– Bak det tallet er det like mange unike historier om hvorfor det gikk som det gikk.

Arbeids- og integreringsminister Tonje Brenna sitter på statsrådskontoret i 7. etasje. Kaffen er plassert foran henne, morgensola skinner gjennom vinduet. Temaet er dreid inn mot de 110 000 unge mellom 20-29 år som i dag står utenfor jobb eller utdanning.

– Mange har mistrivdes i skolen, følt at de ikke fikk det til og endt opp uten vitnemål. Da stiller du veldig svakt i det norske arbeidsmarkedet. I tillegg har nok noen et midlertidig helseproblem som gjør at de settes på en varig ytelse. Da er du fort uaktuell for arbeid også 15 år senere, sier hun.

– Noen unge faller ut allerede i ungdomsskolen?

– Ja, dessverre. Jeg mener at vi må rykke tilbake til start og fokusere på arbeidslinja. Vi må bruke systemene våre riktig og ikke slippe taket i de unge. For det å gå 45-50 år utenfor arbeidsmarkedet er kjempedramatisk for et menneskeliv.

Sykelønn, inkluderende arbeidsliv og utenforskap har skapt høylytte diskusjoner den siste tiden. I september presenterte både NAV og Statistisk sentralbyrå hver sine dystre tall:

• 685 000 personer mellom 20-66 år sto i 2023 utenfor jobb eller utdanning, inkludert 110 000 unge mellom 20-29 år.
• Sykefraværet i Norge har ikke vært høyere på 15 år, med 7,1 prosent sykefravær i andre kvartal 2024.

Denne tendensen skjer samtidig som regjeringen i perspektivmeldingen 2024 har lansert kampen om arbeidskraft som en av de mest sentrale utfordringene.

– Aller først: Vi må erkjenne at sånn er situasjonen, sier Brenna.

Få dager tidligere la hun fram en arbeidsmarkedsmelding med forslag til en rekke grep som skal øke antall sysselsatte. Målet er å få 150 000 flere mennesker i jobb innen 2030.

– Det at det er et rop om mer arbeidskraft fra flere hold, er en god mulighet til å få flere inkludert i arbeid. Vi har alt å vinne på å få flere folk i jobb. Det er bra for den enkelte og nødvendig for samfunnet. Det er et godt utgangspunkt.

– Hvordan klarer vi å løse mangelen på arbeidskraft i en tid med store omstillinger i en rekke sektorer?

– Alle som har jobbet i en bedrift vet at omstilling er en del av hverdagen. Vi omstiller oss omtrent fra uke til uke, for i løpet av et arbeidsår forsvinner nesten 10 prosent av arbeidsplassene våre. Til enhver tid er mange tusen mennesker på vei fra en virksomhet til en annen – og det blir det mer av framover. Det gir oss noen nye muligheter.

– På hvilken måte?

– Vi har en evne til å takle omstilling. Trygge mennesker er mer endringsvillige enn utrygge, og i det norske arbeidslivet har alle de samme pliktene og rettighetene. Folk går på jobb og vet at skattepengene og oljepengene forvaltes på en fornuftig måte.  Da godtar vi også at de som er syke og ikke kan jobbe, blir tatt hånd om. Det betyr at vi må verne om arbeidslinja, for det er bunnplanken for å lykkes med høyest mulig sysselsetting.
 

Vi må verne om arbeidslinja, for det er bunnplanken for å lykkes med høyest mulig sysselsetting.

– Med tanke på det økende beredskapsbehovet er det vel ikke forsvarlig at vi mangler arbeidskraft i en rekke sektorer, særlig i helse og omsorg, de neste årene?

– Det er riktig, og vi må rett og slett disponere folk smartere og få flere – særlig unge – til å velge de yrkene der de trengs mest. Vi trenger flere i beredskapsyrkene, både politi og forsvar, og flere til helse og omsorg. Noe av løsningen er også å løse oppgaver smartere, og bruke arbeidsmarkedet, politikk, penger og utdanning til å akselrere omstillingen. Vi er vant med å tenke på beredskap som sikkerhet, men beredskap handler også om å sikre velferden og at folk har den rette kompetansen for jobbene.

– Til tross for mange års innsats økte tallet blant unge i utenforskap med 4 000 personer fra 2022 til 2023, ifølge NAV?

– Det er en knekk i utviklingen akkurat nå, men tallene gikk i riktig retning i årene før. Det betyr ikke at jeg er fornøyd, for tallet burde vært lavere. 110 000 unge utenfor er altfor mange og kan ikke fortsette. Det at så mange står utenfor jobb og utdanning gir fellesskapet betydelige kostnader – og de øker voldsomt.

Statsbudsjettet for 2025 viser at utbetalingene av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd øker med henholdsvis 5,9 milliarder kroner og 6,6 milliarder kroner – altså totalt 12,5 milliarder. Samtidig øker utbetalingen av sykepenger med 8,2 milliarder kroner.

– Jeg er sikker på at ingen unge mennesker vil stå utenfor. Jeg har snakket med flere unge om hvordan de opplever situasjonen, og mange sier at de har mye verdifullt å bidra med. Det er lovende.

