– Det høres ut som en enorm oppgave å fjerne alle klimagasser for godt, men vi vet hva som skal gjøres. Vi skal erstatte fossile utslipp med fornybar energi. Det betyr at hele energisystemet må endres, begynner Kristin Halvorsen.

– Det er ikke bare-bare?

– Nei, og utslippene i Norge og ute i verden har de siste årene krympet så mye.

To fingre viser en glippe på en liten centimeter.

– Det går altfor sakte. Andre land i Europa har kuttet mye mer enn Norge, Danmark for eksempel, men våre utslipp henger sammen med utvinningen av olje og gass. Vi har rundt 50 millioner tonn utslipp i Norge hvert år, og det skal reduseres med 90-95 prosent i 2050. Vi skal kaste bort nesten alt og sitte igjen med 2,5 millioner til 5 millioner tonn i utslipp.

– Ikke null?

– Det er tilnærmet null, men det vil være noen utslipp igjen, for eksempel i landbrukssektoren. Vi klarer ikke å produsere mat helt uten utslipp.

– Men da er olje- og gassvirksomheten avsluttet?

– Det vil være noe virksomhet igjen, men til slutt vil den avvikles. Alle andre sektorer skal ned til null, og løsningen handler stort sett om elektrifisering.

– Noen vil kanskje påstå at tilnærmet null i utslipp om bare 25 år er urealistisk?

– Det er med grønn omstilling som med alle andre store endringer: Det tar tid før man erkjenner problemet. Det har nå hele verden gjort.

I ti år har hun vært sjefen her i lokalene i Forskningsparken. Den tidligere SV-lederen, kunnskapsministeren og Norges første kvinnelige finansminister leder nå Cicero. Klimaforskningsinstituttet har siden 1990 bidratt med rapporter til FNs klimapanel, deltatt i EU-prosjekter og sittet ved bordet der klimaforskning diskuteres internasjonalt.

– Jeg var i rikspolitikken i 24 år og fikk jobbe med noe jeg brenner for hver dag. Nå får jeg brukt den kunnskapen til å bidra til å løse vår tids største utfordring: Klimaendringene. Det er veldig meningsfullt, sier hun.

– Cicero omtaler seg som «Norges ledende institutt for tverrfaglig klimaforskning». Hvorfor tverrfaglig, trenger ikke et så komplekst problem heller spesialisering?  

– Klimautfordringene krever at vi samarbeider på tvers. I Cicero har vi flere samfunnsvitere, og samtidig naturvitere som jobber med å forstå hvordan global oppvarming skjer. Vi skal bidra til å løse klimaproblemene med forskning og formidling, og da er tverrfaglig kompetanse viktig.

I oktober 2023 var hun ett av medlemmene i Klimautvalget 2050, ledet av Martin Skancke, som overleverte rapporten om hvordan Norge skal nå nullutslippsmålet i 2050. Rapporten beskriver en «fundamental omstilling av økonomien, energisystemet og industrien».

– To ting er tydelig: Det ene er hvor langt ned mot null utslippene skal være i 2050. Vi har 25 år på oss, så det er bare å sette i gang. Det andre er hvor knappe de nye ressursene blir. Mange bransjer har laget et veikart til 2050, men glemmer at ressursene i den grønne omstillingen er knappe. Først ønsker olje- og gassindustrien å bruke all ny fornybar energi til elektrifisering, så ønsker industrien å bruke den samme fornybare energien, og deretter transportsektoren for å elektrifisere kjøretøy. Og sånn går det til de andre sektorene.

– Hvordan skal vi klare å skape en følelse av alvor og hastverk når målet er 25 år unna?

– Parisavtalen forplikter oss til å begrense global oppvarming til godt under to grader – helst til 1,5 grader. Men i hovedsak handler dette om politisk vilje og lederskap, at noen tør å gå foran og vise vei.

– Du vet selv fra politikken at kortsiktige hensyn ofte har fokus?

– Ja, du har en valgperiode på fire år og da kan et mål 25 år fram virke fjernt. Men norske politikere har klart å være framsynte før. Røykeloven er kanskje et forslitt eksempel, men det ble diskutert i 20 år og var ekstremt kontroversielt. Sikkerhetsbelter i bil var omdiskutert og ble kalt for «pysestroppen». Barnehager, som alle er begeistret for i dag, var kjempekontroversielt. Det var bare dårlige mødre og «myke» fedre som sloss for barnehager.

Hun har en bunke notater foran seg, men ser knapt i dem.

– Forandringer handler om at noen går foran – passe langt foran – så kommer andre etter. Og en dag står alle der og tenker: «Himmel og hav, hva var det vi tenkte på?» Nå er heldigvis ikke klimaforskningens vitenskapelige grunnlag særlig omdiskutert lenger, det handler mest om hvordan vi skal nå målene.

