Utover omstillinger som følge av at vi skal begrense utslipp som skaper klimaendringene, vil klimaendringene i seg selv representere en utfordring for samfunnet. Menneskeskapte klimaendringer og tiltak for utslippsreduksjon og klimatilpasning, vil påvirke vårt samfunn og arbeidsliv stadig mer.

Omstillingsbehovet vil påvirke alle samfunnssektorer i større eller mindre grad. Alle sektorer vil måtte bidra til kraftig reduserte utslipp, og må i tillegg tilpasse seg et klima med høyere temperaturer og mer ekstremt vær. Mulighetene for næringsliv særlig innen fornybar energi og elektrifisering og innen ressurs- og energieffektivitet er sterkt økende, mens mulighetene innen fossil energi vil bli sterkt redusert. For å tilpasse seg dette, er det behov for endrede prioriteringer innen utdanningssektoren, FoU, investeringer, samfunns- og arealplanlegging, skatte- og avgiftssystemet, offentlige reguleringer og virkemiddelordninger.

Tiltak for utslippskutt og klimatilpasning medfører omstilling til ny teknologi og driftsrutiner i mange virksomheter. Omstillingen innebærer også muligheter i form av blant annet reduserte driftskostnader og økt konkurransekraft i markedet og i arbeidet med å tiltrekke seg kompetanse. Samtidig kan det bli krevende å sikre finansiering av nødvendige investeringer, og å integrere virksomhetenes egne klimatiltak med de øvrige omstillings- og utviklingsaktivitetene. 

Spekter mener at bærekraftige løsninger må tilstrebes både i innkjøp av varer og tjenester, samt i tjenesteproduksjonen.

Spekter vil ha økt samvirke mellom ny teknologi, digitalisering og klimaforbedrende tiltak. Det trengs en raskere implementering, og derfor også økt innsats for rådgivning og innovasjon innen disse områdene.

Stortinget har vedtatt lovreguleringer og ambisiøse mål for overgang til nullutslippsløsninger og fornybar energi. Flere av Spekters medlemmer har allerede redusert utslippene fra sin virksomhet betydelig. De har mål som fortsatt gjør dem til spydspisser i dette arbeidet, ofte knyttet til Parisavtalen og de tilhørende utslippsmålene mot år 2030. Spekter vil arbeide for endringer i rammebetingelsene, slik at det blir mulig for medlemmene å nå sine klimamål fram mot 2030 og videre.

Støtteordningene både til utvikling og implementering av nullutslippsløsninger, fornybar energi og infrastruktur for dette må utvides, og finansieringen må økes. Avgiftene må justeres opp på klimaskadelige utslipp og ned for klimavennlige løsninger, slik at den relative lønnsomheten for sistnevnte styrkes. Der det settes mål i tildelings- og oppdragsbrev, må det følge med finansiering og fullmakter som gjør det mulig å nå klimamålene.

Spekter organiserer viktige infrastrukturaktører, både på byggherre- og utførersiden. Disse er viktige i utbygging og tilpasning av ny og eksisterende infrastruktur til et lavutslippssamfunn hvor man samtidig har økt risiko for klimarelaterte skader. Spekter vil ha økt innsats for klimatilpasning både i strategiske overordnede planprosesser og i de konkrete planer og prosesser.

Omstillingen til et lavutslippssamfunn innebærer økt fornybar kraftproduksjon og økt strømforbruk. Samtidig vil den elektriske energien brukes på nye og smartere måter. Innsatsen for utbygging av kraftnett og digital infrastruktur for økt og mer distribuert produksjon av fornybar energi må økes, parallelt med en omfattende innføring av elektriske kjøretøy og smarte bygg. På andre områder finnes allerede klimavennlig teknologi, og utslippskutt er allerede gjennomført. Disse må forsvares og opprettholdes. Eksempelvis holder godstrafikk på bane om lag 900 vogntog om dagen borte fra veiene. I tillegg til økt trafikksikkerhet og reduserte lokal luftforurensing, gir dette en klimaeffekt på omtrent 160.000 tonn CO2-ekvivalenter i året i unngåtte utslipp.