– Samtidig har du sagt om unge i utenforskap: «Vi må ikke falle for fristelsen til å tro at det å være snill er det samme som ikke å stille krav. Det er misforstått». Hva mener du med det?

– Når jeg oppdrar mine barn, er en viktig del av oppdragelsen å sette rammer, stille forventninger – og selvfølgelig overøse dem med kjærlighet og omsorg. Men av respekt for mennesket, må du ha forventinger. I det øyeblikket vi bare sier til en 25-åring at vi forstår at livet er vanskelig, uten å vise dem en vei ut av situasjonen, så bidrar vi til å passivisere folk.

Hun rynker pannen.

– Det er en misforstått form for snillhet. Det ligger mye omsorg i å forvente noe. Akkurat som det er en god følelse i å levere på noens forventning. Det å produsere noe, bidra til en løsning og være til nytte. Å møte folk med forventning, er å møte folk med respekt.

Å møte folk med forventning, er å møte folk med respekt.

Skal vi vinne kampen om arbeidskraften, er trepartssamarbeidet helt avgjørende, mener Brenna.

– Det er underkommunisert hvor viktig trepartssamarbeidet er. Det er noe av det mest fredsbevarende vi har, både for arbeidsfreden, men også for samholdet og tilliten i samfunnet – og for vår evne til omstilling. Når vi skal gjennom store samfunnsendringer, er vi helt avhengig av den modellen.

Hun har noen tanker om hvordan trepartssamarbeidet kan videreutvikles.

– Om ti år vil trepartssamarbeidet være annerledes enn det var for ti år siden, det er naturlig. De siste årene har flere temaer blitt diskutert blant partene, og med alle de omstillingene vi skal gjennom kan partssamarbeidet med fordel brukes til å teste ut ting enda mer. Hvis partene er i tvil om hvordan et problem skal løses, kan vi diskutere det løpende og bringe dilemmaene til torgs.

Hun nevner arbeidsgruppen som samfunnsøkonom Ådne Cappelen ledet i 2024, som blant annet pekte på at systemet for hvordan man løser konflikter ved lønnsforhandlinger fungerer godt.

– Utvalget viste en ting: Man kan starte med uenighet mellom organisasjonene, for eksempel om hvordan regelverket fungerer under en arbeidskonflikt, og likevel komme i mål der partene er fornøyde nok. Selv om alle ville ha mer, har man respekt for byggverket. Det er en viktig demokratisk øvelse, det å akseptere at man ikke blir 100 prosent fornøyd. Det er nemlig heller ikke motparten, så derfor holder man fast på sluttresultatet.

– Tilbake til kampen om arbeidskraften: Hva er konsekvensene hvis vi ikke lykkes med å få flere i arbeid og utdanning?

– Konsekvensene er store, for folketrygdutgiftene øker dramatisk. Vi har økt forventet levealder, blir flere eldre i forhold til antallet sysselsatte og oljeinntektene er avtakende. Vi har ansvar for å forvalte våre penger på en måte som gjør at vi om 50-60 år også lever i et produktivt land med en god og trygg velferdsstat. Skal vi opprettholde velferden vår, må vi ta noen grep. Vi risikerer også at en hel ungdomsgenerasjon går tapt hvis vi ikke klarer å stoppe utviklingen.

– Er kampen mot utenforskapet et uløselig problem, ettersom vi ikke har lykkes med å snu utviklingen i alle disse årene?

– Det er mulig å løse, og grepene som regjeringen lanserte i arbeidsmarkedsmeldingen har vi stor tro på. Men ingenting skjer i et vakuum. Løsningene ligger i summen av hvordan vi skrur på velferdssystemet og arbeidsmarkedet vårt, hvordan vi styrker skolevesenet og samordner de tjenestene som skal hjelpe folk på beina. Vi har mye å gå på når det kommer til samarbeid mellom helse, arbeid, NAV og utdanning.

Hun ser ned i notatene.

– Vi må også gjøre mer for å redusere antall barn og unge som i praksis faller utenfor allerede før de er gamle nok til å komme i kontakt med NAV. Innsatsen til helsestasjonene, i barnehage og skole, innsats for å sikre gode oppvektsvilkår og innsats for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet har stor betydning. Derfor jobber også fem departementer sammen om en stortingsmelding om sosial utjevning- og mobilitet som skal legges fram neste vår, der målgruppen er utsatte barn og unge, og deres familier.

– Og det rekordhøye sykefraværet: Noen har pekt på at sykelønnsordningen er for raus?

– Jeg tror ikke det er problemet. Noen påstår at det å stramme inn sykelønnsordningen løser alt. Det er jeg ikke enig i. Først og fremst må vi jobbe med det lange sykefraværet, for det øker mest og er dyrest.

Nå er hun på vei til heisen, nye møter venter.

– Men jeg har vært tydelig med alle parter i arbeidslivet: Hvis vi ikke lykkes med å redusere sykefraværet nå, vil det garantert bli ordentlig smertefullt om ikke altfor lenge. Det mener jeg. Jeg håper virkelig ikke at vi kommer dit.