I tillegg til den økonomiske politikken, arbeidslivs- og inntektspolitikken, er Spekter engasjert i sektorpolitikk for å påvirke medlemsvirksomhetenes rammebetingelser. Spekter engasjerer seg også på vegne av sentrale medlemsvirksomheter og sektorer som ligger utenfor denne hovedinndelingen. Eksempler på dette er barnehagesektoren, kraftsektoren, og virksomheter som er sektorpolitiske virkemidler.

Samferdselssektoren

For å sikre et produktivt og bærekraftig næringsliv, sysselsetting og velferd, er det avgjørende med moderne og effektive transporttjenester på egnet infrastruktur. Det er viktig at beslutningene om utvikling av infrastruktur og transporttilbud baseres på et tydelig markedsbehov, slik at de gir nok nytte for befolkning og næringsliv. Dette forutsetter at beslutninger om utvikling av tjenestetilbud og tilhørende infrastruktur er basert på en god markedsforståelse.

En effektiv samferdselssektor

For å oppnå raskere framdrift, større fleksibilitet i møte med ny teknologi, og mer kostnadseffektiv måloppnåelse, bør Stortinget i enda større grad styre i stort gjennom overordnede mål, rammer, tiltak og finansiering. Etater og foretak bør gjennomgående settes opp med porteføljestyring med tilhørende prioriteringsfullmakter og prioriteringsregler etter Nye Veier-modellen for å stimulere til effektiv ressursbruk og sikre at investeringer ikke tar midler fra nødvendig vedlikehold.

Alt av vedlikehold og utbygging er avhengig av tilgang på maskiner, arbeidskraft og kompetanse. Jevnt og forutsigbart volum på vedlikehold og investeringer er derfor mer effektivt enn løft og skippertak. Slik kan man sikre en best mulig ressursutnyttelse av hver krone som brukes i sektoren, og sikre at kompetansen beholdes og utvikles i leverandørmarkedene.

Investeringer og etablering av ny infrastruktur tar lang tid og har lang levetid. Det er avgjørende at slike investeringer tar utgangspunkt i det fremtidige transportbehovet. Hovedtrendene som påvirker transportsektoren i Norge fremover er grønn omstilling for å håndtere klima- og naturkrisen, mot en bakgrunn av redusert økonomisk handlingsrom, fortsatt digitalisering, sentralisering og aldrende befolkning. Disse trendene gir seg igjen utslag i endringer i etterspørselen etter person- og godstransporttjenester og infrastruktur. Skal sektoren lykkes, må den fange opp disse endringene, og tilpasse planlagt tjenestetilbud og infrastruktur til den nye etterspørselen.

Spekter mener at Nasjonal Transportplan (NTP) har blitt et viktigere verktøy for samferdselspolitikk og planlegging. Det er mer samarbeid om planlegging og prioritering på tvers av transportformer, og økt vekt på fagkunnskap om samfunnsnytte og prosjektvalg. Samtidig gir statlige utbyggingsselskap og infrastrukturforetak mer kraft og effektivitet i implementeringen av planen. For å bidra til at dette fortsetter, vil Spekter arbeide for økt forutsigbarhet i finansieringen, særlig av drift og vedlikehold, og for utvidet bruk av markedet i tjenesteleveransene.

Spekter mener at NTP må videreutvikles til å fylle rollen som det grunnleggende dokumentet for utvikling av norsk samferdsel – en samferdselsplan som baserer seg på befolkningens og næringslivets transportbehov sammen med samfunnets ønskede region‐ og byutvikling. Planen må handle om hvordan man ønsker at transporttilbudet skal være, ikke kun om infrastruktur.

Produktivitetskommisjonen viste at samfunnsnytte i liten grad er brukt til å prioritere mellom samferdselsprosjekter. Med beslutninger som i større grad er basert på behovene til virksomheter og befolkning, kan samfunnet få mer nytte ut av pengene som brukes til drift, vedlikehold og investeringer. Spekter mener det må bli større sammenheng mellom politiske målsetninger og politiske tiltak når det gjelder samferdselsområdet. Dagens sektororganisering mellom vei, tog, buss og luftfart i NTP, kan gi barrierer for å vurdere samfunnsøkonomisk nytte helhetlig og finne den beste måten å løse det konkrete transportbehovet.

