– Vi er ikke i nærheten av å ha den kapasiteten som trengs i en krigs- og krisesituasjon.

Helse Nord-sjef Marit Lind er utdannet sykepleier, har en mastergrad i ledelse og lang erfaring som toppleder i spesialisthelsetjenesten. Når Spektermagasinet treffer henne, er hun i Oslo for å møte lederne i de tre andre regionale helseforetakene.

– Samtidig er det urealistisk at vi til enhver tid skal være bemannet for en stor krise- eller krigssituasjon. Vi må ha alternative løsninger som gjør at vi kan omstille oss raskt hvis det trengs.

– Ja?

– Pandemien ga oss noen tankevekkere med tanke på beredskap. Mangel på kritisk kompetanse har i nord i stor grad vært løst ved å leie inn vikarer fra et byrå. Denne avhengigheten, blant annet med innleide fra andre land i Skandinavia, gjorde at vi fikk store utfordringer da intensivsykepleiere ikke kunne dra over grensen.

Fortsatt mangler sykehusene i Nord-Norge psykiatere, radiologer og spesialsykepleiere.

– Et vellykket grep vi gjorde i pandemien, var å lære opp sykepleiere og annet personell til å kunne jobbe med andre oppgaver, som å bistå inn på intensivavdelingen. Det ga oss en større kapasitet innenfor de personalressursene vi hadde tilgjengelig. Det gir oss en større robusthet når vi må kunne skalere opp intensivkapasiteten i Norge.

Hun fortsetter med bestemt tone:

– «Robusthet» er et ord som er langt fremme i min ledelsesfilosofi. Vi må gjøre oss mer robust, sånn at vi kan håndtere ulike situasjoner som kan komme.

Bemanning, bemanning, bemanning. Er det én problemstilling som går igjen hos norske helseledere, er det nettopp det: At det er vanskelig å få tak i nok leger og sykepleiere. Helse Nord har ansvaret for 45 prosent av Norges areal og i underkant av ni prosent av befolkningen. Det store spørsmålet er derfor: Hvordan sikre befolkningen i nord et fortsatt godt og likeverdig helsetilbud framover?

– I Helse Nord har vi 13 sykehus med akuttfunksjoner, til en relativt fåtallig befolkning. Det binder opp veldig mange på vakt i tilfelle noe skjer, mens de behandler veldig få pasienter. Samtidig er det lange ventelister på andre spesialisthelsetjenester.

De store avstandene i Nord-Norge gjør helsetjenestene spesielt avhengig av fly. Samtidig har regionen en prehospitaltjeneste i verdensklasse, med fly og helikoptre som skal dekke hele regionen, forteller Lind.

– Vi må benytte den samlede kapasiteten bedre. Helse Nord har ansvar for alt av helsetjenester også på Svalbard, inkludert sykehuset i Longyearbyen. De er helt avhengig av å fly pasienter til fastlandet, eller at utstyr og personell flys dit om det skjer alvorlige hendelser.

– Ja?

– Vi har hatt flere hendelser på Svalbard hvor beredskapen er blitt testet. En stor, tragisk skredulykke, større alvorlige ulykker med skutere og isbjørnangrep er noen eksempler. Helsepersonell i Nord-Norge har måttet kastet seg rundt og vist hva vi er i stand til. Så jobber vi med stadig forbedringer, og ett eksempel er en mobil blodbank, som er etablert på Svalbard.

– Hvordan vil en høyere beredskap prege prioriteringene i Helse Nord framover?

– Utfordringen er å klare å sette av tilstrekkelige ressurser til beredskap. Ikke bare for å kunne håndtere en ny pandemi, men også reelle farer som naturkatastrofer eller krig, i ytterste fall. Helse Nord har stilt krav til alle de fire sykehusforetakene om å ha en syvdagershorisont på egen beredskap – med særlig fokus på kritisk infrastruktur. Det er krevende å få til.

Svensk og finsk NATO medlemskap gir nye muligheter, mener Lind.

– I nord er vi i en særstilling som den eneste regionen med grenser til både Russland, Finland og Sverige. Sveriges og Finlands NATO-medlemskap gir nye og utvidede muligheter for samarbeid på tvers av landegrensene.

– På hvilken måte?

– Som utvidet samarbeid om kompetanse, personell og kapasitet. Sjefen for Forsvarets sanitet, Petter Iversen, har blant annet pekt på at sykehuset i Narvik har en strategisk gunstig plassering i militær sammenheng med tilgang på havn, flyplass og jernbane, som kan komme til nytte i et NATO-samarbeid. Vi samarbeider godt med Forsvaret i dag og gjør øvelser sammen. 

– Totalberedskapskommisjonen peker på et stort behov for tverrsektorielt samarbeid for å lykkes med totalberedskapen de neste årene?

– Ja, det er helt nødvendig. Forsvaret er styrket med økte bevilgninger, men i Norge har vi ett helsevesen som skal ivareta både de sivile og de militære – uten at helsesektoren har fått økte ressurser for å styrke beredskapen. Er det noe krigen i Ukraina har vist oss, så er det at sykehus ikke er fredet. Det har vært en øyeåpner med tanke på hva vi risikerer å måtte håndtere.

