Dette innlegget ble publisert i E24 10.09.2026.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng sier at arbeidsgivere «frykter store konsekvenser på kostnadssiden» dersom reglene for overtidsbetaling endres.  

Det er riktig observert av statsråden, men våre bekymringer favner langt bredere. Dette handler om hva slags arbeidsliv vi skal ha i Norge 

Dersom regelverket skal endres, kan dette få store konsekvenser for heltidskultur, arbeidstilbud, bemanning og organiseringen av arbeidet.  

Norge har et velfungerende arbeidsliv. Den norske arbeidsmiljøloven har blitt til gjennom tiår med brytning og samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten. Resultatet er et sammenvevd regelverk av rettigheter og plikter. Justerer du én del, får det konsekvenser for andre. 

Overtidsreglene henger derfor sammen med blant annet retten til redusert arbeidstid, deltidsansattes fortrinnsrett til ekstravakter og nivået på overtidsbetalingen i Norge. Vi har bestemmelser som gir rettigheter til de som ønsker å jobbe utover avtalt arbeidstid, og bestemmelser som verner de som ikke kan eller vil påta seg ekstra arbeid. Alt dette kan stå på spill dersom vi rokker ved dagens norske regelverk. 

En samlet arbeidsgiverside mener at dagens norske system kan opprettholdes og videreføres. Norge bør bruke det juridiske handlingsrommet som finnes.  

Et slikt utgangspunkt bør åpenbart legges til grunn for regjeringens oppfølging av rapporten Stenseng får overlevert 15. september fra den partssammensatte arbeidsgruppen.  

Stenseng omtaler saken som en av de vanskeligste arbeidslivssakene regjeringen har hatt. Det er vi enig i. Nettopp derfor må regjeringen ta inn over seg hele konsekvensbildet – ikke redusere arbeidsgivernes bekymring til et spørsmål om kostnader.  

Endres reglene for overtidsbetaling for deltidsansatte, frykter vi at det vil bli mer lønnsomt å jobbe deltid enn heltid.  Det vil være stikk i strid med heltidsnormen som partene i arbeidslivet har vært enige om i årevis. Og ikke minst vil det være særdeles uheldig, når Norge trenger all den arbeidskraft vi kan få. 

To kolleger kan få ulik betaling for de samme timene, fordi den ene jobber deltid. Hva gjør det med konfliktnivået og arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser?  

Og ikke minst kan det bli vanskeligere for arbeidsgivere å tilby den fleksibiliteten mange arbeidstakere ønsker og trenger. Det vil gå ut over studenter som ønsker å jobbe fleksibelt ved siden av studiene. Og for personer som av helsemessige årsaker ikke kan forplikte seg til en høyere stillingsprosent, kan konsekvensene bli mer utenforskap. Kort sagt: Uheldig for den enkelte, uheldig for virksomhetene og uheldig for Norge. 

Dagens regler har ikke blitt til ved en tilfeldighet. De er resultatet av tiår med avveininger i norsk arbeidsliv, og har samlet sett bidratt til flere hele stillinger. Vi kan ikke gå i motsatt retning i en tid hvor Norge trenger mer arbeidskraft, ikke mindre.

Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO
Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS
Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter
Gry Larsen, direktør samfunn i Virke