Spekter mener det bør innføres en vedlikeholdsnøkkel som sier at staten i NTP-perioden 2025-36 skal bevilge like mye penger til vedlikehold av veier og jernbane som den bruker på nybygging. Det skal bidra til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og ruste infrastrukturen bedre mot ekstremvær. Innenfor det resterende handlingsrommet for investeringer, bør prosjektene som netto gir mest tilbake til samfunnet prioriteres først.

En kollektivtrafikk som fungerer

Koronapandemien har akselerert overgangen til digitale møter og annen digital samhandling i arbeidslivet, som igjen har gitt endringer i etterspørselen etter persontransporttjenester. Antallet forretningsreiser med fly er redusert. Bruken av tog, lokal kollektivtrafikk og privatbil er mer eller mindre tilbake på førpandemi-nivå, men særlig tog- og kollektivtrafikken for øvrig er preget av at veksten er forsinket sammenlignet med før pandemien. I denne situasjonen er det viktig å gi aktørene i kollektivtrafikken frihet og nødvendige rammebetingelser til å utvikle fleksible løsninger og ta i bruk ny teknologi, som sikrer omstilling til et økonomisk og miljømessig bærekraftig tilbud. Erfaring viser at politikere generelt bør konsentrere seg om god styring av overordnede mål og rammer for kollektivtrafikken, og være varsomme med å intervenere på detaljnivå når det gjelder takster og billettløsninger. Slik intervensjon gjør det erfaringsmessig vanskeligere for kollektivtrafikken å nå de trafikale mål politikerne selv har satt innenfor budsjettene som er tilgjengelig.

Spekter mener det må stimuleres til mer effektiv bruk av eksisterende infrastruktur og tjenestetilbud ved hjelp av prisdifferensiering og andre insentiver. Myndighetene må gi kollektivtrafikken fleksibilitet og rammer som gjør det mulig å bruke kollektivaktørenes markeds- og kundekunnskap til å bruke konsepter og billettyper som er attraktive for de reisende, som reduserer privatbiltrafikken og som i større grad enn i dag kan absorbere store endringer i etterspørsel. På jernbanen er det viktig at operatørene gis mulighet til å ta et tydelig kundeansvar og til å utvikle gode kundeløsninger.

Spekter vil arbeide for at det nasjonale transportplanarbeidet styrkes med en overordnet, langsiktig og forpliktende plan for utvikling av kollektivtrafikken, som i større grad reflekterer markedets behov for knutepunkter og sømløse reiser. Ny teknologi vil endre forutsetningene for planen underveis, men mye av de grunnleggende samfunnsfaktorene vil bestå, og en god plan styrker evnen til å tilpasse seg endringene på en vellykket måte.

Spekter mener at det bør utvikles en langsiktig strategisk ruteplan integrert med en arealplanlegging, som til sammen gjør at storbyområdene kan redusere folks behov for daglig bilbruk. Høykapasitets kollektivtrafikk er en nøkkel for utvikling av bærekraftige og høyproduktive byer. Slike investeringer må ha langsiktig finansiering og gjennomføres på en rasjonell måte. Det krever tverrpolitisk oppslutning, og en organisering som ikke gjør utbyggingen avhengig av årlige budsjettvedtak.

Effektiv, sikker og miljøvennlig godstransport

Godstransporten fortsetter å øke, samtidig som godstransportørenes kunder blir stadig mer bevisst på behovet for å redusere transportens miljøskader. Jernbanen har et stort nett som med høyst overkommelige investeringer kan effektivisere og forbedre måloppnåelsen for godstransporten gjennom økt transport av gods på den jernbanen vi allerede har. Dette vil gi gode resultat både for klimamål, trafikksikkerhetsmål og mål innen produktivitet og økonomi.

Overføring av gods fra vei til bane, og utrulling av infrastruktur for nullutslipp i veitransporten er avgjørende for oppnåelse av godskundenes klimamål knyttet til Parisavtalen. Løsningen er ikke enten vei-, bane eller sjøtransport, men en kombinasjon av disse tre konvertert til nullutslipp, for å gi kostnadseffektive og tilstrekkelig store utslippskutt i tide.

