– Vi er dårlig forberedt
Norge er milevis unna å ha en god nok totalberedskap, ifølge Harald Sunde, lederen av Totalberedskapskommisjonen. Dette mener han må på plass.
– Da vi på det siste kommisjonsmøtet gikk gjennom manuset, og så på virkemidlene, konsekvensene og gjorde opp status, gikk det et sukk gjennom rommet.
Harald Sunde, leder av Totalberedskapskommisjonen, forteller om maidagen i 2023 da han så blikkene hos de 15 øvrige kommisjonsmedlemmene.
– Da innså vi at nå er det alvor. Nå er vi nødt til å gjøre noe – for dette går ikke lenger. Forsvarskommisjonen hadde kommet fram til det samme i sin rapport, som bare forsterket bildet, sier han.
På veggen bak ham henger et bilde av en stridsvogn. På en annen vegg er det innrammet en kongelig resolusjon fra 1949 om hva som kreves av militære ved et væpnet angrep på Norge.
– Vi i kommisjonen var lettere rystet over at det står så dårlig til med totalberedskapen i Norge.
Noen uker senere lå den ferske 440-siders rapporten på bordet. Tittelen ga seg selv: «Nå er det alvor».
41 år i Forsvarets tjeneste. General i den norske Hæren. Forsvarssjef fra 2009 til 2013. Tildelt St. Olavs orden med stjerne av Kongen. Harald Sunde har viet sitt liv til å holde Norge trygt.
I flere år mente han at en totalberedskapsplan var tvingende nødvendig, for verden forandret seg raskt og Norge hadde ikke hatt en beredskapskommisjon siden Sårbarhetsutvalget på 1990-tallet. Som medlem av Senterpartiet var han med på å fremme et forslag om en beredskapskommisjon for Stortinget to ganger, men ble nedstemt.
Det endret seg da regjeringen Støre tiltrådte, og i januar 2022 – en måned før Russland invaderte Ukraina – ble det avgjort: Den nasjonale beredskapen må analyseres, og det må fremmes forslag til hvordan samfunnets samlede ressurser kan innrettes «for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap i Norge». Mandatet til å lede kommisjonen ble gitt til general Sunde.
– Jeg var glad for å bli spurt, for beredskap er et tema jeg har engasjert meg i lenge. Beredskap har tidligere handlet om at sivilsamfunnet og det militære må støtte hverandre i et felles forsvar, men i dag favner totalberedskap mye bredere, sier han.
Totalberedskapskommisjonen jobbet tett med Forsvarskommisjonen, som ble nedsatt omtrent samtidig. Begge konkluderte med at den norske samfunnssikkerheten var truet.
– Begge kommisjonene bruket ordet «alvor» i rapportens tittel, uten at det var koordinert. Pendelen i verden har snudd fra fredsoptimisme, til trussel om krig og ufred. Og vi skjønte fort at vi var dårlig forberedt.
Han fortsetter å nevne en rekke momenter som vil berøre Norge: Krigen i Ukraina, usikkerheten i USA, de totalitære statene Kina og Nord-Korea, et Midtøsten i flammer. Stormakter som har gått fra global handel til rivalisering, og mørke krefter som truer i den digitale underverden.
– I gamle dager visste vi hvem som truet oss. Vi spionerte på fienden, fikk varslingstid om noe skummelt nærmet seg og kunne forberede oss. I dag er det sikkerhetspolitiske bildet mye mer uoversiktlig.
Vi i kommisjonen var lettere rystet over at det står så dårlig til med totalberedskapen i Norge.
I sin drøfting av risiko-, sårbarhets- og trusselbildet, pekte kommisjonen på fire sikkerhetsfaktorer som treffer Norge:
1 Stormaktrivalisering
Russland og Kina utfordrer det vestlige fellesskapet, og sammensatte trusler øker i omfang og betydning.
2 Teknologisk utvikling
Ny teknologi skaper nye sårbarheter, med digitale trusler som preger hverdagen vår.
3 Klimaendringer
En global trussel-forsterker som bidrar til politisk og sosial ustabilitet, og som kan føre til massemigrasjon med følger også for Norge.
4 Demografiske endringer
Færre yrkesaktive, flere pensjonister og en sterkere urbanisering utfordrer bærekraften i økonomien og velferdssystemet.
– Vi står overfor en situasjon der utfordringene peker i en tydelig retning – og vi har ikke beredskap. Som samfunn er vi ikke rigget for den nye virkeligheten. Mye handler om mangel på kunnskap. Se på Finland: Der er mye på stell, fordi de ikke har senket beredskapen og systemene på samme måte som Norge og andre land, sier Sunde.
– Hva er Finland gode på?
