.

Innovasjoner på dette området må ta utgangspunkt i en helhetlig tilnærming til pasientbehov, til pasientens mulighet til å medvirke i egen behandling, til teknologi, arbeidsprosesser og produktivitet enn i dag. En sykehusdrift som er bedre tilpasset pasientenes behov, og i tillegg gir flest mulig hele, faste stillinger, mindre innleie og overtid, krever endringer i reglene for skift- og turnusarbeid i tråd med hva Arbeidstidsutvalget foreslo allerede i 2016. Spekter vil bruke sin posisjon i trepartssamarbeidet for å bidra til nødvendige endringer.

Kompetansebehovet i helsetjenesten er betydelig, og vil forsterkes ytterligere de kommende årene. Ansvaret for utdanning og kompetanseutvikling er i hovedsak delt mellom sykehusene og utdanningssektoren. Sykehusene har et stort offentlig oppdrag med å utdanne helsepersonell. De er også ansvarlige for at medarbeidernes kompetanse blir oppdatert og videreutviklet i takt med oppgavene som skal løses. Det er i dag en tett sammenheng mellom en del av tariffavtalene og aktivitetene knyttet til kompetanseutvikling.

Utdanningssektoren har en nøkkelrolle i grunn- og videreutdanningen av mange profesjonsgrupper. For en mer bærekraftig helsetjeneste og kompetanseutvikling, er det viktig at utdanningssektorens tilbud innenfor helse og omsorg bedre enn i dag i speiler tjenestens behov. I spesialisthelsetjenesten er det helseforetakene som kjenner kompetansebehovene best. Spekter mener det må etableres sterkere og mer forpliktende samarbeid mellom helseforetakene og utdanningssektoren for å sikre at kompetansen svarer til reelle behov.

Samspill mellom aktører og forvaltningsnivåer

Det er bred oppslutning om at Norge skal ha en sterk offentlig helse- og omsorgssektor tuftet på verdier som likhet, trygghet og kvalitet. Samfunnsansvar er fellesnevneren for Spekters medlemsvirksomheter som leverer tjenester innen helse, omsorg, barnehager og rehabilitering. Uansett om de er offentlige, ideelle eller kommersielle, er de alle opptatt av kvalitet, nytenkning og innovasjon, slik at de skal kunne levere bedre tjenester. De politiske debattene nasjonalt og lokalt, står derfor gjerne om virkemidlene. De siste årene har debatten handlet mer om hvem som skal, bør og kan levere velferdstjenester, fremfor hva innholdet i tjenestene skal være. Ofte blir posisjonene så fastlåste at det politiske handlingsrommet begrenses.

Spekter mener at Norges forutsetninger for å møte en utfordrende fremtid vil styrkes dersom vi evner å få til et klokt og konstruktivt samspill mellom offentlige, ideelle og private aktører som er seg sitt samfunnsansvar bevisst. Det bør derfor etterstrebes at vi fremover får til en formålstjenlig velferdsmiks hvor alle gode krefter tas i bruk,

Innenfor spesialisthelsetjenesten er det en relativt stabil andel av tjenestene som løses av private aktører. Erfaringene under pandemien, der vesentlige deler av kapasiteten i sykehusene måtte avsettes til intensivbehandling, har vist verdien av å ha flere aktører utenfor helseforetakene å spille på. Bidrag fra private og ideelle sykehus, rehabiliteringsvirksomheter og private laboratorier har hatt stor betydning. Innenfor kommunal tjenesteyting er private aktører tatt i bruk særlig når det gjelder tekniske tjenester, men også innen omsorg og barnehager. Bruk av private var en forutsetning for å nå målet om full barnehagedekning. Dette er et godt eksempel på en tverrpolitisk, pragmatisk tilnærming, der man tok i bruk både private og offentlige aktører. I enkelte kommuner er det nå lagt ideologiske begrensninger på bruk av private aktører.

Spekter vil arbeide for en velferdsmiks med større mangfold i helse- og omsorgssektoren for å fremme innovasjon, kunnskapsdeling og kvalitet. Det bør være en pragmatisk, og ikke ideologisk, tilnærming på dette området, slik at ressursene brukes best mulig og for å gi kvalitativt gode tjenester. Det finnes et større potensial for at flere tar i bruk private aktører for å yte omsorgstjenester i kommunene. Mange driver profesjonelt, med tariffavtaler og gode pensjonsløsninger for de ansatte, med tjenester av høy kvalitet- og brukertilfredshet.