Spekter vil fortsette engasjementet for optimaliserte ruteplaner, effektivisert og økt jernbanevedlikehold, og økt utbygging av mer markedstilpassede og samfunnsøkonomisk lønnsomme infrastrukturtiltak for godstrafikken på jernbanen. Fokuset vil særlig ligge på effektive tiltak for økte toglengder, som kan gi både økt kapasitet og inntjening i bransjen uten at man trenger å øke antallet togavganger tilsvarende. Arbeidet med elektrifisering av resten av jernbanenettet må gå fortere enn det har gjort hittil.

Spekter mener virkemidlene for nullutslipps anleggsmaskiner og godstransport på vei må styrkes. Dette gjelder både varebiler og tungtransport. Det må bevilges mer penger til lade- og fylleinfrastruktur og gis mer støtte til kjøp av kjøretøy. Avgiftene på fossile kjøretøy og drivstoff må også økes for å styrke den relative lønnsomheten til nullutslippsløsningene.

Kultursektoren 

Kunst, kultur og journalistikk er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og helt avgjørende for vårt demokrati og samfunn. Forutsetningen for dette er at kunsten og journalistikken er fri, og styres på armlengdes avstand fra politikken. Kunstneriske og kulturelle uttrykk er også grunnleggende forutsetninger for å vedlikeholde og utvikle samfunnskritikk og debattscener. Behovet for slik kritikk synes stadig økende i en verden der demokratiske verdier er under press, og der populisme og innsnevring av individuelle rettigheter synes å få større oppslutning, også i den vestlige verden.

Klimaendringer, økte sosiale spenninger, globale hendelser og utfordringer knyttet til utenforskap bidrar til å understreke behovet for kunst og kultur som en samlende arena i samfunnet. Samtidig påvirker globalisering og digitalisering utformingen og konsumet av kunst og kultur, og utfordrer etablerte forretningsmodeller.

Spekters kulturmedlemmer utgjør en vital infrastruktur av små og store kunst- og kulturvirksomheter over hele landet. Teatrene, orkestrene, Den Norske Opera & Ballett, museene og konserthusene er motorer for norsk kunst- og kulturliv. De sørger for at det utvikles, produseres og formidles kunst, kultur og journalistikk av høy kvalitet over hele Norge. Disse institusjonene bidrar til å sikre kompetanse, profesjonalitet og fornyelse innen sine ulike fagfelt. De bidrar også med ressurser og kompetanse til mindre produksjonsmiljøer og kompanier.

Kulturinstitusjonene er de viktigste arbeidsgiverne for kunstnere og kulturarbeidere landet rundt, og de har også betydelige ringvirkninger for sysselsetting, turisme og næringsvirksomhet i sitt omland. 

Institusjonene trenger forutsigbare rammevilkår 

Spekter mener at kulturinstitusjonene må sikres forutsigbar offentlig finansiering gjennom en helhetlig nasjonal forvaltningsstruktur, som gjør dem i stand til å drive innovasjon og organisasjonsutvikling i takt med samfunnsutviklingen. Den offentlige rammefinansieringen er institusjonenes sikkerhet i omskiftelige tider. Det er av avgjørende betydning at rammene følger den generelle pris- og lønnsøkningen i samfunnet for at institusjonene skal kunne oppfylle sine samfunnsoppdrag, og bidra til kvalitetsmessig bevaring, utvikling og formidling.

Den teknologiske utviklingen fører til endrede brukermønstre og publikumskrav på den ene siden, og endrede kompetansebehov og produksjonsvilkår på den andre. Utnyttelse av teknologiens muligheter er viktig for å fastholde institusjonenes relevans hos nye publikumsgrupper og generasjoner, og for å utvikle nye forretningsmodeller. I tillegg fører digitaliseringen til at institusjonene i større grad konkurrerer i et globalt marked. Å hevde seg i denne konkurransen er viktig for å være attraktive arbeidsgivere for de beste kunstnerne, men også for å nå det norske publikummet som har internasjonalt innhold bare et klikk unna.

Den globale konkurransen om kulturuttrykk favoriserer noen få store aktører. Denne tendensen vil forsterkes i årene fremover, og statens rolle som fremmer av økt mangfold og styrking av norske kulturuttrykk kommer til å bli stadig viktigere.

Spekters medlemmer er viktige ambassadører for norsk kunst, språk og kultur i Norge, men også internasjonalt. Det er av stor betydning å sikre tidsmessige rammevilkår som ikke hindrer denne utviklingen.

