Spekter vil innledningsvis gi utvalget honnør for en grundig og faktaorientert gjennomgang av menns utfordringer knyttet til likestilling og andre forhold gjennom livsløpet - fra oppvekst til utdanning, arbeidsliv, helse og omsorg. Utvalget fremmer 35 forslag til tiltak og oppfølging. Spekters prinsipielle innstilling er å arbeide for en styrket arbeidslinje, der mobilisering av arbeidskraft er spesielt viktig. Med dette overordnede perspektivet, har Spekter særlig valgt å avgi høring på noen av utvalgets forslag, oppsummert slik:

  • Spekter støtter ikke at den tredelte foreldrepengeordningen blir gjort om til en todeling og økt med fire uker.
  • Spekter støtter utvalgets forslag om at 2 ukers permisjon etter fødsel rettighetsfestes.
  • Spekter støtter utvalgets anbefaling om at det bør være like rettigheter for mor og far når det gjelder opptjeningsrett.
  • Spekter støtter ikke en kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestilling- og diskrimineringsloven.
  • Spekter støtter å øke timetallet i de praktisk-estetiske fagene.
  • Spekter støtter at det nedsettes et mannshelseutvalg for å få mer kunnskap om menns helseutfordringer og kjønnsforskjeller i helse.

Styrke arbeidslinjen

Mange av likestillingsutfordringene utvalget beskriver, går på tvers av temaene for de ulike kapitlene i rapporten (helse, arbeid, utenforskap, mv). Gjennomgående pekes det for eksempel på sosiale og økonomiske forhold som kan knyttes til yrkesdeltakelse, eller tilknytning til arbeidslivet i seg selv, som en nøkkel både til å forstå og løse mange av de viktigste utfordringene menn har. På helseområdet ligger «deler av årsakene, men også deler av løsningene, (…) i tiltak i sektorer utenfor helsevesenet», som utvalget skriver. Eksempelvis viser utvalget til at sammenhengen mellom selvmordsrate (som er dobbelt så høy for menn som for kvinner) og sysselsettingsrate ser ut til å være sterkere for menn enn for kvinner. Videre legger utvalget til grunn at «en god og stabil tilknytning til arbeidslivet» er helt sentralt for å forebygge utenforskap, som igjen har betydning for blant annet helse. Høy sysselsetting er en forutsetning for bærekraften i den norske samfunnsmodellen. Samtidig er tilknytning til arbeidslivet av stor betydning for den enkeltes velferd, som utvalget viser til flere steder i analysene av gutter og menns utfordringer. Spekter vil derfor påpeke at en arbeidsmarkeds-, skatte- og velferdspolitikk som bidrar til at flest mulig kan, vil og får jobbe, er sentralt også for at flest mulig menn kan leve gode liv.

En bærekraftig velferdsstat

Det norske samfunnet står overfor en utvikling de kommende årene som vil være preget av avtagende petroleumsinntekter, en lavere andel av befolkningen i yrkesaktiv alder, og økte behov innen helse- og omsorg som følge av flere eldre. Blant annet blir det større kamp om arbeidskraften, som perspektivmeldingen slår fast. Helsepersonellkommisjonen pekte på et prekært behov for tiltak som gir mer effektiv bruk av arbeidskraften i helsetjenesten, samt klarere prioriteringer «for å unngå et sammenbrudd i tjenestene og i samfunnet for øvrig.» Videre skrev kommisjonen: «Det er behov for en holdningsendring i befolkningen, blant politikere og helsepersonellet, som bidrar til å dempe tilbudet av og etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Alle må erkjenne at det også i Norge er begrensede ressurser.» I lys av dette vil Spekter understreke at det i oppfølgingen av Mannsutvalgets rapport bør utvises tilbakeholdenhet med å innføre tiltak som utvider rettigheter i en allerede raus velferdsstat. Innenfor helsetjenesten er det et særlig behov for disiplin på bakgrunn av den dramatiske mangelen på arbeidskraft vi kan stå overfor i årene fremover.

Menn som omsorgspersoner og en likestillingspolitikk for alle

Overordnet mener Spekter dagens lovverk på likestillings- og arbeidslivsfeltet er godt egnet til å ivareta de likestillingsutfordringer som gjør seg gjeldende for begge kjønn. Norge har gjort gode fremskritt på flere områder i likestillingspolitikken og i lovverket siden likelønnskommisjonens rapport i 2008. Vi har disse innspillene til noen av utvalgets konkrete anbefalinger:

Utvalgets forslag 1 og 2 - Endre foreldrepengeordningen og rettigheter ved fødsel

Likelønnskommisjonen foreslo i 2008 en tredeling av fødselspermisjonen. Spekter mente forslaget til tredelt permisjon da var både nytenkende og fremtidsrettet. Tredelingen har etter vår vurdering vært vellykket i den forstand at menn har tatt mer ansvar for omsorgen i barnets første leveår, samtidig som familienes valgfrihet ivaretas på en god måte. Den er balansert, på den måten at den ivaretar hensynet til barnets beste og likestillingspolitiske mål i familiepolitikken og på arbeidslivsområdet.

