Dette er et innlegg av Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten, i Dagens Næringsliv 11. januar 2025 (Teksten er også gjengitt under).

Den andre fredagen i januar skal være dagen de fleste av oss forlater nyttårsforsettene, den såkalte «quitting day». Vi med nyttårsforsetter på ledelsesfronten, gir antagelig opp så tidlig fordi det er nok med en ukes tid for å konstatere at det er ambisiøst nok å skulle forholde seg til alle de nye reglene som myndighetene har velsignet oss med inn i det nye året. 

Her er det mye å ta av. Jeg minner for eksempel om at dere raskt må sjekke om noen av de kvinnene dere med stolthet fikk inn i styrene i fjor må avløses av menn, siden det nå er krav om minst 40 prosent av hvert kjønn. Fra i år må også mange virksomheter forholde seg til noe av det ypperste EU har gitt oss, nemlig CSRD - bærekraftsrapportering. Hele 235 sider fra et utvalg måtte til, bare for å utrede overfor Finansdepartementet hvordan direktivet skulle innføres i Norge. 

CSRD har over 800 ulike parametere som bedriftene skal gjennomføre en såkalt dobbelt vesentlighetsvurdering av, noe de så må dokumentere at de har gjort. Deretter skal de identifisere og rapportere på de parameterne som er aktuelle for virksomheten, gjerne flere hundre. Flere Spektervirksomheter bruker nå eksterne konsulenter på å identifisere disse kravene. Fakturaene er ikke ubetydelige. Så skal revisor ettergå om konsulenten har foreslått riktige krav å rapportere på. Noen har måttet ansette nye rådgivere bare for å rapportere CSRD. 

Det skal jo også rapporteres på mye mer enn bærekraft, som likestilling og åpenhetsloven Respons analyse fant i 2023 at halvparten av lederne i både offentlig og privat sektor mener at rapporteringskrav fra myndighetene går på bekostning av virksomhetens primæroppgaver. Vi har altså stilt oss slik at virksomhetene må rapportere så mye at det går utover det det de egentlig skal drive med. Det er verken rart at det ansettes nye folk eller brukes eksterne konsulenter for å ivareta rapporteringskravene. For eksempel bidro et forsøk på å finne CSRD-veiledning på regjeringen.no, kun til å konstatere at Finansdepartementet ikke vinner årets Klarspråkpris. De kan dog konkurrere med Morten Harket på en dårlig dag når det gjelder begripelighet. 

Tidligere statsminister i Italia Mario Draghi ledet i 2024 et arbeid for å finne årsaker til hvorfor Europa ikke har mer produktive økonomier. Som DN har skrevet om, konkluderte Draghi med at hovedtrusselen mot små og mellomstore bedrifter i Europa, verken kommer fra Kina, fra mulige tollbarrierer fra USA eller av høye energipriser, men fra EU selv, altså reglene og rapporteringene som EU pålegger bedriftene. I tillegg er norske myndigheter selv nesten grenseløst kreative på hva bedriftene skal melde tilbake på. Ifølge PWC øker særlig ad hoc-rapportering. Det er rapportbehov som plutselig oppstår, med korte tidsfrister. En viktig årsak, er at den regelmessige rapporteringen ikke blir tilstrekkelig benyttet av mottakerne. 

Flere medlemmer i Spekter oppgir at de må rapportere informasjon som allerede er offentlig tilgjengelig i årsberetningen, altså sende inn på nytt, bare i et annet format.  Dette gir ekstraarbeid og inntrykk av at opprinnelig rapportering ikke blir lest. Mengden rapportering øker altså fordi den økte mengden rapportering ikke blir brukt. 

Det er lett å forstå at folkevalgte vil ha tilbakemelding på at penger de bevilger blir brukt til det de skal, og at politiske vedtak blir fulgt opp. Vi må likevel kunne kreve av myndighetene at de bruker rapporter som allerede er utarbeidet og ikke spør om samme informasjon på nytt, bare på et annet skjema. Folk vil ikke forstå hvorfor vi skal ha digre staber når vi mangler folk til kjernevirksomhet. Rapporteringsfloraen kan også bidra til å svekke engasjementet for de gode formålene som ligger bak. Dessuten dreier mye av rapporteringen om å dokumentere det virksomhetene IKKE gjør eller ikke lykkes med, mer enn det de faktisk får til av positiv utvikling. Jakten på avvik er blitt en favorittøvelse hos politikere og tilsyn. Vi trenger vel ikke flere som passer på enn som finner på.