– Dette er kanskje litt på siden, men jeg jobbet jo som postbud i sin tid.

Konsernsjef Petter-Børre Furberg sitter i Posthusets 18. etasje. Operaen og Munch-museet minner om legoklosser langt der nede.

– Jeg var postbud på lørdager mens jeg gikk på videregående. Da ble brevene sortert på postkontorene rundt om i hele landet, så vi kom inn halv sju på morgenen, sorterte alt og gikk ut på hver vår rute.

– Sånn er det ikke i vår digitale tidsalder?

– Jo da, fortsatt distribueres det 300 millioner fysiske brev i året. Og 100 millioner pakker. Alt skal ut, annenhver dag, til alle husholdninger, men nå sorteres all posten i Norge på en moderne brevsorteringsterminal på Lørenskog.

Nylig var Furberg med postbudene ute på jobb, både på Kampen i Oslo og i Evje i Setesdal.

– Folk lyser opp når postbudet kommer. Posten har en sterk merkevare i Norge.

Rundt halsen henger et nøkkelkort med Postens røde- og Brings grønne farger.  

– I Evje er vi i gang med et pilotprosjekt der en gruppe innbyggere over 75 år får ukentlig besøk av postbud på døren. I tillegg til personlig overlevering av brev og småpakker, kan postbudet ta med seg pakker og brev som skal sendes. Innbyggerne får også overlevert et skreddersydd informasjonsskriv fra kommunen med oversikt over aktiviteter som er særlig egnet for deres aldersgruppe.

– Ja?

– Husk: Anslagsvis 600 000 nordmenn er ikke-digitale. At riktig og viktig informasjon spres til hele befolkningen, er derfor også et beredskapsinitiativ.

«Ingen kjenner Norge bedre». Det 377 år gamle selskapet, stiftet som Postverket i 1647, fortsetter sin enorme omstilling til en ny tid. I godt over 20 år har antallet ansatte blitt redusert fra 30.000 til rundt 12.000, samtidig som postkontorer er lagt ned over en lav sko. Men fremdeles skal Posten nå ut til 2,5 millioner husstander.

Nedgangen i postvolum har likevel endret Postens rolle. Utslippskutt og bruk av miljøteknologi er en viktig strategi i omstillingen. Det samme er videre satsing på digitalisering og netthandel.

– Posten var kanskje ikke ansett for å være helt i front for noen år siden, men har tatt et kvantesprang med de digitale tjenestene som leveres i dag. Det får vi også tilbakemeldinger om fra kundene våre. Spesielt populære er de selvbetjente pakkeboksene hvor kundene kan hente og sende pakker hele døgnet, sier Furberg.

Han tiltrådte som ny konsernsjef 1. oktober, og presiserer at han fremdeles gjør seg kjent med selskapet.

– Det virker som det har vært en kultur her de siste årene med å eksperimentere og ta posisjoner som er utenfor kjernevirksomheten. Det er alltid vanskelig, men det er kommet noen spennende ting ut av det.

Han nevner tjenesten Glow, et egenutviklet logistikksystem der kunder i hele Norden kan bestille og spore pakkeleveransene. Shelfless er et annet, et lagerløsningssystem fra Bring som mange kunder drar nytte av, hvor Bring bistår kundene med all logistikk etter at kundene har trykt på kjøpsknappen i nettbutikken. De siste årene har Posten vunnet flere innovasjonspriser – ikke minst for sitt klimaarbeid.

– Nå benytter vi nær sagt kun el-varebiler og vi er i full gang med å bytte ut de store, tunge diesellastebilene med kjøretøy som skal gå på fornybar energi. Og vi bygger opp vår egen nasjonale ladeinfrastruktur – som også eksterne partnere kan benytte. Alt dette er med på å skape positive samfunnsverdier.

I 25 år var Furberg ansatt i Telenor, med Posten som kunde. Da la han merke til at Posten var et «fremoverlent og innovativt selskap».

– Mitt inntrykk av Posten før jeg begynte, var at selskapet driver kontinuerlig omstilling. Det har jeg fått bekreftet nå. Ett godt eksempel er bruken av kjøretøyet Paxter, el-scooteren som Posten selv utviklet og som man ser overalt nå. Den er blitt et symbol på vår bærekraftsatsing.

Anslagsvis 600 000 nordmenn er ikke-digitale. At riktig og viktig informasjon spres til hele befolkningen, er derfor også et beredskapsinitiativ.

Fysiske leveranser til hjem og virksomheter. Digitale fellesløsninger til 3,6 millioner nordmenn. Postens edderkoppnett spinner seg til hver minste krok i vårt ganske land. Men hvilken rolle spiller Posten i samfunnets beredskap?

– Vi forvalter både en fysisk og digital infrastruktur. Våre folk og kjøretøy er mest synlig, og det å ha en trygg, digital postkasse, hvor du signerer med bank-id, gjør at du kan være sikker på at informasjonen er fra de riktige myndighetene. I en verden som utsettes for stadig mer svindel, er Digipost en viktig tjeneste.