Mannsutvalget foreslår å gjøre den tredelte permisjonen om til en todelt permisjonsordning. For at både mor og far skal komme minst like godt ut som i dag foreslås det derfor at ordningen utvides med fire uker. I praksis innebærer forslaget at fars andel minst utvides med fire uker, fra 15 til 19. Spekter vil bemerke at foreldrepengeordningen er et viktig velferdspolitisk virkemiddel som allerede i dag gir mor og far omfattende rettigheter. Vi registrerer at tredelingen i all hovedsak fungerer, og mener det er viktig at den får virke over tid. Etter vårt syn er det ikke riktig ressursbruk å øke offentlige utgifter på dette området, i en tid hvor vi bør finne tiltak for å redusere disse, jf Perspektivmeldingen.

Ansatte i Spekters medlemsvirksomheter har tariffestet rett til lønnet permisjon de første 14 dager etter fødsel. Utvalget foreslår at denne permisjonen rettighetsfestes for de som ikke har dette i dag. Spekter støtter forslaget som et likestillingspolitisk tiltak. Når det gjelder selvstendig opptjeningsrett for far, er Spekter enige i at det bør være like rettigheter for mor og far.  

Utvalgets forslag 3 – Etablere trepartssamarbeid for bedre arbeid-familie-balanse i utvalgte bransjer

Utvalget foreslår at det etableres et trepartssamarbeid for bedre arbeid-familie-balanse i mannsdominerte bransjer. Mer konkret foreslås det at det etableres et fireårig forskningsprosjekt som inngår i trepartssamarbeidet under arbeidsgruppe for likestilling i arbeidslivet, der også Spekter er representert. Spekter vil ikke motsette seg et slikt forslag, men vil bemerke at utfordringer knyttet til balanse arbeid-familie ikke trenger å være en utfordring bare for det ene kjønnet. Dette bør fanges opp i et slikt prosjekt. Videre bør det drøftes nærmere hva man mener med mannsdominerte bransjer og hvilke egenskaper man finner i disse.

Utvalgets forslag 32 - Kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven.

Utvalget foreslår å ta ut formuleringen i likestillings- og diskrimineringslovens tredje ledd om at loven særlig har til hensikt å bedre kvinners stilling, slik at loven blir kjønnsnøytral. I utredningen vises det til den historiske begrunnelsen for dagens formulering, men utvalget mener at det ikke lenger er åpenbart at det er kvinner som gruppe som er mest utsatt for diskriminering. Utvalgets vurdering er derfor at tiden nå er inne for å endre formålsbestemmelsen.

Spekter anerkjenner at menn og gutter kan være utsatt for diskriminering, og deler utvalgets syn om at menn også møter likestillingsutfordringer på flere områder. Spekter mener likevel det er riktig å beholde en formålsbestemmelse om å særlig bedre kvinners og minoriteters stilling. Likestillings- og diskrimineringsloven er allerede kjønnsnøytral ved at diskrimineringsgrunnlagene er symmetriske. Dagens formålsbestemmelse er dermed ikke til hinder for å bekjempe diskriminering av menn, eller iverksette tiltak for å bedre menns likestilling. Formålsbestemmelsen kan imidlertid ha en signaleffekt, som det står i forarbeidene til loven, og som også utvalget nevner i sin argumentasjon for å endre bestemmelsen. Spekter mener formålsbestemmelsen fortsatt bør gi et signal om at kvinners stilling er særlig sentralt for likestillingsarbeidet. Det er nettopp på bakgrunn av den historiske konteksten for loven, som med rette særlig har handlet om å bedre kvinners stilling i samfunnet, samt at vi stadig ikke er i mål med likestillingen for kvinner.

Kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv

Utvalgets forslag 12 - Innføre mer praktisk og variert skolehverdag

Gutter har i gjennomsnitt lavere skoleprestasjoner enn jenter, og det er til dels store kjønnsforskjeller i valg av utdanning, både i videregående opplæring og i høyere utdanning.