– De har forråd, med en helt annen forsyningssikkerhet enn oss, for eksempel på mat. De har fokus på beredskap i utdanningen, og kurs i beredskap for ledere i det private og offentlige. De har kunnskapen på plass.
To store never er lagt på bordet. Han har blå genser og gråhvitt skjegg.
– Blant våre politiske ledere har det vært mest dag-til-dag-tenkning, og for lite fokus på om systemene våre er rigget godt nok. Det er for mange sårbarheter i det norske samfunnet, både når vi ser på kraftforsyningen, høyspentmastene og det øvrige strømnettet, samt alle de andre transportårene.
Han har sett hvilke farer som finnes i verdens hjørner. Han har forhandlet med geriljaledere i Sudan, møtt soldater under Balkan-krigen på 1990-tallet og vært i flere møter med russiske generaler.
– Kommisjonens oppgave har ikke vært å finne syndebukker, men å peke på svakhetene, samt å kartlegge hva som må gjøres og dernest å anbefale tiltak for å bringe beredskapen framover. Et robust beredskapssystem kjennetegnes av motstandsdyktighet mot alle former for fare, i hele krisespektret. Og så lenge situasjonen varer.
Med denne virkelighetsbeskrivelsen i fanget, kom Totalberedskapskommisjonen fram til 10 hovedanbefalinger:
- En motstandsdyktig og utholdende befolkning.
- Styrke lokalt og regionalt nivå i beredskapen.
- Styrke tverrsektorielt samarbeid.
- Tettere integrering av næringslivet i den nasjonale beredskapsstrukturen.
- Utvikle nasjonal situasjonsforståelse, ledelse og enhetlig rådsstruktur.
- Utvide nordisk beredskapssamarbeid.
- Videreutvikle grunnberedskapen.
- Styrke beredskapsrollen til frivillige organisasjoner.
- Forsterke arbeidet med infrastruktur og digital sikkerhet.
- Styrke forsyningssikkerheten.
– Forsvaret har fått sitt med en langtidsplan som er vedtatt i Stortinget. Det er bra. Og nå venter vi i spenning på totalberedskapsmeldingen til Stortinget, sier Sunde.
Uten beredskap vil virksomheten være like sårbar som resten av samfunnet. Og samfunnet er jo yrkeslivet.
En av de første setningene i rapporten minner om viktigheten: «Å sørge for innbyggernes trygghet er en av statens viktigste oppgaver».
– Én ting er sikkert: For å ha god beredskap, trenger du ressurser. Vi må utnytte det vi har og kjøpe det vi må. Det er jo ikke lenger staten som styrer alt, mye er satt ut til markedet – og det er bra. Derfor er det viktig at næringslivet bli trukket inn i beredskapen.
– På hvilken måte?
– Vi må utnytte de ressursene næringslivet har. Fylkene bygger og vedlikeholder ikke veiene selv, for eksempel, det gjør private entreprenører. Da er det lurt å tegne langtidskontrakter med de private som gjør at de investerer i beredskap. Det vil koste ekstra, for private vil ikke tjene penger på beredskap. Men det er en investering for samfunnet.
– I rapporten nevner dere også betydningen av tverrsektorielt samarbeid?
– Vi har et veldig sektororientert system, med vertikale kommunikasjonslinjer, og vi mener det bør bankes hull på de siloene. Vi trenger mer samarbeid og kommunikasjon på tvers. For eksempel: Da pandemien rammet, ble det helseministerens ansvar. Men pandemien rammet hele samfunnet, fra barnehage til skole, næringsliv og idrett. Helse var jo bare en liten del av det.
Han setter en finger i bordet.
– Kåre Willochs anbefaling i Sårbarhetsutvalget var å etablere et innenriksdepartement, som andre land har. Det kunne tatt seg av tverrkoordineringen. God beredskap handler mye om struktur og system, og vi trenger et bedre koordineringssystem.
Totalberedskapskommisjonen anbefaler at det utarbeides en langtidsplan for beredskapen.
– Kommisjonen har ikke levert en regning til regjeringen. Men vi sier at dette vil kreve en systemendring, der samfunnssikkerhet, statssikkerhet og transportplan legges oppå hverandre. Beredskap bygges ovenfra og ned, med en nasjonal strategi på toppen, og et befolkningsperspektiv i bunn.
– Hva er det viktig at ledere av virksomhetene er klar over?
– At de tar inn over seg den verden vi lever i og tar beredskap inn i alt den driver med. Uten beredskap vil virksomheten være like sårbar som resten av samfunnet. Og samfunnet er jo yrkeslivet. Det er der vi henter skattepengene, der vi henter velferden. Det er det dette handler om nå: At staten, næringslivet og innbyggerne – deg og meg – finner sammen og styrker beredskapen.
Han setter blikket i oss.
– Og vi må begynne med en gang.