– Hvordan ser du Postens rolle i en krisesituasjon for landet?

– Vi har en infrastruktur som raskt kan mobiliseres i hver krik og krok av landet. Det har en høy nasjonal verdi i krisetider, hvor lokal kunnskap og hurtige, presise leveranser har stor betydning. Sannsynligvis vil Posten også få en nøkkelrolle hvis det skulle bli aktuelt for staten å dele ut jodtabletter i en krigssituasjon.

– Hva med andre krisescenarier som flom og skred, som kan hindre Posten i å nå fram?

– Vi har god trening i å håndtere uventede hendelser. Det går ikke en vinter uten at det er en fjellovergang som er stengt. I fjor ble et postbud stengt inne i en dal som ble rammet av skred, og da har postbudene trening i å håndtere det.

– På hvilken måte?

– Du må se etter alternative løsninger. For et år siden var en bru ufremkommelig, men da fikk postbudet tak i en lokal bonde som hjalp oss over elva med båt. Posten skal fram, den holdningen sitter dypt i Postens ansatte.

En annen del av beredskapen handler om det mange selskaper frykter: Cyberkriminalitet. Furberg vet at Posten er like sårbar for slike trusler som andre.

– Utfordringen for mange selskaper er at man har en gammel teknologi som man er i ferd med å skifte ut. Eldre datasystemer er mer sårbare enn de nyeste. Men all informasjonen vår ligger i skyen, og vi har et kompetent sikkerhetsmiljø som oppdaterer systemene tjuefire-sju, sier han.

Han vet hvilke farer som lurer. Som sjef for Telenor i Asia opplevde han skrekken.

– Jeg har vært utsatt for dette flere ganger, og den største og verste situasjonen var som sjef for Telenor i Myanmar. Vi bygget et helt nytt selskap der i 2013-14, og outsourcet kompetanse for å bygge opp infrastrukturen. Men i 2015 oppdaget vi at en stor kinesisk statlig aktør var på plass i nettverket vårt.

Han lener seg over bordet.

– Det ble oppdaget helt tilfeldig. Mens en av mine kolleger logget seg på Telenor-nettet, så vi at data ble hentet ut av pc’en hans – rett foran øynene våre.

– Såpass?

– Heldigvis var ikke dette kriminelle som ville drive utpressing eller stenge ned datasystemene, det var mest overvåking og snoking i våre data. Men det var en skummel situasjon, og vi ville heller ikke avsløre at vi oppdaget dem.

– Hva er ditt råd til andre ledere som frykter cybertrusler?

–  At dette er høyst reelt. Så er det lurt å dele sine opplevelser for å skape en bevissthet og kunnskap om hvordan man kan håndtere den krisen som alle kan oppleve. I 2015 var det ingen åpenhet om dette, men i dag vet vi at åpenhet er med å høyne beredskapen. I tillegg vil jeg råde ledere til å øve – igjen og igjen – på de situasjonene som man vet kan oppstå.

Jeg vil råde ledere til å øve – igjen og igjen – på de situasjonene som man vet kan oppstå.

Han overtok sjefsstolen etter Tone Wille, som var konsernsjef i syv år. I løpet av hennes tid har Posten kuttet utslipp, omorganisert og blitt mer konkurransedyktig i Sverige og Danmark. 

– Hva er dine ambisjoner for Posten?

Han smiler.

– Strategien er den samme: Posten skal være en ledende logistikkaktør i Norden. Der har vi et fantastisk utgangspunkt, for vi har drevet en kontinuerlig omstilling i over 370 år. Endringskultur er viktig for å svare på nye markedsbehov og holde seg relevant.

– Posten gjør hverdagen enklere og verden mindre, som slagordet sier?

– Ja, jeg liker det slagordet. Det samme med «Ingen kjenner Norge bedre». Planen er å vokse mer i Sverige, der vi nå har fem til seks prosents markedsandel. Med vår sterke posisjon som et grønt logistikkselskap, har vi gode muligheter for å ta en tydeligere posisjon der. Samtidig skal vi fortsette å være til stede i hver krok i Norge. Vi har 19 pakketerminaler, én brevterminal og 380 distribusjonspunkter. Da dekker vi landet godt.  

– Netthandelen med pakkeleveringer vil neppe avta med årene?

– Nei, og da er mange avhengige av at Posten har den infrastrukturen som gjør netthandel mulig. Jeg besøkte et netthandelsselskap i Harstad, og lederen der vurderte å flytte lageret til et sentralt strøk for å holde liv i forretningene. Han konkurrerer tross alt med store, globale aktører. Men for ham var patriotismen viktig, han ville bidra til det lokale næringslivet og fortsette å drive fra Harstad.

– Det støttet du?

– Absolutt. Men det forutsetter at noen evner å ta hånd om den enorme pakkeveksten.

Han reiser seg, ser utover mot Oslofjorden i det fjerne.

– Vi har kapasitet til å håndtere det. På den måten bidrar vi til å holde Norge i gang også i distriktene.