«Peace is power».

«Women’s rights are human rights».

Symbolikken er tydelig utenfor Nobels Fredssenter, denne diamanten av en bygning mellom Oslo rådhus og Nasjonalmuseet. Budskapet om fred og demokrati har kanskje aldri vært viktigere i en verden som er mer farlig og usikker enn på lenge. Ekstremisme, krig og et autoritært naboland ved Norges grense gjør at fred ikke lenger kan tas for gitt.

Spektermagasinet besøker Fredssenteret med to overordnede spørsmål: Hvordan er det å jobbe for våre viktigste verdier i en sånn tid? Hva skal vi fortelle dagens unge, der fire av ti ifølge UNG-undersøkelsen 2024 frykter en tredje verdenskrig?

På et møterom med utsikt mot Oslofjorden sitter en som tenker på dette hver dag. Nobels Fredssenters direktør, Kjersti Fløgstad, har nettopp blitt intervjuet av Arabia Sky News og møter oss med et vennlig smil.

– Å jobbe for fred og konfliktløsning oppleves som viktigere enn noen gang, sier hun.

Utenfor vinduet er turister og skoleklasser på vei inn dørene. Fredssenteret er et av Norges ti best besøkte museum, med rundt 200.000 besøkende hvert år.

– Å bidra til en bedre verden, er givende og engasjerende. Jeg ser det som vår oppgave å gi folk håp – håp om at fred og demokrati er mulig å oppnå. Og det gjør vi ved å fortelle om de menneskene som har stått i helt umulige situasjoner og likevel jobbet iherdig og prinsippfast for fred.  

Hun forteller om den siste fredsprisvinneren, den iranske menneskerettsaktivisten Narges Mohammadi, som valgte å bli værende i Iran for å kjempe for kvinners rettigheter – til tross for farene hun utsatte seg for.

– Unge i dag fortjener å se gode forbilder, og Narges Mohammadi er én. Tenk, hun sitter i fengsel og klarer likevel å være en lederfigur for mange i landet. Hun er så prinsippfast at hun nekter å dra til legen hvis hun må ikle seg hijab. Et sånt menneske er utrolig inspirerende!

Fredssenteret, som er en uavhengig stiftelse, ble åpnet i 2005 og forteller historien om en av Norges største merkevarer ute i verden: Nobels fredspris. Prisen er blitt delt ut siden 1901, og flere av tildelingene har vært kontroversielle. Carl von Ossietzky i 1936 og Liu Xiaobo i 2010 er eksempler på prisvinnere som fikk mektige stater til å reagere sterkt fordi de oppfattet prisen som kritikk.

Andre vinnere har også vært omdiskutert: Prisen til Henry Kissinger og Le Duc Tho i 1973 ble oppfattet som en støtte til Vietnam-krigen. Striden mellom Israel og Palestina var på langt nær over da Yasir Arafat, Yitazk Rabin og Shimon Peres fikk prisen for Oslo-avtalen i 1993. Og Abiy Ahmed fikk fredsprisen i 2019, men var sterkt delaktig i at krigen mellom Etiopia og Eritrea eskalerte året etter. Listen kunne vært lenger, men som Nobelinstituttets tidligere direktør Geir Lundestad påpekte, er det «mer oppsiktsvekkende at det ikke har vært flere kontroversielle tildelinger i løpet av alle disse årene siden 1901».

På vei gjennom Fredssenterets utstillinger er det vanskelig ikke å bli berørt av alt prisvinnerne har ofret i fredens tjeneste. Noen er blitt torturert og forvist. Andre fengslet og drept. Men noen er også blitt hyllet av en hel verden, som Mor Teresa og Nelson Mandela.

– Fredsprisens historie er full av vanlige mennesker som har gjort ekstraordinære ting. Ikke alle kan gjøre det, men alle kan gjøre litt. Å tørre å ta standpunkt og ikke være tause – det er viktig i dagens verden. Vi må ikke bli forflatet og slutte å bry oss, sier Fløgstad.

Blikket blir flammende.

– Jeg tenker ofte på det Martin Luther King Jr. sa: «Vi dør den dagen vi er blitt tause om det som virkelig betyr noe». 

– Hva skaper fred i dag?

– Verden er mer polarisert enn før, og ikke alle håndterer meningsmangfold like godt. Er det noe vi kan lære av fredsprisvinnerne, er det troen på dialog. Å snakke sammen, lytte til hverandre for å forstå, ikke for å forsvare eller forklare – er en rød tråd for de fleste prisvinnerne. Den metoden løfter vi fram her på Fredssenteret.

– Mange sier at det er vanskelig å være optimist i dagens konfliktfulle verden?

– Det skjønner jeg. Klimaproblemer og trusler mot demokratiet skjer rundt oss – og det er alvorlig. Samtidig er verden blitt bedre på mange måter. Vi må jobbe for at alle kan ha håp. For den dagen vi ikke lenger har et håp, da er det veldig mørkt.