En uavhengig og viktig allmennkringkaster

Et sunt og levende demokrati forutsetter et mangfold av uavhengige redaktørstyrte medier. NRK er statens fremste virkemiddel for å sikre hele befolkningen tilgang til et bredt ikke-kommersielt medietilbud med troverdige nyheter og informasjon, kultur og underholdning, uavhengig av geografisk bosted, inntekt og alder. NRKs oppdrag som allmennkringkaster er overordnet å styrke demokratiet, løfte og berike norsk og samisk språk og kultur samt gi kunnskap og forståelse for mangfoldet i det norske samfunnet.

Konkurransen fra sosiale medier og internasjonale medieplattformer, økningen av falske nyheter, desinformasjon og konspirasjonsteorier gjør at oppdraget er både viktigere og mer krevende enn noen gang tidligere. Skal NRK kunne løse oppdraget og bidra til en felles forståelse av norsk virkelighet, basert på reelle fakta, må befolkningen ha tillit til at NRK er uavhengig og troverdig. Rammene for NRKs virksomhet må derfor sikre foretaket uavhengighet, rom for innovasjon og utvikling samt økonomisk trygghet.

Prioritere og styrke eksisterende infrastruktur 

Spekter vil sammen med medlemmene jobbe for å øke politikernes forståelse for kulturinstitusjonenes samfunnsbidrag, slik at den eksisterende infrastrukturen vi har brukt tiår på å bygge opp prioriteres når offentlige kulturmidler skal fordeles. For en økonomi under økende press er en slik prioritering effektiv i arbeidet med å opprettholde og styrke Norge som kulturnasjon. 

Institusjonene er også avhengige av oppmerksomhet fra myndighetenes side om drift og vedlikehold av kulturbyggene over tid. Oslo Economics har på oppdrag fra Spekter undersøkt dette, og konstaterer at vedlikeholdsetterslepet på eldre kulturbygg er betydelig. Spekter mener det er et klart behov for å styrke forvaltningen av infrastrukturen, og sikre at ansvaret og kostnadene ikke rammer kunstinnholdet eller formidlingen.

Legge til rette for privat tilleggsfinansiering

Spekter mener det er helt avgjørende at det offentlige har et hovedansvar for finansieringen av kulturlivet i Norge. Samtidig er det viktig at aktørene arbeider videre med å utnytte sitt potensial for egeninntekter. Spekter mener rammebetingelsene for økte private bidrag til kultursektoren bør styrkes.

Effektiviseringspotensial i kultursektoren 

Kulturinstitusjonene har de siste årene blitt rammet av skrittvise kutt i de offentlige bevilgningene. Spekter mener dette er et lite målrettet tiltak for å sikre effektiv måloppnåelse. Dette flate kuttet rammer hardest hos de virksomhetene som allerede har effektivisert, og kan bli en sovepute der effektiviseringspotensialet er større. Oslo Economics gjorde i 2021 en gjennomgang av NRKs arbeid med effektivisering, på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Her påpeker de blant annet at rene budsjettkutt senker kostnadene, men at det også gir risiko for svekket måloppnåelse. Spekter mener det er et potensial både i lovverk og tariffavtaler, som med mer tidsmessige innretninger kan gi bedre ressursutnyttelse i institusjonene. Blant annet er det viktig at arbeidsmiljølovens bestemmelser ikke legger begrensninger for institusjonenes måloppnåelse om å sikre befolkningen innhold av høyest mulig kvalitet. For eksempel ville arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven gitt kulturinstitusjonene et større handlingsrom i å lage arbeidsplaner tilpasset driften, om den suppleres med Arbeidstidsutvalgets forslag om nye regler for skift-/turnusarbeid.

For å sikre et enklere og mer helhetlig regelverk for kultursektoren, mener Spekter at scenekunst og musikk må innlemmes i merverdiavgiftssystemet med lav sats, slik momsutvalget foreslo i 2008. Dette vil gi kultursektoren lavere administrative kostnader og regelverket blir mer oversiktlig og helhetlig. I tillegg unngår man at det oppstår konkurransemessige forskjeller mellom aktører som tilbyr tjenester til publikum i det samme markedet. Museene rapporterer om en klar arbeidsmessig forenkling etter at de kom inn under avgiftsplikten. Spekter mener også scenekunstinstitusjonene bør sikre eierskap til åndsverk som produseres ved egen institusjon. Slikt eierskap vil føre til mer effektiv utnyttelse av institusjonenes ressurser, og lette arbeidet med digital formidling.