Utvalget foreslår å styrke de praktisk-estetiske fagene ved å øke timetallet. Samtidig foreslår de at de ekstra timene skal tas fra de mer teoretiske fagene, men at kompetansemål fra disse skal integreres mer i de praktisk-estetiske fagene.

Spekter støtter dette forslaget. Dette vil gi en mer variert skolehverdag, og det er holdepunkter for at dette heller ikke vil gå ut over prestasjonene i de teoretiske fagene, snarere tvert imot ifølge resultater fra andre land. Fallende skoleprestasjoner i de teoretiske fagene over de siste par tiårene har vært forsøkt løst ved å øke timetallet, ofte på bekostning av timetallene i de praktisk-estetiske fagene. Det er ingenting som tyder på at dette har lyktes. 

En slik endring forutsetter imidlertid at lærekreftene har faglige forutsetninger for både å gi godt faglig innhold i de praktisk-estetiske fagene, og ikke minst for å kunne integrere kompetansemål fra de teoretiske fagene. Dette vil stille krav både til lærerutdanningene og til etter- og videreutdanning av lærere.

Utvalgets forslag 13 - styrke alternative opplæringsløp i videregående opplæring

Spekter støtter også utprøving og pilotering av alternative opplæringsløp innen yrkesfagene i videregående opplæring, men det er viktig at det planlegges for løpende evaluering av tiltakene med tanke på fullføringsgrad og hvor lang tid elevene bruker på gjennomføringen.

Utvalgets forslag 15 - Endre poengberegningen på vitnemålet fra grunnskolen og videregående opplæring

Vi synes også forslaget om å endre poengsummen på vitnemålene fra grunnskole og videregående opplæring, slik at poengberegningen gjenspeiler timetallet i fagene, er interessant og bør vurderes videre. Dette vil komme guttene til gode fordi språkfagene teller uforholdsmessig mye.

Utvalgets forslag 18 - Endre opptaksregler til høyere utdanning

Når det gjelder bruk av kjønnspoeng og -kvoter for opptak til høyere utdanning, så er Spekter skeptisk til dette. Spekter mener at kjønnskvotering og annen kvotering ved opptak til høyere utdanning i all hovedsak ikke bør skje. Det er uklar effekt av kvotering, og det er ikke kunnskap om sammenhengen med andre typer av tiltak. Kvalifikasjoner må ligge til grunn for opptak til utdanning, ikke kjønn. Det vil være svært uheldig om ungdom ikke skal få ta den utdanningen de er motivert og kvalifisert for, fordi de har feil kjønn. Tiltakene må i stedet rettes inn mot årsakene til at det foretas ulike valg, og ikke symptomene. Tiltak kan eksempelvis være tidlig innsats i barnehage og skole og karriereveiledning.

Det bør allikevel kunne være en åpning for kjønnskvotering eller bruk av kjønnspoeng, særlig hvis det kan argumenteres for at konsekvensene er alvorlige i arbeidsmarked og tjenestetilbud. Det kan tenkes tilfeller der dårlig kjønnsbalanse i utdanning kan gi dårligere tjenester til et kjønn, men dette må i så fall dokumenteres. En slik åpning bør være snever, midlertidig, treffsikker og underbygget av fakta. Det må også vurderes nøye om andre tiltak kan være mer hensiktsmessige for å oppnå formålet, for eksempel andre tiltak i skole og arbeidsliv. Det bør også etableres kunnskap om eventuelle standardiserte opptaksprøver vil kompensere for kjønnsulikhet.

Utvalgets forslag 19 - Økt innsats for psykososialt arbeidsmiljø, og mot trakassering og seksuell trakassering i arbeidslivet.

Utvalget viser bl.a. til Arbeidstilsynets utredning i 2023 om behov for bedre regulering av arbeidsmiljølovens krav til psykososialt arbeidsmiljø. Utredningen ble gjort i samarbeid med en partssammensatt arbeidsgruppe. Spekter var da skeptisk til utredningens forslag om en særskilt forskrift for arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø. I stedet for å tillegge særskilt forskrift om psykososiale forhold i allerede forskriftstunge sektorer mener vi det vil være mer fornuftig, praktisk og raskere gjennomførbart at Arbeidstilsynet utvikler mer praktisk opplæring og veiledning på området. Dette ligger allerede i oppdraget til Arbeidstilsynet i dag.

