Dette er et innlegg av Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten, i Dagens Næringsliv 30. november 2024 (Teksten er også gjengitt under).

I høst bisto jeg en leder i en større omstilling. Oppdraget fra styret var klart, og han hadde lagt gode planer med bred medvirkning fra tillitsvalgte og ansatte. Han slo imidlertid lakonisk fast «Så må jeg jo regne med at jeg får noen varsler underveis fordi jeg må ta avgjørelser ikke alle vil være enige i, men det får vi bare håndtere». 

Dette er symptomatisk for hvordan mange ledere opplever at varslingsinstituttet nå misbrukes, altså for å uttrykke misnøye eller ta omkamper. Da jeg for ti år siden hørte om varsler på ledere, var min første tanke «Ingen røyk uten ild». Nå er reaksjonen min at her kan det like gjerne være et ubegrunnet varsel. Før var det å ty til varsling noe man ikke tok lett på. Når varsling først ble brukt, var det som siste utvei, og sakene var virkelig kritikkverdig, ulovlige eller uetiske. Å bli varslet på var krise, skambelagt og endte ofte med at lederen skiftet jobb.

Nå er det gått helt inflasjon i varsler. Det er trist. Varslingsreglene er innført med hederlige og konstruktive mål, og må bevares som en høyt beskyttet kanal. Misbruk av varsling utvanner imidlertid respekten for ordningen.

Jeg kjenner til ledere som har blitt varslet på fordi hen har ryddet opp i konflikt på arbeidsplassen, altså kritikkverdig forhold, men får likevel varsel fordi noen er uenig i løsningen. Hensikten med varsling er at det skal kunne brukes hvis det IKKE eksempelvis tas tak i et giftig arbeidsmiljø. Nå kan man bli varslet på av arbeidstakere som ikke liker å ha blitt irettesatt for å ha plaget sine kolleger. Jeg har også sett at det varsles på at det varsles – altså at varsler nr 2 mener at varsel 1 bidrar til kritikkverdig arbeidsmiljø. Alt dette skal undersøkes, ofte i det vide og brede. Det er en absurd utvikling.   

Loven sier tydelig hva som kan defineres som “kritikkverdig”, nemlig forhold som innebærer fare for liv og helse, fare for klima/miljø, korrupsjon, annen kriminalitet, myndighetsmisbruk eller uforsvarlig arbeidsmiljø. Varslingsinstituttet var aldri ment å skulle omfatte uenighet om fordeling av arbeidsoppgaver, generell misnøye eller varslerens egen politiske eller etiske overbevisning, som vi ser eksempler på. Likevel iverksettes det hver dag på norske arbeidsplasser omfattende prosesser på slike varslingsgrunnlag, gjerne med betydelig inntjeningspotensial for eksterne konsulenter.  

Skolenedleggelsene i Innlandet medførte politisk debatt med høy temperatur. Ordføreren i Lom erklærte krig mot fylkespolitikerne. Justisministeren beskyldte fylkesordføreren for politisk prostitusjon. Lokale politikere ble møtt med kraftige demonstrasjoner. Noen varslingssak fikk vi imidlertid ikke før fylkeskommunedirektøren slo neven i bordet i møte med ledergruppen på Dokka videregående skole for å understreke et poeng. Det utløste et varsel mot direktøren, skrev NRK. Siden han er fylkets øverste administrative leder, er hele fylkeskommunen inhabil og kan ikke behandle varselet. I stedet går oppdraget og deler av fylkeskommunens knappe ressurser til konsulentselskapet EY Norge.

Varsling kan være avgjørende for å avdekke lovbrudd og korrupsjon. Varsling kan redde liv. Å varsle kan være en stor belastning for varsleren. Varsleren trenger et godt rettslig vern, og dagens lovverk sikrer dette. For få bekymrer seg imidlertid over den betydelige belastningen det er å bli varslet på, og det manglende rettsvernet den påvarslede har. I en rettssak er enhver uskyldig til det motsatte er bevist, og skal kunne forsvare seg og tale sin egen sak. I en varslingssak får ofte den påvarslede ikke engang vite hvem som har varslet og ikke konkret om hva heller.  Den påvarslede har et svakere rettsvern enn varsleren.

Hvis varsling blir dagligdags verktøy for omkamper, eller for å markere misnøye og uenighet med sjefen, er faren at arbeidsmiljøet blir dårligere fordi undersøkelser og granskninger trekker ut i tid og lammer arbeidsmiljøet. Det tjener ingen på, bortsett fra advokat- og konsulentselskapene. De tjener imidlertid grovt på det.