I alle år har de unge vært mer optimistiske enn generasjonene før dem. Og med god grunn: Økt velstand har skapt en forventing om et bedre liv, med romsligere økonomi enn foreldrene og besteforeldrene.

Den tiden er nå over.

Generasjon Z, de mellom 15 og 25 år, forventer ikke lenger å få et like godt liv som de som pensjonerer seg i dag. Gullalderen med økonomisk vekst er over, krigsfaren er større og uroen over klimaproblemer, falske nyheter og økende priser har gjort dagens unge til Generasjon Bekymret.

– Det er ganske unikt med den generasjonen som vokser opp nå, sier Vilde Vågsland i samfunns- og markedsanalysebyrået Opinion, som er ansvarlig for den landsdekkende rapporten «UNG 2024»

– Dagens unge bekymrer seg veldig mye for det som venter om fem til ti år. Det dreier seg om en generell bekymring for fremtiden, men kanskje aller mest om økte priser, krigsfare og klimaendringer.

Hun sitter i et møterom i Opinions lokaler på Vulkan.

– Det ser ut til at dagens unge forholder seg til verden på en helt annen måte enn generasjonen før dem. Generasjon Z har sterke digitale ferdigheter og stor tro på teknologi.

– Men …?

– Det et alvor over dem. De forstår at de lever i en verden som er farligere enn før.

– Det kan virke som at de faktorene som de unge ikke har kontroll over selv, som falske nyheter, krig og klimaproblemer, er vanskeligst for dem. Mens de faktorene de kan gjøre noe med selv, som egen økonomi, og fysisk og mentale helse, er noe de mener de kan håndtere og forbedre de neste årene, sier Vågsland.

– Gir bekymringene et større engasjement blant unge?

– Ja, og det spesielle er at de sakene som engasjerer dem, ikke nødvendigvis er de sakene som bekymrer dem mest. Hjertesak nummer én, uavhengig av kjønn, alder og bosted, er mental helse. Dernest kommer ytringsfrihet, miljøvern og klima, og så kvinners rettigheter og dyrevern.

– Leser du et ungdomsopprør av dette?

– Den Greta Thunberg-effekten fra noen år tilbake, ser vi ikke nå. Mange har nok innsett at klimaproblemene ikke løses over natten. Imens har de mer enn nok med å finne sin plass i livet, ikke minst innen utdanning og arbeidsliv.

– Hvilke forventninger har Generasjon Z til arbeidslivet?

– De vet at de må jobbe lenger i livet enn generasjonene før dem. Og det er ok, for de unge i dag er ambisiøse og er vant med å jobbe hardt. Men de har ikke den samme driven etter å prestere som dagens 30-åringer, som aldri logger av, og noen møter veggen altfor tidlig.

I tillegg til den landsrepresentative undersøkelsen, har Opinion også dybdeintervjuet nærmere 100 unge.

– Balansen mellom jobb og fritid er viktig for de unge. De er kanskje mer grensesettende, samtidig som de vil jobbe smartere. Mange forteller at de ønsker å jobbe best mulig uten å slite seg helt ut. Det er viktig når de vet at et langt arbeidsliv venter.

– Hvordan vil de selv endre arbeidslivet?

– De vil ikke være tilgjengelige til alle døgnets tider, men insistere på ikke å svare på eposter etter arbeidstid, for eksempel. Det kan skape noen utfordringer mellom denne generasjonen og eldre ledere som er vant med arbeidstakere som jobber når det kreves. I Australia har arbeidstakere innført en «right to disconnect» som lederne må forholde seg til.

På et skilt bak henne står det: «Puh! Aha! Yes!» Det er mottoet til de ansatte i bedriften.  

– Den tendensen ser vi her på jobben også, med våre yngste arbeidstakere. De setter mye tydeligere grenser for seg selv. Det er egentlig veldig positivt, og kan gjøre at arbeidstakerne har det bedre fysisk og mentalt. Kanskje vil det i lengden også slå ut i et lavere sykefravær i Norge.

Generasjon Z, de mellom 15 og 25 år, forventer ikke lenger å få et like godt liv som de som pensjonerer seg i dag.

UNG-undersøkelsen gjennomføres hvert år og har som mål å gi et innblikk i de unges verdier og tro på fremtiden. For arbeidsgivere som er ute etter å forstå hva unge tenker og føler, kan rapporten gi innsikt i hva som skiller unge fra hverandre – og hva som forener dem.

– Hvordan skal arbeidsgivere lokke til seg de mest attraktive, unge arbeidstagerne?