I dagens IA-avtaleperiode (2018-2024) er det videre opprettet syv bransjeprogrammer for å utvikle metodikk og systemer for både å ivareta godt arbeidsmiljø og redusere sykefravær. Av disse bransjeprogrammene har Spekter organisert ett for sykehussektoren, og ett for persontransport. I sykehussektoren er andelen menn på 23 prosent, mens for persontransport er andelen menn 82 prosent. Det er ulike psykososiale utfordringer i hhv manns- og kvinnedominerte bransjer. Uavhengig av det mener vi at den mest hensiktsmessige tilnærmingen til forsterket innsats på psykososialt arbeidsmiljø, og mot trakassering, er at Arbeidstilsynet organiserer det videre arbeidet med læringsmoduler og veiledning. Herunder HMS-rutiner, i samspill med bransjeprogrammene og NAV arbeidslivssenter. Partene i arbeidslivet er allerede tett involvert i arbeidet.

Det fremstår videre heller ikke helt klart om utvalget ønsker løfte frem innsatsen på psykososialt arbeidsmiljø som helhet, eller om det er trakassering og seksuell trakassering spesielt som fremstår viktigst. 

 Utsatthet og helse

På et overordnet nivå beskriver utvalget godt helseutfordringer menn har. Kvinnehelseutvalgets ga mer inngående beskrivelser og analyser av helseutfordringer som spesifikt gjelder kvinner. De to utvalgenes perspektiver utfyller hverandre og viser nytten av å anlegge et kjønnsperspektiv på helse.

Spekter vil kommentere anbefalingene om at det nedsettes et mannshelseutvalg, og forslaget om utredning av screening av en nasjonal, tverrfaglig ekspertgruppe.

Utvalgets forslag 20 – Nedsette et mannshelseutvalg

Utvalget påpeker at det er store helseforskjeller blant menn som gruppe, og refererer til at menn kommer dårligere ut på en rekke folkehelseindikatorer. Utvalget noterer at flere av disse henger sammen med sosial ulikhet. Om dette isolert sett er likestillingsutfordringer, er for oss ikke avgjørende, men at utfordringene blir adressert. Spekter mener derfor det er viktig at et eventuelt mannshelseutvalg ser på menns helseutfordringer i et sosialt perspektiv.

Helseutfordringene mange menn har, gir seg utslag i deres deltakelse i utdanning, yrkesliv, familieliv og samfunn. Dette har samfunnsøkonomiske konsekvenser på flere måter, bl.a. ved svekket yrkesdeltakelse og krav om ressursinnsats fra helsetjenesten.

Helsepersonellkommisjonen, Folkehelsemeldingen og Nasjonal helse- og samhandlingsplan vektlegger forebyggende innsats som kan dempe belastninger på helsetjenesten som kan unngås.

Tiltak som kan virke sykdomsforebyggende og som kan styrke menns helsekompetanse, forstått som evnen til å ivareta egen helse, kan gi samfunnsøkonomiske gevinster og bidra til å dempe belastningene på helsetjenestene. Skal de virke, må de bygge på dokumentert kunnskap. 

Mannsutvalget påpeker store mangler i kunnskapen om menns helse, og anbefaler derfor at det nedsettes et mannshelseutvalg for å få mer kunnskap om menns helseutfordringer og kjønnsforskjeller i helse. Spekter støtter forslaget, forutsatt at mandatet tar et sosioøkonomisk utgangspunkt og særlig vektlegger et forebyggingsperspektiv, blant annet slik at belastningen på helsetjenesten kan reduseres.

Utvalgets forslag 21 – Utrede et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft

Mannsutvalget foreslår også at det bør utredes om det bør innføres et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft. Utvalget mener det bør opprettes en nasjonal, tverrfaglig ekspertgruppe for dette.

Det er Helsedirektoratet som faglig vurderer om det bør igangsettes screeningprogrammer. I vurderingen benyttes et batteri av kriterier. Blant annet må det finnes sikker, presis og validert test, og helsegevinstene må være større enn de negative effektene. Helsedirektoratet har spørsmålet om screening for prostatakreft til løpende vurdering, men har til nå ikke funnet faglig grunnlag for å anbefale det. Her skiller Norge seg ikke fra våre naboland og land i EU.

Helsepersonellkommisjonen adresserte overbehandling som en betydelig utfordring for helsetjenesten. Det finnes en risiko for overbehandling og feil ressursbruk ved en innføring av screening for prostatakreft, dersom Helsedirektoratets kriterier ikke er oppfylte. Spekter har tillit til Helsedirektoratets arbeid og faglige vurderinger av grunnlaget for innføring av screeningprogrammer. Spekter støtter av disse grunner ikke utvalgets anbefaling om å nedsette en nasjonal, tverrfaglig ekspertgruppe for å vurdere spørsmålet.