Jeg ser det som vår oppgave å gi folk håp – håp om at fred og demokrati er mulig å oppnå.

Noen prisvinnere har hatt større gjennomslagskraft enn andre, forteller hun: Maria Ressa og hennes kamp for ytringsfrihet. Og Malala Yousafzai og kampen for jenters rettigheter, for å nevne noen.

– Mange fredsprisvinnere har sagt at før de fikk prisen, måtte de bruke ropert for å få ut budskapet sitt. Mens etter fredsprisen kunne de nesten hviske. Fredsprisvinnerne inviteres til alle mulige slags arenaer, og det er fabelaktig at fredsprisen gir dem en sånn ropert. Ressa og Malala er gode eksempler på det, sier Fløgstad.

– Er påstanden om at menn starter krig og konflikter fremdeles riktig?

– Ja, men i rettferdighetens navn må man også ta med i betraktningen at kvinner ikke sitter med like mye makt som menn. Likevel er det viktig å si at kampen for likestilling, også er kampen for fred. Likhet, respekt for andre og menneskerettigheter er viktig på veien mot et fredelig samfunn. I mange land blir kvinner behandlet forferdelig dårlig, og det bidrar ikke til et godt demokrati. Det er få demokratier som har startet krig.

Det første besøkende til Fredssenteret møter, er presentasjonen av Alfred Nobel. Den svenske kjemikeren og filantropen, og oppfinneren av dynamitt, er opphavsmann til de fem nobelprisene, der fredsprisen er den mest prestisjefylte. Det er uvisst hvorfor, men Nobel bestemte at Norge var landet som skulle dele ut fredsprisen.

– Fredsprisen er kanskje det som gjør Norge mest kjent ute i verden. Og som definerer oss som nasjon. Vi er et land som gjennom historien har prøvd å bidra til fred mellom andre land.

– Når dere godt nok ut til de unge i dag?

– Barn og unge er en viktig målgruppe. Vi har omtrent 500 skoleklasser på besøk hvert år, og vi sender ut digitale skoleressurser som lærerne kan bruke i klasserommet for å lære om fred og konfliktløsning. Vi vet at dagens unge er mer bekymret for fremtiden, og da må vi snakke med dem om det. Det er utrolig fint å se hvor engasjerte elevene er når de besøker oss.

– Er det noen du skulle ønske at dere nådde bedre?

– Vi har et potensial for å nå ut til en større del av Oslos befolkning. Vi er opptatt av å nå ut til skoler i levekårsutsatte områder. Det er en overvekt av skoler i mer ressurssterke områder som besøker oss. Skal vi lykkes med inkludering i Oslo, bør alle føle at kulturtilbudet er til for dem.  

Er det noe vi kan lære av fredsprisvinnerne, så er det troen på dialog.

I den første hele uken i oktober skjer det. Da står alle de ansatte på Fredssenteret limt foran TV-skjermen, akkurat som millioner av andre verden rundt. En dør skal åpnes, Den Norske Nobelkomiteens leder skal ta ordet og årets fredsprisvinner annonseres. Ingen på Fredssenteret vet noe på forhånd, heller ikke direktør Fløgstad.  

– Rett etter kunngjøringen setter vi i gang: «Hva handler denne prisen om? Hvordan skal vi kommunisere den ut til folk?» Så velger vi noen punkter å fokusere på, og allerede mandag morgen har lærerne et undervisningsprogram om fredsprisvinneren som de kan bruke på skolen, sier Fløgstad.  

Allerede lørdagen, dagen etter kunngjøringen, inviterer Fredssenteret til et seminar der Nobelkomiteens leder forteller om prisvinneren og begrunnelsen bak tildelingen. Samt et panel som diskuterer prisen og svarer på spørsmål.

– Da er det skikkelig tempo fra fredag og hele helgen for å lage alt klart.

– Det er vel litt jobb fram til utdelingen av prisen i desember også?

– Ja, utstillingen om fredsprisvinneren åpner 11. desember, to måneder etter kunngjøringen. Det er nesten umulig å lage en utstilling på bare to måneder, iallfall ikke seriøse utstillinger, men det klarer vi! Det er en periode med risikosport, men vi synes det er gøy og givende. Det handler om å finne ut hvilken historie vi vil fortelle – og hvordan den skal fenge. Så kommer fredsprisvinneren selv og åpner utstillingen.

– Er fokuset på fred også en viktig del av vår beredskap?

– Demokratisk beredskap er viktig, og vi er en ingrediens i det. Et demokrati kan sikres på flere måter, og det å våge å si sin mening, lytte til andre og få til felles løsninger er viktig. Dialog er en medisin mot ekstremisme og konflikt.

Et alvorlig blikk åpner seg under den lyse luggen.

– Her på Fredssenteret kan vi fortelle hvilke verdier vi har felles og være med på å skape en kulturidentitet. Det er viktig når vi snakker om beredskap.