Generelt om forslaget

Vi forstår forslaget til endringer i smittevernloven slik:

- Det gir en beskrivelse av hva et koronasertifikat skal dokumentere (vaksine, negativ test eller gjennomgått covid-19)

- Det er bestemt at sertifikatet skal være i samsvar med et felles europeisk teknisk rammeverk og det gis forskriftsmyndighet til å følge opp for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen.

- Det presiseres at ingen kan forskjellsbehandles på grunnlag av om de ikke kan fremvise koronasertifikat, med mindre det er bestemt i lov eller forskrift.

- Dette innebærer at den som skal kunne kreve at personer fremviser koronasertifikat, må ha et grunnlag for dette i lov eller forskrift. Det er derfor foreslått å gi departementet myndighet til å gi forskrifter for hele eller deler av landet om bruk av koronasertifikat

Høringsforslaget er derfor i utgangspunktet begrenset til å si hva et koronasertifikat skal inneholde, at bruken av det vil kreve grunnlag i lov eller forskrift og at departementet gis forskriftsmyndighet. Lovforslaget berører i liten grad hvor eller hvordan sertifikatet skal brukes.

Arbeidsgiverforeningen Spekter har ikke innvendinger til selve lovforslagene. Spekter mener et koronasertifikat er et av flere virkemidler som kan være aktuelt i forbindelse med gjenåpningen etter pandemien. Vi har ikke vurdert de juridiske siden av forslaget. Spekter legger til grunn at disse spørsmålene er tilstrekkelig avklart av departementet.

Som det fremgår av høringsnotatet så kan bruk av et koronasertifikat, på linje med andre smitteverntiltak, være en inngripen i grunnleggende menneskerettigheter. Det er derfor viktig at denne lovendringen er tidsbegrenset, slik det foreslås i høringen.

Høringsforslaget berører i liten grad hvordan og på hvilke områder sertifikatet skal brukes. Det vil være en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål som må vurderes i den sammenheng. Vi forutsetter at disse forslagene kommer på høring. Vi vil likevel benytte anledningen i denne høringen til å berøre hvor og hvordan sertifikatet kan anvendes og de praktiske konsekvensene for medlemsvirksomhetene.

Etiske dilemmaer og konsekvenser for arbeidslivet

Eksistensen av et koronasertifikat er i utgangspunktet uproblematisk. Vi har allerede i dag elektronisk registrering av ulike vaksiner som er tatt. Utfordringene og de etiske dilemmaene kommer nå det knyttes rettigheter og særbehandling til de som har sertifikatet. Departementet vurderer det som rimelig, og ikke urettferdig, at vaksinerte og personer som har gjennomgått koronasykdom får lettelser. Spekter mener dette er en vurdering som må knyttes til hvor og hvordan sertifikatet brukes.

Høringsnotatet går ikke detaljert inn på bruken av sertifikatet, men omtalen her er i stor grad knyttet til de muligheter sertifikatet gir ved gjenåpning av arrangementer, samt lettere håndtering av innreiseinnreiserestriksjoner. På disse området ser vi at det er mindre problematisk å forskjellsbehandle. 

Spekter mener konsekvensene for arbeidslivet og deltakelse i arbeidslivet burde vært nærmere omtalt i høringsnotatet. Belastningen for arbeidslivet, med utstrakt bruk av hjemmekontor begynner å bli merkbar. Det kunne derfor være nærliggende å se på koronasertifikatet som et virkemiddel for å få en mer normal arbeidssituasjon, for eksempel ved å la ferdigvaksinerte vende tilbake til arbeidsplassen. Dette ville kunne bidra til raskere gjenåpning.

Samtidig er det overordnet viktig at vi holder fast ved den arbeidslivsmodellen vi har her i landet, basert på samarbeid og likebehandling. Det følger av Spekters hovedavtale at: Gjennom medinnflytelse og samarbeid skal de ansatte med sin erfaring og innsikt være med å skape de økonomiske forutsetningene for virksomhetens fortsatte utvikling og for trygge og gode arbeidsforhold, bærekraftig utvikling av virksomheten, et godt fungerende arbeidsmiljø og resultatoppnåelse til beste for så vel virksomhet som ansatte.

Det er en forutsetning for dette og for et godt fungerende arbeidsmiljø at det ikke etableres ordninger som skaper urimelig ulikhet mellom arbeidstakergrupper. Ordninger med hjemmekontor har allerede skapt ulikhet mellom arbeidstakergrupper, selv om mange nå ser hjemmekontoret mer som en belastning, enn en fordel. Hvis vi nå skulle knytte rettigheter til å komme tilbake til kontoret til koronasertifikatet, så vil det igjen kunne medføre forskjellsbehandling.

Spekter mener derfor det bør vurderes grundig hvilke arbeidslivskonsekvenser det har hvis koronapasset forutsettes for deltakelse i arbeidslivet.