Helse-­ og omsorgssektoren 

Helse og omsorg er et politikkområde med høyt og vedvarende engasjement fra mange parter. Spekters helse- og omsorgspolitiske posisjoner er nært knyttet opp til velferdsstatens overordnede utfordringer. Helsepersonellkommisjonen har vist at andelen av arbeidsstyrken som er ansatt i helse- og omsorgstjenestene ikke kan øke vesentlig fremover. Bemanningsutfordringer gjør seg allerede tydelig gjeldende, i visse regioner sterkere enn andre, men vil i stigende grad prege sektoren som helhet over hele landet. Selv om teknologiske og organisatoriske endringer kan effektivisere driften, vil utviklingen aktualisere en debatt om omfanget av det offentliges ansvar og hvilke forventninger et bærekraftig, offentlig finansiert helsetjeneste kan innfri. Det vil også aktualisere behovet for en fornyet diskusjon om arbeidstidsordningenes betydning for kvalitet og arbeidsmiljø, jf. tidligere omtale av behovet for nye arbeidslivsreguleringer.

Tydelige politiske prioriteringer er nødvendig for å sikre helsetjenestens bærekraft 

Gapet mellom stigende forventninger til hva den offentlig finansierte helsetjenesten kan yte, og dens kapasitet og bæreevne, blir stadig mer utfordrende. Debatten må forventes å øke i styrke. Den offentlig finansierte og styrte helsetjenestens bærekraft kan briste hvis myndigheter og politiske beslutningstakere ikke evner å gjøre gjennomtenkte prioriteringer og stå ved dem når de møter motstand. Dersom den offentlige helsetjenesten ikke makter å imøtekomme befolkningens behov, vil deler av befolkningen med kjøpekraft til det i større grad søke seg til privat finansierte behandlingstilbud. Det kan gi en uønsket utvikling, med større sosiale ulikheter i helse og en svekket oppslutning om en offentlig finansiert helsetjeneste.  

For å understøtte prioriteringene, bør sammenhengen mellom dokumentert nytte av behandlingstiltak, og takstene som de som yter tjenestene betales etter, styrkes. I tillegg til å forbedre finansieringssystemet slik at det gir insentiver til gode prioriteringer, er det viktig å unngå at det innføres nye rettigheter som ikke tar hensyn til behovet for prioritering av behandlingstilbud med dokumentert nytte. Helse- og samfunnsøkonomiske analyser er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for offentlige tiltak og reformer. For en god prioritering av personellressurser, bør bemanningsmessige konsekvenser inngå i vurderingsgrunnlaget før nye tiltak innføres. 

Spekter mener det må legges frem en prioriteringsmelding som kan gi et grunnlag for endringer i finansierings- og egenbetalingssystemet, slik at det i større grad understøtter vedtatte prioriteringskriterier. Meldingen bør også legge grunnlag for å fase ut tjenester med udokumentert effekt, redusere overbehandling, og for en kritisk vurdering før innføring av nye rettigheter når disse kan komme i konflikt med helsetjenestens praktisering av prioriteringskriteriene. 

Spekter mener de senere års innførte rettigheter bør evalueres, slik Helsepersonellkommisjonen har foreslått, for å få bedre innsikt i hvordan ny politikk henger sammen med økte personellbehov på dette området. 

Organisering 

Organiseringen av spesialisthelsetjenesten må bidra til å oppfylle nasjonale helsepolitiske mål. I tillegg kommer hensynet til politisk og økonomisk styring og kontroll, effektiv ressursutnyttelse, utvikling og omstillingsevne, og muligheter for medvirkning og innflytelse fra lokalsamfunn, pasienter og ansatte.

Spekter mener helseforetaksmodellen har vist seg godt egnet til å nå helsepolitiske mål, og at den har gitt gode resultater i form av reduserte ventetider, redusert uønsket variasjon, høyere kvalitet og pasientsikkerhet, bedre kostnadskontroll, innovasjon og tjenesteutvikling sammenlignet med situasjonen før modellen ble innført. En mer ustabil sikkerhetspolitisk situasjon, klimakrisen og risiko for nasjonale og internasjonale helsekriser stiller nye krav til beredskap, slik Totalberedskapskommisjonen har påpekt. Erfaringene fra pandemien viste at modellen også var godt rustet for å møte omfattende og langvarige kriser. Spekter vil arbeide for at helseforetaksmodellen videreføres og videreutvikles. 