Det er urealistisk at vi til enhver tid skal være bemannet for en stor krise- eller krigs-situasjon. Vi må ha alternative løsninger som gjør at vi kan omstille oss raskt hvis det trengs.

Tilbake til sykehussektorens store utfordring: Fremtidens bemanning. Størst bekymring knytter seg til mangelen på sykepleiere. I dag mangler Norge 5600 sykepleiere, om 10 år kan det tallet være 28.000 om utviklingen fortsetter. Men det finnes håp, forteller Lind.

– Det jobbes iherdig med å se på hvordan behovet for særlig sykepleiere og leger kan reduseres ved nye måter å jobbe og fordele oppgaver på. Klarer vi å ta i bruk kunstig intelligens (KI) og IT-verktøyer effektivt, kan vi frigjøre menneskene til å rendyrke oppgavene som krever spesialkompetansen. 

– Hvordan da?

– Vestre Viken har vært i front for spennende arbeid. Sykehusene der har tatt i bruk KI i røntgenanalyser. Det har frigjort kapasitet hos røntgenleger som vi har mangel på. Vi har opsjon på avtalen til Vestre Viken og jobber med å få til tilsvarende i nord.

– KI alene fikser vel ikke bemanningsproblemet?

– På ingen måte, det må jobbes langs flere spor. Oppgavedeling er et annet viktig tiltak. Vi ser på hvordan vi kan sette sammen arbeidsstyrken på en mer hensiktsmessig måte. Bedre og annerledes samhandling med primærhelsetjenesten i kommunene er et annen viktig tiltak.

Hun fortsetter:

– Når det gjelder beredskap er det etablert et nytt, nasjonalt helseberedskapsråd, der alle helseregionene og andre sentrale aktører som blant annet Mattilsynet og statsforvalterne deltar. Det jobbes godt på overordnet nivå med å skape større robusthet nasjonalt. I forlengelsen av helseberedskapsrådet er det etablert underutvalg innenfor ulike områder. Samtidig samarbeider også de fire helseregionene svært godt om beredskapsarbeid. 

I juni 2024 opplevde Storbritannia skrekken: Et stort dataangrep rammet flere sykehus i London. Også laboratorier ble rammet, og operasjoner måtte utsettes.

– Vi har stort fokus på datasikkerhet, og Helse Nord IKT kjører fortløpende tester, hvor de leter etter- og tetter sikkerhetshull. God datasikkerhet er svært ressurskrevende, og må prioriteres opp mot alt annet.

– Det blir vel enda dyrere hvis et dataangrep setter sykehusene ut av spill?

– Vi har en digitalisert tjeneste hvor alt av pasientinformasjon og systemer er digitale. Skrekken er at systemene skal gå ned. Vi jobber kontinuerlig med ulike tiltak for å bedre sikkerheten. Et viktig grep, i tillegg til sikkerhetssystemene, er at vi ber ansatte om å være på vakt og melde fra om de oppdager noe de stusser over. Ingen skal få tilgang til systemer de ikke skal ha.

Akkurat det skjedde i 2022 da en gjesteforeleser ved Universitetet i Tromsø (UiT) ble arrestert for å være en «trussel mot norske interesser». Han hadde falskt navn og identitet, og skal ifølge PST ha jobbet for russisk etterretningstjeneste.

– Det var urovekkende, ikke minst siden UiT ligger vegg-i-vegg med Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Nasjonalt pågår det en høring om krav om bakgrunnssjekk av personell. Departementet foreslår endringer, blant annet i helsepersonelloven, for å kunne sjekke bakgrunnen til personell i kritiske stillinger og funksjoner, utover det som følger av sikkerhetsloven.

– Sykehusene er vel avhengige av utenlandsk arbeidskraft?

– Ja, og derfor ønsker vi ikke å stenge den døren, men vi må ha en bevisst tilnærming til sikkerhet om vårt personell.

Det jobbes iherdig med å se på hvordan behovet for særlig sykepleiere og leger kan reduseres ved nye måter å jobbe og fordele oppgaver på.

Hun reiser seg, snart venter flyet nordover. Helse Nord har fått hard medfart i lokalpressen de siste årene, der mange frykter et dårligere helsetilbud.

– Du tar ikke jobb som helseleder for å bli populær. Jeg har et sterkt ønske om å sikre helsetjenestene i Nord-Norge for fremtiden. Det er min motivasjon – ingenting annet, sier hun.

I 2023 passerte Nord-Norge punktet hvor det ble flere mennesker over 65 år enn mennesker under 20 år.

– Det er bra at vi lever lengre. Men, ubalansen i at det er færre yngre som skal ta seg av de eldre gjør at vi må jobbe annerledes. Det tror jeg vi skal klare, men det krever omprioriteringer og vilje til å tenke nytt. I tillegg vil smart bruk av teknologi hjelpe oss.

– Du er optimistisk i møte med framtidens utfordringer?

– Vi er bakpå i dag – uten tvil. Vi klarer ikke å endre oss raskt nok. Men vi er godt rustet for den daglige driften. Det er større kriser – og særlig krigsscenarioene som vil gi de virkelig store utfordringene. I en eventuell krig kan vi få et volum av pasienter som ikke tar slutt. Det er vi ikke rigget for å håndtere.