Bærum sykehus, 29. august 2023: Flere ansatte samler seg i spenning. Som det første helseforetaket i Norge skal Vestre Viken ta i bruk et nytt revolusjonerende verktøy: Kunstig intelligens (KI) i bildediagnostikk. 

– Ikke alle trodde at det ville fungere, men etter kort tid var vi overbevist: Dette vil bidra til å gi en bedre pasientflyt og arbeidshverdag, sier Wesley Caple, klinikkdirektør for medisinsk diagnostikk i Vestre Viken helseforetak siden 2017.

Gevinstene var raskt tydelige: KI-applikasjonen leser og analyserer bilder i et rasende tempo og med stor presisjon. To år etter oppstarten er dette resultatene i Vestre Viken HF, som har et opptaksområde for 500 000 pasienter i Bærum, Drammen, Hallingdal, Kongsberg og Ringerike:

• 40 000 undersøkelser analyseres ved hjelp av KI per år.
• Ventetiden er kuttet med totalt 300 dager per år.
• 10 000 pasienter per år slipper å vente på resultatet og kan sendes hjem.
• 6000 legekonsultasjoner er frigitt til andre pasienter per år.

Nå har flere sykehus verden rundt, for eksempel i Singapore, og Mayo Clinic i Minnesota, tatt kontakt og spurt hvordan de lykkes. Og Vestre Viken inviteres til store radiologikongresser for å fortelle om erfaringene.

– Det handler ikke om teknologien i seg selv, men hvordan du matcher teknologi og fagfolk. Det er en avgjørende del av suksessen. Å støtte fagfolkene, utforske mulighetsrommet på en trygg måte, og å endre på arbeidsprosesser er det viktigste for å oppnå gevinstene av ny teknologi, sier Caple.

Svaret blir klart på under to minutter. Sånn var det ikke før.

Vi har sett prognosene: Færre kommer inn i arbeidsmarkedet og vi blir flere eldre. Om 20 år vil det være 2,5 pensjonister per arbeidstaker, ifølge Statistisk sentralbyrå, og sykehusene må håndtere mange flere pasienter uten å få tilgang på flere hender.

Med andre ord: Problemene står i kø for helse-Norge. Men det gjør også mulighetene.

– Vi må tenke nytt for å møte fremtiden. Det vil bli en økende etterspørsel etter avansert diagnostikk og andre helsetjenester. Da må vår endringsdyktighet styrkes, slik at vi kan endre oss i et tempo som er i takt med utfordringene som kommer. Det er vi i gang med, sier Caple.

Etter implementeringen av KI på alle Vestre Vikens sykehus, har også andre helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst fulgt etter og tatt i bruk KI i klinisk drift. I Vestre Viken vokser KI-ambisjonene, og i sammen med andre helseforetak i Helse Sør-Øst planlegger de å ta i bruk KI-applikasjoner også innenfor kreft-, MS- og slagdiagnostikk.

– Teknologi og KI gir betydelig hjelp til våre fagfolk for å få hodet over vannet og gi en bedre helsetjeneste til våre pasienter. Nå er vi i full gang med å teste og implementere KI for røntgen av lunger, og dersom løsningene er så gode som antatt, vil de raskt kunne benyttes ved andre sykehus – både i og utenfor Helse Sør-Øst, sier Caple.

Han tar oss med gjennom korridorene på Bærum sykehus, der KI-frakturapplikasjonen ble tatt i bruk første gang. På en skjerm ser vi hvor raskt og enkelt det fungerer. Svaret blir klart på under to minutter. Sånn var det ikke før.

– Dette er bare starten. KI vil påvirke nesten alle arbeidsformer om ikke lenge, for eksempel klinisk patologi, turnus- og bemanningsplanlegging, operasjonsplanlegging, journalskriving, og mye mer.

– Er det KI som skal redde helsevesenet fra kollaps?

–  Vi tror smart bruk av moderne teknologi vil være en avgjørende faktor, og KI er naturligvis en del av dette. Det gjør at helsepersonell kan håndtere fremtidens behov og få frigjort tid der den trengs mest. KI har et stort potensial i å hjelpe fagfolk med de “enklere oppgavene” og ta unna det store volumet – den effekten ser vi nå. For pasientene kan det bety en tidligere diagnose og en bedre behandling.

– Hva er viktig å tenke på når man innfører ny teknologi?

– Den største feilen man kan gjøre, er å implementere ny teknologi uten å tenke på hvordan man skal endre måte å jobbe på. Ny teknologi kan innebære en betydelig endring av arbeidsprosesser som et fagmiljø må være klar for. Da er det viktig å ha med folkene dine fra starten.

– Er vårt helsevesen gode på dette i dag? 

– Vi er på vei, men tradisjonelt sett er vi gode på drift og høy behandlingskvalitet til pasientene, men vi er mindre gode på å løfte blikket og være i forkant av utfordringer som kommer. Vi bruker ikke nok tid til å planlegge for de som skal fylle sykehuset om fem til ti år. Det må vi gjøre nå. Sykehusene må levere nye arbeidsformer i et mye høyere tempo enn før.

 

Vi må tørre å ta mer risiko enn vi er vant med. Og den største risikoen er å ikke gjøre noen ting. Da endrer vi oss ikke.

Caple er enig med sjefen for Oslo Universitetssykehus, Bjørn Atle Lein Bjørnbeth, som mener at vi trenger å profesjonalisere ledelse i helsevesenet. 