Samarbeid om kompetanseutvikling

Oppgaver og kompetansekrav til helsepersonell endres raskere enn før. Teknologiske endringer og tjenesteinnovasjon åpner for mer kostnadseffektive og pasientvennlige løsninger, og kan gi store gevinster. Det forutsetter kompetanseutvikling, og mulighet til å trekke nye grenser mellom oppgave- og ansvarsområder for ulike profesjonsgrupper. 

Innovasjoner på dette området må i enda større grad ta utgangspunkt i en helhetlig tilnærming til pasientbehov, til pasientens mulighet til å medvirke i egen behandling, til teknologi, arbeidsprosesser og produktivitet enn slik det er i dag. Det er mulig å trekke lærdom fra måten andre sektorer og tjenesteområder har knyttet innovasjonsarbeidet tett til brukerne, og slik styrket deres deltakelse og rolle i tjenesten. Erfaringene fra utviklingen av brukerrettede, digitale bank- og reiselivstjenester lar seg ikke direkte overføre til helsetjenesten. De kan likevel være til inspirasjon i arbeidet med å involvere pasientene mer direkte i egen behandling. En sterkere involvering og mer aktiv medvirkning fra pasientene i behandlingen kan gi i tillegg til å gi effektivitetsgevinster, bidra til å styrke pasientenes mestring og helsekompetanse.

Ansvaret for utdanning og kompetanseutvikling er i hovedsak delt mellom sykehusene og utdanningssektoren. Sykehusene har ansvar for oppdatering og videreutvikling av medarbeidernes kompetanse, og det skjer for en stor del innen tariffavtalenes rammer. Utdanningssektoren har en nøkkelrolle i grunn- og videreutdanningen av mange profesjonsgrupper. Det er viktig at utdanningssektorens tilbud innenfor helse og omsorg bedre enn i dag speiler tjenestens behov. I spesialisthelsetjenesten er det helseforetakene som kjenner kompetansebehovene best. Spekter mener det må etableres sterkere og mer forpliktende samarbeid mellom helseforetakene og utdanningssektoren for å sikre at kompetansen svarer til reelle behov. 

Samspill mellom aktører 

Spekter mener helse- og omsorgstjenestene skal bygge på offentlig eierskap, finansiering og styring. Ideelle og kommersielle aktører har styrker og forutsetninger som gjør dem egnet til å bidra i et godt, helhetlig tjenestetilbud for brukere og pasienter. Slike aktørers bidrag, når forutsetningene ligger til rette for det, kan bidra til å styrke helse- og omsorgstjenestenes evne til å møte utfordringer tjenestene står i.

Staten og kommunene har ansvar og skal sørge for gode og likeverdige tjenester til befolkningen, og bør som en del av dette i større grad enn i dag gjøre strategiske avveininger av hvilke tjenester som bør gjøres i egen regi og hvilke som kan utføres av ideelle og kommersielle. Det forutsetter gode rammebetingelser for private og ideelle aktører og et fungerende hjemmemarked for produkter og tjenester fra slike tjenesteleverandører. I dette ligger blant annet at private og ideelle aktører behandles som strategiske samspillsaktører og at de reelt involveres i plan- og utviklingsarbeid. Med i bildet hører også at det legges til rette for anskaffelser som gir best mulig forutsigbarhet og som åpner for innovasjon og tjenesteutvikling.

Spekter vil arbeide for å styrke det offentliges anskaffelsesstrategier, med sikte på en bruk av tilgjengelige ressurser, offentlige, ideelle eller kommersielle, i tjenesteproduksjonen som gir best effektivitet, innovasjon, kunnskapsdeling og kvalitet, og for å styrke helse- og velferdstjenestenes beredskap. 

Styrket samhandling  

Samhandlingsreformen stilte krav til fornyelse av arbeidsprosesser og bedre samspill mellom helseforetakene og kommunehelsetjenesten. Gode og effektive pasientforløp ble satt på dagsorden, og avklaring av ansvar og roller er gitt større oppmerksomhet.   

Mangelfull samhandling gir uheldige utslag for behandlingen og behandlingsresultatene, men også effektivitetstap i bruken av helsetjenestens ressurser. 

