Arendal 12. august 2025: Arendal bader i sol, og Arendalsuka bader i mennesker, debatter og arrangementer. I løpet av fire dager fylles sørlandsbyen med 190 000 deltakere og 2309 arrangementer fordelt på 188 lokasjoner.

Et av arrangementene foregår i Bankgårdens sidelokaler der Spekter og Ruter har gått sammen om temaet: «Hvordan kan norsk offentlig sektor kapitalisere på sine digitale løsninger?» Premisset er påstanden om at Norge sjelden lykkes med å eksportere sine offentlige digitaltjenester til et internasjonalt marked.

– Hvorfor lykkes vi ikke? sier Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen til Spektermagasinet.

Det er 20 minutter før arrangementet skal starte.

– Vi er langt fremme med innovasjon og digitalisering, og vi burde kunne eksportere de løsningene og få noe igjen for den innovasjonen vi gjør i det offentlige. Det handler om å gripe mulighetene.

Snart skal Reitan Jenssen, som også er styreleder i Arbeidsgiverforeningen Spekter, møte andre ledere i offentlige virksomheter til diskusjon: Eva Camerer, divisjonsdirektør for eksport i Innovasjon Norge. Rune Simensen, direktør for teknologi og digitalisering i Helse Sør-Øst. Og Kristine Aasen, kommunikasjonsdirektør i Brønnøysundregistrene.

I del to av arrangementet skal de politiske tungvekterne svare for seg: Frps Terje Søviknes, Høyres Heidi Nordby Lunde og Aps digitaliseringsminister Karianne Tung.

Klokken passerer 1530. Diskusjonen kan begynne.

Flere offentlige virksomheter har vist stor innovasjonsevne de siste årene. Som Spekter-sjef Anne-Kari Bratten sier i innledningen av arrangementet: Norge har tradisjonelt vært kjennetegnet av høy omstillingstakt og høy produktivitetsvekst. Mye skyldes at vi har tatt i bruk ny teknoloigi og har klart å omstille arbeidskraften. Det er gode nyheter for innbyggerne, som får bedre og enklere tjenester.

Få eksempler er bedre enn Ruter, som trekkes fram som et forbilde for Europas kollektivselskaper. Aktører fra hele verden kommer til Oslo for å lære av Ruters smarte system. Men å kjøpe Ruters løsninger er ikke enkelt. Dagens reguleringer hindrer offentlige virksomheter i å eksportere, mener Reitan Jenssen.

– Men våre franske kolleger, som har det samme EU-regelverket som oss, er en stor eksportør av kompetanse og teknologi. De har altså funnet en vei gjennom regelverket. Og vi har kunder som vil kjøpe våre løsninger, sier Reitan Jenssen.

Han fortsetter:

– Det er ingen motsetning mellom å skape gode offentlige tjenester og et godt offentlig-privat samarbeid. Det jeg snakker om er et offentlig-privat samarbeid 2.0. De verdiene som det offentlige genererer, kan gi inntekter som bidrar til å finansiere velferdsstaten vår.

Lokalet er fullt når arrangementet starter. Noen står i døren, andre kikker gjennom vinduene. Reitan Jenssen fortsetter med lurt smil.

– Under Arendalsuka er ikke vi en virksomhet som går mellom fugleredene til partiene og «skal ha, skal ha». Vi skal gi. Men det får vi ikke lov til av politikerne. Våre eiere er redde for at eksport av gode offentlige løsninger ikke er en del av samfunnsoppdraget.

Alt teknologi kan avlaste oss med, gjør at vi kan kanalisere knapp arbeidskraft dit vi fortsatt trenger mennesker i oppgaveløsningen.

Anne-Kari Bratten, adm.dir., Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Rune Simensen i Helse Sør-Øst, som bruker ca. 2 milliarder kroner i året på digitalisering, peker på at helseforetakene har gode innovasjonspartnerskap med næringslivet. Men han påpeker at prosessene er «tunge» og at det er for mange innovasjonsbarrierer i dagens regelverk.

– Offentlige ledere er nok litt redde for å gjøre feil, og da blir de kanskje mer feige. Vi må våge å ta litt risiko, men da trenger vi backing fra politikerne, sier Simensen.

Mikrofonen overlates til Eva Camerer i Innovasjon Norge, selskapet som blant skal bidra til norsk eksport.

– Vi har fantastisk mange selskaper i Norge på gründernivå. Og jeg er enig i at vi har en sterk offentlig sektor som egentlig får for lite skryt for å være framoverlent og digitale. Men i samarbeidet mellom det offentlige og det private ligger det en del hindringer på begge sider av bordet. Noe handler om regelverket, men også om hvordan man praktiserer det. Det er for vanskelig å rigge seg sånn at du kan tilby dine løsninger på en lovlig måte.

– Hvem må ta initiativet her? spør Spekters ordstyrer Terje Svabø.

– Det må komme fra offentlig sektor. Men jeg tror mange private bedrifter opplever at det kan være vanskelig å ha det offentlige som kunde, svarer Camerer.

Den digitale nyvinningen i det offentlige har potensiale til å skape inntekter også på andre måter, påpeker Kristine Aasen i Brønnøysundregistrene.

– Vi kan bli bedre på en samordning av offentlig innovasjon så ulike offentlige aktører ikke sitter hver for seg og utvikler like løsninger. AS Norge burde ta initiativ til mer innovasjonspartnerskap. Og så kan Bernt og Ruter etablere et eget selskap som de eksporterer løsningene sine fra. Det er gjort tidligere, så den muligheten finnes, sier hun.