Hvis dette viser seg å være en kort overgangsfase, så vil det være mindre problematisk. Det er en fare for at vi må leve med konsekvensene av pandemien i lengre tid. Spekter vil advare mot de langsiktige konsekvensene dette kan ha, hvis vi nå etablerer ordninger som er i strid med den norske arbeidslivsmodellen. Det er derfor viktig at ordningene som innføres på dette områder er midlertidige.

Testing og kontroll, ansvar og roller

Det står i høringen at departementet vurderer spesielt om negativ test bør sidestilles med vaksinasjon og gjennomgått sykdom som grunnlag for koronasertifikat, og ber om høringsinstansenes syn på dette.

Spekter mener det kan være rimelig at negativ test sidestilles med vaksinasjon og gjennomgått sykdom. Samtidig må det veies opp mot de praktiske konsekvensene av å innføre et utvidet testregime.

Et sentralt spørsmål er hvem som skal ha ansvaret for å legge til rette for denne testingen. Er det virksomhet/arrangør, eller er det publikum selv, eller kan kommunen legge til rette for hurtigtester til bruk for alle som av en eller annen grunn trenger et «grønt lys» i sitt sertifikat?

Spekter legger til grunn at ansvar for testing ikke blir lagt til de enkelte virksomhetene, men til kommunen/lokale helsemyndigheter eller de som utfører testing på vegne av kommunen. Virksomhetenes ansvar må være å kontrollere at den enkelte har et gyldig koronasertifikat, ikke å gjennomføre testing. Vi viser i den sammenheng til bruken av teststasjoner slik det er tatt i bruk i Danmark.

Spørsmålet om ansvaret for gjennomføring av tester/hurtigtester er ikke bare et prinsipielt, men også et praktisk spørsmål. For vanlige virksomheter vil det være uaktuelt fordi det krever for høy ressursbruk, for noen sektorer, slik som kollektivtrafikken, vil det ikke være praktisk mulig å gjennomføre.

Ved store arrangementer kan det være aktuelt med egne teststasjoner. Det er store kostnader og praktiske utfordringer forbundet med å sette opp en egen teststasjon knyttet til hvert eneste arrangement, og det krever også mye fra publikum om det er arrangør som skal sørge for denne testingen. Dette må være så enkelt som mulig både for arrangør og for publikum. Det kan være aktuelt med et samarbeid om testing mellom arrangør og lokale helsemyndigheter om egne teststasjoner. Hovedregelen må fortsatt være at arrangør/virksomhet er kontrollør av sertifikatet, mens myndighetene har ansvar for testing.

Det fremgår av høringsnotatet at Helsedirektoratet mener bruk av koronasertifikater med testresultater forutsetter stor testkapasitet, fortrinnsvis utenfor det offentlige. Det sies videre at «utstrakt bruk av testing som skal dokumenteres i koronasertifikatet vil innebære større etterspørsel etter testkapasitet i helsetjenesten. Helsedirektoratet påpeker at testkapasiteten er et springende punkt, både med tanke på personellkapasitet til å gjennomføre testingen og tilgang på tester eller analysekapasitet».

Spekter mener dette må tillegges vekt når det vurderes om testresultater skal inngå som en del av sertifikatet. Hvis det er begrensede ressurser i helsetjenesten kan eventuelt private helseaktører bidra på oppdrag fra kommunene, men ansvaret for testingen må ikke legges til den enkelte arrangør eller virksomhet.

Det ligger utenfor Spekters kompetanse å ha noen oppfatning om hvilke testmetoder som skal benyttes som grunnlag for utstedelse av koronasertifikat, men vi legger til grunn at disse er godt dokumenterte og at det råder faglig konsensus om deres egnethet. Vi viser i denne sammenhengen til høringsuttalelsen fra Fürst Medisinske laboratorium, som er medlem i Spekter. 

Kontroll av sertifikatet

Som nevnt legger vi til grunn at virksomhetene får et ansvar for å kontrollere at sertifikatet er gyldig.  

Det er viktig at sertifikatet er enkelt å kontrollere, og at det er sikkert mot forfalskning. Her framstår bruk av QR-kode som det enkleste, siden dette kan leses av med enkle håndterminaler eller smarttelefoner.

Spekter mener ansvaret for virksomhetene/ansatte med hensyn til å avsløre forfalskninger må stoppe ved bruk av godkjent avleserprogramvare.

Vi anbefaler at de berørte virksomhetene og sektorene involveres i arbeidet med å etablere retningslinjer for kontroll av sertifikatet. Juridiske spørsmål må i størst mulig grad avklares på forhånd, slik at bruk av sertifikatet ikke utløser arbeidsrettstvister, kundeklager osv.

Bruk av koronasertifikatet, noen anvendelsesområder

Som nevnt ser vi bruk av koronasertifikatet som et av flere verktøy i en gjenåpningsfase. Dels vil det være viktig i forbindelse med innreise og muligheter for bruk av arbeidskraft fra andre land, dels vil det være viktig innenlands i forbindelse med gjenåpning og drift av virksomheter og arrangementer.