– Hva er budskapet til virksomheter for å forberede seg på klimaendringene?

– Klimaendringene er kommet, og vil forsterke seg. Før var ekstremvær sjeldent, men nå skjer det oftere og oftere. 200-års-flommen kommer ikke med 200 års mellomrom, men mye hyppigere. For alle som driver virksomhet handler det om å få oversikt over farene, som i Norge ofte er vannmengder. Det gjelder å få en forståelse av hvilken beredskap som trengs.

– Hvordan kan virksomheter bidra til utslippskutt, fra dag én?

Hun finner fram et ark og tegner det hun kaller «UFF-pyramiden».

– Klimautvalgets første budskap til virksomheter, er dette: «Unngå, flytte, forbedre».

– Ja?

– Det første en virksomhet bør spørre seg, er: «Kan utslippene våre unngås? Må vi reise til et møte, eller kan vi ta det på Teams?» Deretter: «Kan de ansatte reise på en annen måte enn med fly?» Og når det gjelder forbedringer: Der har det skjedd mye positivt, særlig i transportsektoren, som har erstattet bensin- med elektriske biler.

Hun setter en finger i bordplaten.

– Men den virkelig store forbedringen, det mest miljøvennlige av alt, er å gjenbruke. Bruk den betongen og det stålet som allerede har gitt utslipp. Og hvis du må rive, gjenbruk de materialene du kan. Det er tankegangen i UFF-pyramiden.

Den virkelig store forbedringen, det mest miljøvennlige av alt, er å gjenbruke.

I en fersk rapport fra Norwegian Centre for Energy Transition Studies (NTRANS), kommer det fram at ingen norske partiers politikk ville fått Norge til å nå klimamålene i 2050. Hvordan skal vi lykkes da?

– Det er derfor Parisavtalen er bra, fordi det stilles krav i avtalen om å vise hvert femte år hvor mye utslipp som er kuttet. Og om fem år gjør vi sannsynligvis mange ting smartere og øker ambisjonsnivået.

Et sukk farer over henne.

– Vi må alle endre holdninger og handlinger. Vi forbruker klodens ressurser i altfor høyt tempo. Hvis alle skulle leve som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Det krever at vi går løs på dette med det alvoret som er nødvendig.

– Det krever også modige politikere?

– Jo, men vi tåler ganske mye her i landet. Lavutslippssamfunnet blir bare barnematen sammenliknet med livet under koronarestriksjonene. I lavutslippssamfunnet kan du klemme moren din og ha så mange fester du vil. Det er nesten utrolig hva vi fant oss i under koronatiden med helt ekstreme forsakelser – det vil ikke lavutslippssamfunnet be om. Men det krever et politisk lederskap, så folk aksepterer og forstår endringene.

Mye handler om vindkraft for å løse energikrisen, men hva med kjernekraft? Kristin Halvorsen leder nå et utvalg som skal vurdere kjernekraft som mulig energikilde.

– Jeg får ofte spørsmål om hvorfor vi ikke har kjernekraft i Norge. Vi har drevet med forskningsvirksomhet i Norge, men aldri med kommersiell kjernekraft. Så det skal vi se på. Vi hadde vårt første utvalgsmøte denne uken.

Rapporten skal foreligge i april 2026.

– Kjernekraft i Norge ligger på bordet som en mulighet. Vårt mandat er å levere et kunnskapsgrunnlag for å se om kjernekraft kan bli aktuelt.

– Politisk virker det helt uaktuelt?

– Blant yngre folk, som ikke har vokst opp med atomtrusselen, er det en stor nysgjerrighet. Så det gjelder å dekke alle aspektene om hva kjernekraft i Norge kan medføre.  

– Helt ærlig: Tror du virkelig at vi blir et nullutslippssamfunn i 2050?

– Da er jeg 90 år, så jeg må holde meg i live og se hvordan det går.

Hun smiler. Nå står hun foran Ciceros store veggmaleri, som instituttet hadde på sin stand da Parisavtalen ble inngått i desember 2020.

– Jeg er optimistisk, fordi vi vet hva vi må gjøre. Og vi vet hvordan vi skal gjøre det. Mye blir annerledes, men vi har lykkes med store endringer før.

– Men vi skal ha med resten av verden også?

– Det skal vi. Men andre land har kommet lengre med utslippskutt enn oss, så det er heller de som skal få med oss. Vi har mye å lære av andre land.

Jeg er optimistisk, fordi vi vet hva vi må gjøre. Og vi vet hvordan vi skal gjøre det.