Mandatet til utvalget har vært å foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for universiteter og høyskoler, og regelverket for studentvelferd. Målet med arbeidet har vært å utforme et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, både for universitetene og høyskolene og for studenter og ansatte. Utvalget foreslår i sin utredning en ny universitets- og høyskolelov, som er ment å erstatte dagens lov.

Universitetene og høyskolene har en svært viktig rolle i det norske utdanningssystemet og utdanner nå flere kandidater enn noen gang tidligere. Det er svært viktig for norsk arbeids- og samfunnsliv at kandidatene har en utdanning som holder høy kvalitet og at den kompetansen kandidatene får er relevant for de oppgavene som skal løses i arbeids- og samfunnsliv.

Arbeidslivet vil fortsette å være i rask endring. Det er derfor viktig at utdanningsinstitusjonene evner å ha god kontakt med arbeidsliv og verden omkring seg slik at de kandidatene de utdanner har gode forutsetninger for å kunne tre inn i et arbeidsliv i omstilling og at de kan bidra til nødvendig innovasjon.

Det er også viktig at universitetene og høyskolene kan utvikle seg til å kunne ta et større ansvar for livslang læring. For å få dette til er det viktig at institusjonene har tilstrekkelig handlingsrom slik at de raskt kan tilpasse seg utfordringer som arbeids- og samfunnsliv har.

Spekter mener at det ikke er hensiktsmessig å detaljstyre enkeltutdanninger i sin alminnelighet. Men i noen sammenhenger kan det allikevel være nødvendig å gjøre dette. Spekter viser til den debatten som har vært knyttet til videreutdanningene for sykepleiere, der arbeidsgivere i liten grad etterspør masterutdanninger, men har stort behov for videreutdanningene på 60 og 90 studiepoeng.

Per nå ser det ut til at departementet styrer dette ved å legge føringer for arbeidet med retningslinjene for videreutdanningene (Rethos) ved at institusjonene må tilby begge varianter og at de ikke utelukkende kan ha et tilbud om masterutdanninger. Spekter er positiv til dette, og mener dette illustrerer at det i noen tilfeller kan være nødvendig å utfordre autonomien for å imøtekomme behov i arbeidslivet.

Spekter registrerer at tilknytningsform for statlige universiteter og høyskoler ikke har vært en del av utvalgets mandat selv om det relativt nylig har vært opp til diskusjon. Spekter mener at hvis man hadde sett mulige tilknytningsformer i sammenheng med forslagene til ny lov om universiteter og høyskoler, så ville man kunne hatt et enda bedre utgangspunkt for å styrke institusjonenes arbeid med å være sentrale aktører og pådrivere i det norske kompetansesystemet.

Spekter vil komme med konkrete innspill knyttet til tre tema: bruken av kjønnspoeng ved opptak til studier, forslaget til ledelsesmodell, og enkelte forhold ved forslaget angående lov om studentsamskipnader.

Bruken av kjønnspoeng ved opptak til studier i høyere utdanning

Utvalget foreslår å fjerne muligheten til å kunne gi opptak til enkelte studier basert på kjønnspoeng, det vil si at det (sterkt) underrepresenterte kjønn gis tilleggspoeng ved opptak.

Spekter mener at en eventuell bruk av kjønnspoeng bare bør brukes der konsekvensene av et for kjønnsdelt arbeidsliv er alvorlige for tjenestetilbudet, for eksempel ved at det i enkelte profesjoner kan være stort behov for at brukerne møter profesjonsutøvere av begge kjønn. Muligheten bør være snever, midlertidig, treffsikker og underbygget av fakta. Det må samtidig vurderes nøye om andre tiltak heller bør iverksettes, også innen andre politikkområder enn utdanning.

Arbeidslivet i Norge er på enkelte områder sterkt kjønnsdelt. Dette har mange årsaker.

Mange studier har høye opptakskrav. For å komme inn er man avhengig av svært gode karakterer, noe som gjør at menn ofte er underrepresenterte på slike studier fordi de i gjennomsnitt har lavere karakterer fra videregående skole.