For at velferdsstaten skal ha bærekraft, må flest mulig være i arbeid. Det er en positiv sammenheng mellom arbeid og folkehelse. Spekter vil støtte tiltak som samordner og forsterker samfunnets innsats for å styrke arbeidslinjen, blant annet gjennom arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Effektiv rehabilitering kan utsette eller hindre kostnadskrevende behandling i spesialisthelsetjenesten, og kan redusere behovet for pleie- og omsorgstjenester i kommunene. En større satsning på hele rehabiliteringsfeltet vil derfor være et bidrag til et samfunnsøkonomisk mer bærekraftig helsevesen.

Kunnskap og dokumentasjon av kostnadseffektivitet og samfunnsøkonomisk verdi ventes å bli tillagt større vekt i prioritering mellom helsetiltak fremover. Det er likevel et dilemma i denne sammenhengen at kunnskap og helseøkonomisk dokumentasjon mangler eller er svak for deler av helsetjenesten. Dette gjelder blant annet rehabilitering. Det finnes derfor en risiko for at slike tjenester ikke får nødvendig prioritering, selv om de godt kan være samfunnsøkonomisk lønnsomme. På denne bakgrunn har Oslo Economics i 2020 utarbeidet en rapport om samfunnsøkonomisk verdi av rehabilitering på oppdrag fra Spekter. Rapporten viser at spesialisert rehabilitering for den aktuelle pasientgruppen trolig er samfunnsøkonomisk lønnsom. En hovedkonklusjon i rapporten er at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag for rehabiliteringsfeltet. Spekter vil arbeide for at det helseøkonomiske kunnskapsgrunnlaget for spesialisert rehabilitering styrkes.

Samhandlingsreformen stilte krav til fornyelse av arbeidsprosesser og bedre samspill mellom helseforetakene og kommunehelsetjenesten. Gode og effektive pasientforløp ble satt på dagsorden, og avklaring av ansvar og roller er gitt større oppmerksomhet. Spekter mener kommunereformen er viktig, og bør fortsette, for å gi kraft og kompetanse i kommunene til å gjennomføre samhandlingsreformen. Den er også viktig for å sette den enkelte kommune i stand til å ta ansvar for framtidig vekst i helse- og omsorgssektoren.

Spekter tar også til orde for at samhandling om mer sammenhengende pasientforløp bør utvides til å omfatte andre aktører enn bare spesialist- og kommunehelsetjenesten. Tjenestene bør sees i større sammenheng enn de gjør i dag.

Innovasjon og tjenesteutvikling

Helsesektoren er preget av avansert teknologi og stadig ny kunnskap om medisinske metoder. Dette er et godt utgangspunkt for nødvendige innovasjoner. For å kunne dra nytte av ny teknologi er det nødvendig med innovasjon også når det gjelder organisering av arbeidsprosesser og nivådeling av oppgaver. Spekter mener derfor det er viktig å styrke omstillings- og innovasjonskompetansen på andre områder, i tillegg til det teknologiske og medisinskfaglige.

Digitaliseringer en sterk driver for den tjenesteutviklingen som må til for å gjøre fremtidens helsetjeneste bærekraftig. Ikke minst vil digitaliseringen styrke pasientens mulighet til å medvirke i egen behandling, og dermed være en aktiv partner som tilfører verdi i behandlingskjeden. Digitalisering og bruk av ny teknologi gjør det mulig å behandle og følge opp pasienter mer på deres premisser, med høy kvalitet, riktigere bruk av kompetanse og ressurser, styrkede muligheter for samhandling og kompetansedeling mellom tjenestenivåer enn rent stedbundne tjenester. Betydningen av ikke stedbundne tjenester må forventes å øke når en større andel av befolkningen bosetter seg sentralt. Uten tjenester som kan gis på avstand, kan det bli krevende å opprettholde et like godt tjenestetilbud i alle regioner.

Spekter mener det er viktig at finansieringssystemet for spesialisthelsetjenesten videreutvikles for best mulig å tilrettelegge for effektiviserende tjenesteutvikling og bruk av kostnadseffektiv teknologi.