– De neste årene vil mye handle om strategisk fremtidsrettet ledelse, samt endringsledelse. I dag har vi ledere på alle nivå som kjemper for å få driften til å gå rundt, men det kan føles som en uendelig oppgave. Det er få steder som er mer komplekse og uforutsigbare i driften enn et sykehus. For at helsepersonell skal få et godt arbeidsmiljø og ikke bli utbrent, må vi organisere oss annerledes. Vi må hjelpe våre ledere med kompetansebygging i rollene, inkludert endringsledelse. 

Med kortere ventetid og bedre arbeidsflyt, er atmosfæren merkbart annerledes i Vestre Viken, sier Caple.

– Det har snudd veldig! Vi tiltrekker oss fagfolk som kjenner til KI-prosjektene og som synes dette er spennende å jobbe med. Våre fagfolk er svært engasjerte og vil utforske mulighetene enda mer. Men vi har fortsatt en vei å gå. Vi jobber kontinuerlig med å hjelpe dem med å få en bedre arbeidshverdag der de har tid til både pasienter og faglig utvikling. Det haster, ettersom det kommer en stor bølge av pasienter de neste årene.

– Det er det sykehusene rigger seg for nå, mange flere pasienter?

– Ja, det er akkurat det som vil skje. Jeg tror vi skal håndtere det på en god måte, men da må vi ta i bruk teknologi og kombinere det med god ledelse som støtter opp om endringene. Det er løsningen for å redde norsk helsevesen. God ledelse er å lytte til fagfolkene, og legge til rette for å utforske mulighetene som finnes og justere arbeidsflyten.

– Hvor stor er risikoen for at KI-applikasjonene tar feil?

–  Alle våre KI-løsninger går igjennom en omfattende validering og test i forkant for å kvalitetssikre og undersøke om løsningen er så god som antatt. Slike valideringer avdekker også eventuelle områder vi må være obs på. Selv om vår erfaring så langt viser svært gode resultater, kan KI ta feil, akkurat som mennesker. Derfor må den faglige ekspertisen også være med på å ta vurderingene.

I april 2025 var både helseministeren og digitaliseringsministeren på besøk på Bærum sykehus for å bevitne de nye KI-applikasjonene og arbeidet som gjøres ved Vestre Viken. Der ble de tatt imot av Caple og klinikkdirektør ved Bærum sykehus, Trine Olsen.

– Begge statsrådene var svært opptatt av hvordan helsevesenet kan forbedres, og hvordan teknologien kan håndtere pasienttrykket. Digitaliseringsministeren la vekt på at vi må få til en implementering hvor koblingen mellom teknologi og fagfolk er god. Det er ikke bare å innføre teknologi og tro at alt er bra. Fagfolkene må selv bidra til utviklingen og forme den nye arbeidsprosessen. Det er kanskje den mest tidkrevende delen av jobben, men også den viktigste for å få til gevinster for dem og pasientene.

– Hvordan skaper man engasjement med implementering av ny teknologi? 

– Du begynner med å spørre fagfolkene: «Hva trenger dere?» Initiativ nedenfra skaper mye bedre engasjement enn initiativ ovenfra. Det høres kanskje ut som en selvfølge, men vi bommer iblant på dette. Det er ufattelig mange eksempler i helsevesenet på gigaprosjekter som skal innføres som standarder i flere regioner. Og flere år senere, langt bak skjema og langt over budsjett, skal systemet implementeres og det er allerede utdatert. Da er gevinsten lik null.  

Han ser opp.

– Store regionale eller nasjonale løsninger er på noen områder veldig fornuftig, men vi må også anerkjenne at det på en del andre områder er langt mer nyttig å ha en nedenfra-og-opp-utvikling, og deretter brette det ut – særlig nå som KI er i så rask utvikling. Det er en ganske annerledes måte å implementere teknologi på enn vi er vant til, men jeg er veldig imponert av hvordan Helse Sør-Øst RHF støtter opp om konseptet og legger til rette for å lykkes.

Vi er midt i et paradigmeskifte på helseteknologi, og nytenkning må bli mer enn bare et ord, sier Caple.

– Vi må tørre å ta mer risiko enn vi er vant med. Og den største risikoen er å ikke gjøre noen ting. Da endrer vi oss ikke.

– Mer risiko?

– Vi kan teste ut og validere teknologiske løsninger, men vi kan ikke forvente at alt er perfekt i første fase. Vi må våge å ta den delen som fungerer i bruk så lenge det er gevinster å hente for fagfolk og pasienter, og jobbe videre med det resterende. Utviklingen skjer i høyt tempo, og da må vi holde følge. De siste to årene har vi vært gode på det, og det vil bidra enormt til å håndtere de utfordringer som kommer.

– Er det spennende å være leder for dette nå?

Et smil bretter seg ut.

– Det er fantastisk spennende! Og litt skummelt. Vi ser hvordan de nye mulighetene utvikler oss som arbeidsplass – og vår lederkultur. Alle våre fagfolk blir endringsagenter som sørger for at vi tar de stegene som gjør oss bedre.

– Vi ser nå et kvantesprang i sykehusenes teknologiske utvikling?

– Definitivt, ja. Det er helt nødvendig, for vi har ikke så god tid lenger.

– Hvor langt fremme vil norske sykehus være på KI-verktøy om fem år?

– Da har den digitale transformasjonen kommet enda lenger. Ledelseskulturen er bedre egnet til rask implementering av nye arbeidsformer – støttet av teknologi. Og vi har tatt i bruk KI på mange flere områder, noen vi ikke en gang har tenkt på i dag.

Mens vi fortsetter ned korridorene, sier Caple:

– Én ting er jeg uansett overbevist om: Riktig og smart bruk av teknologi vil, i kombinasjon med vårt dyktige helsepersonell, gi oss et svært godt helsevesen også i fremtiden. Et helsevesen som er blant de beste i verden.