Reitan Jenssen: – Vi må sørge for at verdiene som det offentlige genererer, også kommer tilbake til det offentlige. Jeg kunne ha solgt våre produkter mange ganger. Og da kunne vi skapt enda bedre tjenester. Og vi kunne bidratt til å tette det enorme finansieringsgapet som velferdsstaten er i ferd med å skape. Er du ikke enig, Eva?

Camerer: – Jo. Får vi vekst i det offentlige, kommer de pengene tilbake til velferdsstaten. Det er et viktig poeng. Når forsvar og helse skal dominere statsbudsjettene framover, bør vi også ha en plan for hvordan vi kan kapitalisere på mulighetene for å bygge næringsliv, hjemmemarked og eksportbedrifter.

Ordstyrer Svabø spør Reitan Jenssen om han har et ønske til digitaliseringsministeren, som sitter på første rad. Ruter-sjefen er tydelig:

– Sett muligheten for eksport på dagsorden. Grip muligheten. Skap helter i det offentlige.

 

De digitale fellesløsningen vi har utviklet, som ID-portalen og registrene våre, sparer offentlig sektor for nær 1 milliard kroner.

 

Karianne Tung, digitaliserings- og forvaltningsminister.

Akt to: Det er på tide å slippe til makta. Karianne Tung (Ap), Terje Søviknes (Frp) og Heidi Nordby Lunde (H) entrer scenen. Digitaliseringsminister Tung får ordet først:

– Vi blir eldre og det fødes færre barn, samtidig skal vi omstille oss. Da er vi nødt til å bruke digitalisering og innovasjon som et verktøy både i offentlig sektor og i næringslivet. Til spørsmålet: Hvordan skal offentlig sektor kapitalisere på digitale løsninger? For det første: Det gjør vi i dag. De digitale fellesløsningene vi har utviklet, som ID-porten og registrene våre, sparer offentlig sektor for nær 1 milliard kroner.

Hun nevner digitalt dødsbo som et ferskt eksempel. Selv om vi fremdeles skal dø i den fysiske verden, skal etterlatte slippe den papirmølla etter avdøde som lenge har vært praksis.

– Den effektiviseringen kan gi oss en innsparing på 600 millioner kroner i årene framover. Pengene er én ting, forenklingen er vel så viktig. Det gjør hverdagen enklere for næringslivet, offentlige virksomheter og innbyggerne.

Tung fortsetter med et prinsipielt spørsmål:

– Skal offentlig sektor tjene penger på å eksportere innovasjon? Det er jeg ikke sikker på. Men: Vi kan dele løsningene med andre land som henger etter. Der kan Norge ta en ledende rolle. Nye Altinn er bygd med åpen kildekode, og vi jobber hardt for å spre effektene av digitaliseringen. Men løsningene må også passe de ulike landene og deres behov.

Svabø: – Hva synes du, Søviknes? Skal det offentlige tjene penger på innovasjon?

Søviknes: – I Frp har vi aldri vært redde for å tjene penger. Men før denne debatten tenkte jeg: «Hvorfor skal vi politikere mene noe om dette? Kan ikke Ruter og dets styre finne ut av dette selv?» Just do it, var det første som slo meg.

Søviknes er ordfører i Bjørnafjorden kommune. Gjennom et prosjekt i regi av Kommunenes sentralforbund er han med å styrke digitaliseringen i alle landets 357 kommuner.

– Utover det å skape gode tjenester for fellesskapet, bør offentlige virksomheter som har skapt gode konsepter med kommersiell verdi kunne kapitalisere på det. Det er for dumt hvis regelverket hindrer oss i å få inn inntekter til fellesskapet på den måten.

Høyres Heidi Nordby Lunde minner oss om at Norge faktisk scorer svakt på de fleste innovasjonsindekser.

– Vi er redde for å ta risiko, og særlig i offentlig sektor der det bevilges penger som skal brukes riktig. Alt skal gjøres skikkelig og ordentlig, ellers får du en smekk på fingrene og i verste fall fyken. Frykten for å gjøre feil er en stor barriere for at offentlige virksomheter tenker utenfor boksen, sier hun.

Når det gjelder dagens tema, sier Nordby Lunde:

– De gangene offentlig sektor utvikler løsninger som er kommersielt attraktive, som i Ruters tilfelle, bør det utnyttes. Men vi må samtidig ha en annen tanke: Vil det fortrenge privat sektors muligheter til å gjøre det samme?

Tung avslutter seansen med å peke på at et offentlig-privat samarbeid er avgjørende for å øke digitaliseringstakten, og forteller om hvordan St. Olavs Hospital, et av landets største helseforetak, utviklet verdens første 3D-ultralydlab i samarbeid med det private helseteknologiselskapet GE Vingmed.

– Den tankegangen må vi åpne opp for. Innovasjon er ikke enten ovenfra og ned eller nedenfra og opp. Det er begge deler. Og vi må treffe den planken for å lykkes, sier Tung.

En time er unnagjort og debatten avsluttes. Reitan Jenssen finner sekken sin og skal videre til neste arrangement. Om diskusjonen gjorde han klokere?

– Vi snakket oss litt bort fra temaet. Det er kanskje noe av problemet, at vi ikke tenker som andre land om dette, sier han til Spektermagasinet.

– Andre land er mer på ballen for å kapitalisere på offentlige løsninger?

– Ja, andre er mer bevisste på at offentlige virksomheter også skal tenke kommersielt. Mens i Norge er det dessverre for mye kladd og granbar under eksport-skiene.