Mange studier er også preget av tradisjonelle utdanningsvalg knyttet til kjønn. For eksempel har en del studier innenfor realfag og teknologi vært sterkt mannsdominerte, og mange helsefag og veterinærfag sterkt kvinnedominerte.

Når det gjelder utdanningsvalg og karakterer mener Spekter at de viktigste tiltakene må være knyttet til karriereveiledning og utdanningsvalg, og til å forbedre prestasjonene til alle elever, slik at alle elever i realiteten gis like muligheter, uavhengig av kjønn. Behovet for tidlig innsats kan heller ikke på dette området understrekes nok.

Dette illustrerer at bruken av eventuelle kjønnspoeng må ses i et likestillingsperspektiv hvor kjønnspoeng er bare ett av flere mulige virkemidler. Regjeringen bør på bakgrunn av dette se ulike tiltak på området utdanning og likestilling i sammenheng. I samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet bør Kulturdepartementet, med ansvar for likestilling, ta ansvar for en slik gjennomgang.

Forslaget til ledelsesmodell

Utvalget foreslår å opprettholde ordningen der det er opp til institusjonene selv å avgjøre ledelsesmodell, altså om de vil velge å ha ansatt rektor og ekstern styreleder, eller om de vil ha valgt rektor som også er styreleder. Spekter mener dette er en uheldig modell og mener ansatt rektor og ekstern styreleder bør være gjeldende modell for alle institusjoner.

I all styring og ledelse er det viktig med klarhet i roller og ansvarsområder. Universitets- og høyskolesektoren bør ikke være noe unntak fra dette. Prinsippet må også i denne sektoren være at eier bestemmer hvem som skal være styreleder, og så er det styrets ansvar å ansette øverste administrative leder (rektor), som så rapporterer til styret og styrets leder. En valgt rektor som samtidig er styrets leder bryter med dette prinsippet. Det er vanskelig å finne argumenter som skulle tilsi at det skulle være noe annerledes innenfor høyskoler og universiteter enn i resten av samfunnet, og mange institusjoner har da også valgt en modell for styring og ledelse med styreleder oppnevnt av eier og ansatt rektor. Selv for virksomheter der faglig autonomi og frihet er helt sentrale prinsipper så gjelder en slik modell for styring og ledelse, for eksempel innen helsesektoren, medievirksomheter, etc.

En rektor som er ansatt etter kvalifikasjonsprinsippet, der lederegenskaper, kunnskap om sektoren, endringskompetanse og økonomistyring er vektlagt, er med på å sikre at institusjonen og sektoren som helhet utvikler seg i tråd med samfunnets behov og politiske prioriteringer. Mange universiteter og høyskoler spiller en viktig nasjonal og regional rolle, og mange er også viktige aktører i internasjonal sammenheng. Ønsket retning på utviklingen bør da være et sentralt element ved ansettelse av rektor.

En valgt rektor som samtidig er styreleder fører dessuten til at svært mye ansvar og myndighet samles hos en person. Det er problematisk at en slik modell i realiteten betyr at en person fører tilsyn med seg selv.

Studentsamskipnadene

Utvalget har også foreslått endringer i lov om Studentsamskipnader. Flere studentsamskipnader er medlemmer i Spekter.

Det er svært viktig å regulere ansvarsforholdet mellom samskipnadene og utdanningsinstitusjonene når det gjelder læringsmiljø og studentvelferd. Utvalget har ikke gått i detalj om hvilke ansvarsområder som skal tilligges henholdsvis studentsamskipnad og utdanningsinstitusjon, eventuelt hva som er en oppgave for det offentlige, men foreslår en utredning som skal gå i detalj omkring denne problemstillingen.

Ved en slik utredning vil det etter Spekters syn være viktig med en bred involvering av studentsamskipnadene, og det bør beskrives beste praksis for samarbeids- og ansvarsmodeller med eksempler fra dagens praksis.

Utvalget foreslår at forskriftsbestemmelser som regulerer samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og samskipnadene løftes inn i studentsamskipnadsloven. Dette regulerer blant annet regelmessige møter mellom ledelsene ved samskipnadene og institusjonene. Spekter synes en tilsvarende bestemmelse også bør inngå i lov om universiteter og høyskoler.

Les høringen her