Regjeringen ber i høringsbrevet særskilt om synspunkter på hvilket ambisjonsnivå et nytt klimamål bør ha og hvorfor, innenfor spennet 55 prosent – 80 prosent utslippsreduksjon innen 2035. Spekter viser til at Miljødirektoratet har anbefalt at det vedtas et innenlandsmål på 60 %, og at 20 % i tillegg tas med kvotekjøp. Spekter mener det er viktig at det vedtas et klart og tallfestet innenlandsmål, som samtidig støtter opp under virksomhetenes omstillingsarbeid på en forutsigbar måte.

Spekter mener at beslutninger som tas, skal bygge på rapporten til klimautvalget 2050 og at målet må være at Norge skal nå netto nullutslipp i 2050. Spekters medlemmer står på flere måter i front i klimaomstillingen av Norge – både gjennom direkte bidrag til utslippsreduksjoner og som tilretteleggere for andres klimaarbeid. Mange av Spekter sine medlemmer har påtatt seg vitenskapsbaserte mål for utslippsreduksjon, i tråd med Parisavtalen.

For dem er det viktig at myndighetene støtter arbeidet ved å gjøre omstillingen i det grønne skiftet praktisk og økonomisk mulig. Det handler ikke kun om økonomiske støtteordninger og avgiftsendringer for klimavennlige løsninger. Det handler også om å øke kostnaden ved å slippe ut klimagasser. I sum må politikken gjøre at omstilling i tråd med Parisavtalen ikke blir en konkurranseulempe for konkurranseutsatt virksomhet, eller en netto ekstrakostnad som går ut over kjerneoppgavene for offentlig finansierte tjenesteleverandører.

Virksomhetene trenger en forutsigbar innenlandsk klimapolitikk

For å gi virksomhetene nødvendig forutsigbarhet, bør det settes et realistisk mål for innenlandsk utslippsreduksjon, med en klar forutsetning at dette målet skal nås. Målet må følges av tiltak og virkemidler som realiserer det.

Myndighetene har innrettet virkemidler i form av forbud, påbud, avgifter og støtteordninger som støtter opp under klimamålet. Virksomhetene opplever imidlertid litt for ofte at tiltakene og støtteordningene er kortsiktige og lite forutsigbare. Eksempler kan være avgiftsregimet for biodrivstoff, innføring og varighet på bompengefritak for gassdrevne og elektriske nyttekjøretøy og endringer i firmabilbeskatningen for elbiler. Spekter vil understreke at usikkerhet/ risiko har en kostnad. Hvis næringslivet ikke kan stole på at rammebetingelsene vil gjelde ut investeringens nedskrivingstid, innebærer dette en risiko som må prises inn i lønnsomhetsberegningen.

Usikkerheten gjør det utfordrende for virksomhetene å få gjennomført klimatiltak og dermed nå sine egne klimamål. Når virksomhetene ikke når egne mål, blir det vanskeligere for Norge å innfri sine mål.

Spekter mener det er viktig at allerede vedtatte eller signaliserte virkemidler ikke trekkes tilbake eller svekkes, men heller forsterkes for å sikre at virksomhetene har forutsigbare rammevilkår for å nå klimamålene sine. Herunder for eksempel støtte til bedriftsintern lading av kjøretøy.

For å nå klimamålene må oppmerksomheten rettes dit hvor tiltakene har størst effekt. For eksempel når det gjelder sykehusbygg er den klart største kilden til klimagassutslipp transport til og fra sykehuset. Lokalisering er dermed den viktigste faktoren for å få ned utslipp. Nærhet til kollektivknutepunkt bør ha større betydning når beslutninger om store utbyggingsprosjekter fattes, og hensynet til klima og miljø bør tillegges langt større vekt enn distriktspolitiske hensyn. For å nå klimamålene må regjeringen også legge til rette for langsiktige grønne løsninger. Energiforbruk over levetiden til bygg utgjør 25% av klimafotavtrykket. Spekter etterlyser derfor mer oppmerksomhet mot energiløsninger, for eksempel ved nye og eldre sykehusbygg.

Unngå at kvotekjøp skaper usikkerhet om innenlandske klimatiltak

Omfattende kjøp av kvoter vil kunne skape manglende forutsigbarhet om rammebetingelsene for grønn omstilling i Norge. Kvotekjøp bør derfor reserveres for oppfyllelse av den delen av klimamålet som overstiger det innenlandske målet. En slik innretning vil kunne bidra til å hindre at kjøp av kvoter svekker oppmerksomheten mot tiltak innenlands, som vi mener bør være det viktigste for å nå klimamålene, herunder blant annet klimavirkemidlene som bidrar til at virksomhetene når sine mål.

Ikke glem virkemiddelapparatet

Virkemiddelapparatet, som f.eks. Innovasjon Norge, SIVA og Enova, har en sentral rolle i den grønne omstillingen. De bidrar til at Norge når klimamålene ved blant annet å bistå virksomheter med å møte behovene for omstilling, gjennom kompetanse, finansiering av FoU og markedsintroduksjon av klimaløsninger og støtte til nødvendig infrastruktur. Spekter organiserer mange av virksomhetene som har som oppgave å hjelpe resten av samfunnet gjennom disse utfordringene. Det er avgjørende at virkemiddelapparatet gis rammebetingelser som underbygger den sentrale rollen de har i den grønne omstillingen, blant annet muligheter til å bidra med langsiktige investeringer.

Beredskap for en fornybar transportsektor

Flere av Spekter sine store medlemmer har etterlyst mer oppmerksomhet mot beredskap i en grønn transportsektor. I 2024 inngikk derfor Spekter et prosjektsamarbeid med miljøstiftelsen ZERO om «Beredskap for en fornybar transportsektor». Prosjektet skal gi økt kunnskap og se på løsninger for energitilgang for en utslippsfri transportsektor i en beredskapssituasjon – små eller store. Forholdet mellom beredskap og grønn omstilling er et viktig tema å løfte inn i alt arbeid med klima fremover. Dette vil kreve tett samarbeid mellom flere offentlige myndigheter.

Tett samarbeid med EU

Spekter vil avslutningsvis trekke frem viktigheten av fortsatt tett samarbeid med EU om klimapolitikken. Norge må følge EUs klimaregelverk og åpne for bruk av ulike typer fleksible mekanismer for å oppfylle forpliktelsene. For næringslivets konkurransekraft er det svært viktig at EUs politikk legges til grunn.