Vi forutsetter at det vil bli egne høringer og at vi vil bli involvert om konkret anvendelse av sertifikatet, men her er noen foreløpige vurderinger knyttet til våre hovedsektorer (kultur, helse og samferdsel):

Kultursektoren

Våre kulturmedlemmer er klare for å invitere flere publikummere inn i sine saler og ser fordelene ved et koronasertifikat i denne sammenheng. Samtidig ser vi de etiske problemstillingene med bruken av sertifikatet, blant annet for de offentlig finansierte institusjonene, som skal være åpne for alle. Det er problematisk å skulle stoppe publikum i døra fordi de ikke har papirene i orden. Derfor er det avgjørende at dette er en midlertidig ordning i en overgangsfase. Vi mener bruk av koronasertifikat mål følge tiltaksnivåene i kommunen, og at det med lavt smittetrykk vil falle bort som tiltak.

Til bruk ved gjenåpning av kulturarrangement mener vi det ser ut som en klok vurdering å dele gjenåpning i to spor også for innendørs arrangement, slik det er lagt opp til for utendørsarrangement. En løype med koronasertifikat og hurtigtest, og et spor uten.

Koronasertifikatet bør også kunne brukes til å få inn arbeidstakere og oppdragstakere fra utlandet. Kulturbransjen er internasjonal i sin natur, og helt avhengig av spesialisert kompetanse fra utlandet i flere produksjoner. 

Et spørsmål som er reist fra våre er kulturmedlemmer er hva man gjør med personer under 18 år.

Er det tenkt testing av disse, for eksempel ved familieforestillinger? Dette kan være et spørsmål som bør vurderes uavhengig av sektor.

Helse- og omsorgssektoren

Et koronasertifikat som kan virke både innen og utenfor landets grenser kan bidra til å forenkle prosedyrer og dempe negative virkninger, eksempelvis karanteneplikt, dersom det blir nødvendige med strammere innreiserestriksjoner. Løsningen kan ha betydning for deler av helsetjenesten som er avhengig av arbeidskraft fra andre land. Dette gjelder helsepersonell, men også teknisk ekspertise til service og vedlikehold av kritisk viktig utstyr.

Sykehus og helseinstitusjoner har i dag flere tiltak for å begrense smitterisiko ved mottak av nye pasienter og ved pårørendes eller andres besøk til institusjonene. Bruk av koronasertifikat kan bidra til å lempe noe på restriksjoner uten at det gir større smitterisiko. Det vil bidra til bedre forholdsmessighet mellom smitteverntiltak og hensynet til pasienter og pårørende.

Selv om rutiner og systemer for adgangskontroll med koronasertifikat ennå ikke er på plass, er det grunn til å anta at de vil bidra til forenkling og effektivisering av smitteforebyggende tiltak i virksomhetene. Slike tiltak har i dag betydelige praktiske og økonomiske konsekvenser. Det er grunn til å gå ut fra at koronasertifikat kan medføre noe reduserte kostnader til adgangskontroll og andre smitteverntiltak.

Samferdselssektoren

Et koronasertifikat kan avhjelpe utfordringer ved:

  • Grensekryssende togtrafikk. Det forenkler det administrative ved grensekryssing og muliggjør grensekryssing for flere.
  • Arbeidstakere som bor i annet land og må krysse grensen for å jobbe. Det gir økt mulighet for grensekryssing, noe som øker tilgangen på arbeidskraft til norske virksomheter, og gjøre det enklere for arbeidstakere som skal utføre arbeidsoppdrag i utlandet å krysse ut og hjem igjen.
  • Det forenkler situasjonen for togpersonale eller andre som har nærkontakt med kunder, og som av medisinske grunner ikke kan bruke munnbind i tjeneste.

Når det gjelder bruk av koronasertifikat vil det være fornuftig å skille mellom turbussmarkedet og lokal kollektivtransport/rutetrafikk nasjonalt med mange av- og påstigninger underveis.

For turbusser er dette en ønsket løsning for å få fart på markedet igjen – både at flere kan reise uten å bryte anbefalingene, og at man kan utnytte flere av setene i bussen.

På ordinær kollektivtransport vil det ikke være mulig å foreta adgangskontroll basert på om kundene har koronasertifikat eller ikke.

Det bør også vurderes hvilke konsekvenser det vil medføre for den lokale kollektivtrafikken om man åpner opp for svært store arrangementer med bruk av koronasertifikat. Svært store arrangementer genererer mye kollektivtrafikk, på linjer som benyttes av de uten koronasertifikat også.  Slik arrangementstrafikk vil påvirke kapasiteten / trengsel på driftsmiddelet for de som må reise. Det kan også gi behov for mye ekstra kapasitet på kollektivtilbudet, noe som kan være utfordrende å iverksette om det er mangel på førere grunnet karantene osv.

Følg også høringen på Regjeringens nettsider