– Når vi spør hva som er viktig ved valget av arbeidsgiver, er svaret ofte «interessante og meningsfulle arbeidsoppgaver». Men de ønsker også å finne sin plass og å kunne påvirke bedriften som helhet. De vil ha mulighet til å lære mer og kunne utvikle seg. Flere svarer også at de er opptatt av å ha en god leder.

– De krever mer av en arbeidsgiver enn generasjonene før?

– Det kan virke sånn. De ønsker også fleksibel arbeidstid som kan tilpasses med familieliv og fritid, og forventer at arbeidsgiver bidrar til deres egen sosiale trygghet og egenutvikling. I forlengelsen av det, ønsker de en arbeidsgiver som er stabil, så de kan planlegge sin fremtid uten å bekymre seg for arbeidsplassen. Dette med jobbsikkerhet er blitt viktigere for de unge de siste årene.

Hun smiler.

– Da jeg var på Arendalsuka i sommer, sa en 23 år gammel mann: «Jeg har bare lyst på et A4-liv med trygge rammer». Det er nye toner fra de unge.  

– De vil ikke lenger flippe jobber og reise verden rundt?

– Nei, trygghet er blitt mye viktigere. Det antyder også søkertallene til yrkesfag, som aldri har vært så høye som nå. Mer enn 50 prosent av søkerne til videregående skole, har søkt yrkesfaglig studieretning. Et av de viktigste forholdene ved valg av arbeidsgiver, er en trygg jobb med lav risiko for å miste jobben. Dette forholdet har aldri vært så høyt på listen tidligere.

I lokalene i Opinion ser vi flere unge arbeidstakere. Da Vågsland (32) begynte her i 2017 var de 25 ansatte, nå er de 55 – mange av dem er i tjueårene.

– De unges utvikling av kunstig intelligens og teknologi på arbeidsplassen vil fortsette i stor stil. Generasjon Z var tidlig ute med ny teknologi, som med ChatGPT da den kom for to år siden. Nå ser vi at teknologibruken blant de unge arbeidstakerne fortsetter i mange sammenhenger, selv om det er ulikheter mellom kjønnene.

– Hvordan da?

– Gutter og unge menn er mer positive til bruk av kunstig intelligens (KI). Flere ser på KI som en ny, industriell revolusjon som vil åpne enorme muligheter og totalt endre måten å jobbe på. Mens jenter og unge kvinner er mer skeptiske. UNG-undersøkelsen viser at valget av arbeidsgiver også handler om hvor positive arbeidsgiveren er til å ta i bruk ny teknologi. Men: Dette er mindre viktig enn mye annet. Å jobbe med interessene sine, være i et godt sosialt miljø og ha en trygg jobb kommer mye høyere på listen enn å være i front teknologisk.

– Tyder alt dette på at vi får produktive og fornøyde arbeidstakere med denne generasjonen?  

– Ja, det tror jeg. De har andre krav enn generasjonen før dem, men er like ambisiøse etter å oppnå resultater – bare under andre rammer og forutsetninger.

– De blir ikke dårligere arbeidstakere selv om de er mer bekymrede?

– Det handler om å være bevisst på hvordan bekymringene påvirker dem. Husk: Denne generasjonen har vært med på et stort sosialt eksperiment med bruken av sosiale medier. De er nesten født med en smarttelefon i hånden, og vi vet ennå ikke konsekvensene av det, for eksempel på deres psykiske helse. Det kan være vanskelig å forstå for de som er født på 1970-, 80- eller 90-tallet.

Hun reiser seg og strekker på kroppen. De siste årene er UNG-rapporten blitt den store undersøkelsen for å forstå hva de unge er opptatt av.

– Hva overrasker deg mest i denne undersøkelsen?

– I dybdeintervjuene med respondentene overrasker det hvor høyt de verdsetter det å bli hørt. Flere forteller at de ofte ikke blir tatt på alvor av eldre generasjoner, og at meningene deres ikke tillegges særlig betydning. Det er merkelig når du vet hvilken enorm tilgang de har til informasjon.

Hun smiler forsiktig.

– Så forteller de om én misoppfatning som denne generasjonen opplever: At de er selvsentrerte og materialistiske.

– Det stemmer ikke?

– De er neppe mer selvsentrerte enn andre var på samme alder. I første rekke vil de skape en god og trygg fremtid for seg selv, i en verden som er stadig mer utrygg. Det synes jeg vi skal tro dem på.

Balansen mellom jobb og fritid er viktig for de unge. De er kanskje mer grensesettende samtidig som de vil jobbe smartere.