Spekter mener det bør nedsettes et utvalg som får i oppgave å utrede om en mer helhetlig organisering enn i dag, eventuelt samlet på ett felles forvaltningsnivå, vil redusere forbruket av helsepersonell og gi bedre bruk av den samlede tilgjengelige kompetansen i helse- og omsorgstjenesten. Et slikt utvalg ble også foreslått av flertallet i Helsepersonellkommisjonen.

Spekter vil oppfordre regjeringen til å fremme tiltak som i større grad stimulerer til sømløse, effektive og faglig gode pasientforløp, bl.a. knyttet til finansiering og kompetanse, og klarere oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.  

Spekter mener en kommunereform er viktig for å gi kraft og kompetanse i kommunene til å gjennomføre samhandlingsreformen. Den er også viktig for å sette den enkelte kommune i stand til å ta ansvar for fremtidig vekst i helse- og omsorgssektoren. 

Helsefellesskap er etablert som en arena for samhandling og tjenesteutvikling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. I en videre utvikling av samhandlingsområdet bør det vurderes hvordan også andre relevante aktører kan involveres, i helsefellesskapene eller på andre måter som sikrer deres bidrag til en hensiktsmessig tjenesteutvikling.  Dette kan for eksempel gjelde NAV eller private leverandører av tjenester innen omsorg, rehabilitering og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 
Spekter tar til orde for at samhandling om mer sammenhengende pasientforløp bør utvides til å omfatte andre aktører enn bare spesialist- og kommunehelsetjenesten, deriblant NAV. Tjenestene bør sees i større sammenheng enn de gjør i dag.

Rehabilitering

Høy sysselsetting er avgjørende for velferdsstatens bærekraft, og rehabilitering kan bidra til det. I tillegg til å bidra til gjenopprettet arbeidsevne hos pasienter og slik utløse mer arbeidskraft, kan effektiv rehabilitering utsette eller hindre ressurs- og kostnadskrevende behandling i spesialisthelsetjenesten. God rehabilitering kan også redusere behovet for pleie- og omsorgstjenester i kommunene. En satsing på hele rehabiliteringsfeltet kan derfor sees som del av en sekundærforebyggende strategi, og være et bidrag til en samfunnsøkonomisk mer bærekraftig helsetjeneste. Spekter vil arbeide for at det helseøkonomiske kunnskapsgrunnlaget for spesialisert rehabilitering styrkes. 

Spekter mener det bør gjøres avgrensede forsøk med forløpsfinansiering for utvalgte pasientgrupper i rehabiliteringsforløp. Det kan gi ny kunnskap om hvordan finansieringssystemet kan bidra til bedre og mer sømløse forløp. 

Innovasjon og tjenesteutvikling  

Helsesektoren er preget av avansert teknologi og stadig ny kunnskap om medisinske metoder. Dette er et godt utgangspunkt for nødvendige innovasjoner. For å kunne dra nytte av ny teknologi er det nødvendig med innovasjon også når det gjelder organisering av arbeidsprosesser og nivådeling av oppgaver. Spekter mener derfor det er viktig å styrke omstillings- og innovasjonskompetansen på andre områder, i tillegg til det teknologiske og medisinskfaglige.  

Digitalisering er en sterk driver for den tjenesteutviklingen som må til for å gjøre fremtidens helsetjeneste bærekraftig. Ikke minst vil digitaliseringen styrke pasientens mulighet til å medvirke i egen behandling, og dermed være en aktiv partner som tilfører verdi i behandlingskjeden. Erfaringer fra flere samfunnssektorer viser at brukerne, og for helsetjenestens del pasientene, har en viktig rolle å spille og kan gi stor kraft i innovasjonsarbeidet.

Digitalisering og bruk av ny teknologi gjør det mulig å behandle og følge opp pasienter mer på deres premisser, med høy kvalitet, riktigere bruk av kompetanse og ressurser, og styrkede muligheter for samhandling og kompetansedeling mellom tjenestenivåer enn rent stedbundne tjenester. Betydningen av ikke stedbundne tjenester må forventes å øke når en større andel av befolkningen bosetter seg sentralt. Uten tjenester som kan gis på avstand, kan det bli krevende å opprettholde et like godt tjenestetilbud i alle regioner.  

Spekter mener det er viktig at finansieringssystemet for spesialisthelsetjenesten videreutvikles for best mulig å tilrettelegge for effektiviserende tjenesteutvikling, og bruk av kostnadseffektiv teknologi.