Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til at Stortinget har satt overordnede mål om beredskap, miljø, samfunnsøkonomi og kostnadseffektivitet. Dette kan gi målkonflikter. Spekter mener at etater og virksomheter som skal omsette Stortingets vedtak til praktisk politikk trenger forutsigbare og langsiktige rammebetingelser, som står i samsvar med politiske mål og forventninger. Det er en god tilnærming  å vurdere hvordan man kan legge til rette for at etater og virksomheter kan levere på målene Stortinget har satt – inkludert der det er elementer av målkonflikt. Slike vurderinger bør gjøres grundig og helhetlig og i tråd med utredningsinstruksen. Dette for å unngå plutselige endringer som kan gi overraskende og uheldige bieffekter.

Spekter støtter at beredskap løftes fram som et viktig formål. Beredskap krever ressurser utover ordinær drift, og dette må hensyntas i finansiering og/eller prioriteringsfullmakter. Spekter har samarbeidet med ZERO om et prosjekt for å belyse beredskapen i en transportsektor hvor teknologien både i Norge og globalt beveger seg raskt i retning elektrifisering og fornybart drivstoff. I prosjektet har vi intervjuet noen av de største transportaktørene i Norge om deres planer for elektrifisering og biogass/biodrivstoff, og hvilke behov og vurderinger de har når det gjelder transportberedskap. Dette er omtalt i rapporten «Beredskap i en utslippsfri transportsektor». Løsningen for disse transportaktørene er ikke  å stanse eller reversere teknologiutviklingen, men å tilpasse tempoet og bygge løsninger som er robuste.

Spekter er i denne forbindelse tilfreds med at regjeringen har løftet problematikken inn i NTP-arbeidet gjennom «NTP-oppdrag 05-2025 Motstandsdyktighet i transportsektoren», deloppdrag 2. «Konsekvenser av elektrifiseringen av transportsektoren», som skal se på hvordan sivile og militære transportbehov kan dekkes gitt hvordan transportsektoren utvikler seg. Dette inkluderer å vurdere hvordan de sårbarhetsreduserende tiltakene skal innrettes.

Forslag 1: Stortinget ber regjeringen stoppe innkjøp av kritisk infrastruktur fra land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, herunder kinesiske busser

Spekter mener at forslaget kan bidra til økte kostnader og dårligere kvalitet på busstilbudet for fylkene, uten å gi signifikante beredskapsgevinster.

Forslaget henviser til at NSM har advart om sikkerhetsrisikoer ved kinesiske busser. NSM har ikke foreslått et forbud, men pekt på at det fins risikoer som må håndteres. Den beste løsningen er å skaffe seg konkret kunnskap om risikoene, og så håndtere dem. Et forbud vil ikke løse problemet som beskrives.

Kollektivtrafikken er samfunnskritisk infrastruktur. Bestillerne av kollektivtransport må sikre at teknologien de bruker er trygg og sikker. Ruter har derfor gjennomført en isolert testing av to elektriske busser i et isolert miljø inne i et fjell, en så kalt Lion Cage-testing. Testingen ga Ruter konkret kunnskap om sårbarheter og hvordan de bedre kan beskytte seg mot cybertrusler i fremtidens busser. Ruter mener ikke at et forbud mot kinesiske busser vil løse utfordringene.

Definisjonen av opprinnelsesland for busser er ikke entydig. Det er ikke nødvendigvis enkelt å definere hva som er en kinesisk buss og hva som er en europeisk buss. Faktorer som brukes i ulike sammenhenger for å beskrive opprinnelseslandet til en buss kan være:

  • Opprinnelsesland for komponenter i bussen
  • Plassering av monteringsanlegg for bussen
  • Registreringsland for morselskap
  • Eierskap av morselskap

Flere av de europeiske bussprodusentene bruker mange kinesiske komponenter i sine busser. En europeisk-produsert buss kan derfor inneholde kinesiske komponenter og dermed medføre den samme risikoen forslagsstillerne ønsker å redusere med et forbud mot å anskaffe kinesiske busser.

Det må andre tiltak til for å sikre at man har kontroll, fleksibilitet og trygghet uavhengig av hvem som leverer bussene. Testen Ruter har utført, ga konkret kunnskap om hvordan sikkerhetssystemer, som beskytter mot uønsket aktivitet eller hacking av bussens datasystemer, kan bygges inn.

I tillegg bør det framover stilles enda tydeligere krav om lokal kontroll og mulighet til å koble busser fra nettet, samt gjennomføre obligatoriske sikkerhetsvurderinger for all kritisk teknologi. Samferdselsdelsdepartementet har startet en omfattende kartlegging. Vi ser positivt på at departementet tar en overordnet rolle. Det er nødvendig med samarbeid mellom kollektivselskaper, nasjonale og lokale myndigheter for å etablere tydelige krav til cybersikkerhet i fremtidige anskaffelser.

Etter testen har  Ruter  igangsatt konkrete tiltak:

  • Stiller enda strengere sikkerhetskrav i fremtidige anskaffelser
  • Samarbeider med nasjonale og lokale myndigheter om tydelige cybersikkerhetskrav
  • Utnytter et teknologisk tidsvindu før neste generasjon busser blir mer integrerte og vanskeligere å sikre

Svekket kronekurs, økte råvarekostnader og høyere renter har gjort at bussanskaffelser har økt kraftig i pris de siste årene. Dieselbusser har også hatt en kraftig prisstigning, men elbusser treffes særlig hardt fordi mer av kostnaden ligger på bussinnkjøp og depot (kapitalkostnad) og mindre på selve driften. Det synes imidlertid som fylkeskommunene fortsatt vurderer at batterelektriske busser alt i alt er den beste løsningen, særlig for bybusser.

Kinesiske bussprodusenter har jobbet med elektrifisering av busser i lengre tid og større omfang enn europeiske aktører, som har vært mer nølende i sin omstilling. Dette har bidratt til at kinesiske bussprodusenter for tiden regnes å ha bedre kvalitet, leveringsevne og pris – både på ferdige busser, og på systemer og komponenter som europeiske bussprodusenter importerer og bruker i sine busser.

Forslagets begrunnelse viser til framkommelighetsproblemene i Oslo vinteren 2024. Disse var primært knyttet til oppstarten av en ny kontrakt med europeisk-produserte busser i et bymiljø med tett trafikk og manglende brøyting under tungt snøvær. Det har gått langt bedre i andre kontrakter og andre byer, og oppstartsproblemene i Oslo er nå avhjulpet gjennom forbedringer av bussene og andre tiltak.

Bussbransjen har advart om at et forbud mot kinesiske busser vil gi færre produsenter å velge mellom. Et forbud mot kinesiske busser vil kunne gjøre anskaffelser av busstrafikk dyrere og mer krevende for fylkeskommunene enn de allerede er – i strid med hva vi oppfatter formålet med representantforslaget for øvrig.

Forslag 2 Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport

Spekter mener forskriften er et miljøvirkemiddel som er tilpasset samfunnets behov, gitt at unntaksbestemmelsene utnyttes når anskaffelser gjøres.

Forskriften er ett av flere virkemidler for å utvikle markedet for nullutslippskjøretøy fram til kjøretøyene er kommersielt lønnsomme uten spesielle virkemidler. Det er positivt at man gjennom offentlige anskaffelser stiller klimakrav som i sin tur øker tilgjengeligheten og senker kostnadene for private til å ta i bruk de samme kjøretøyene.

Forskriften er tilpasset samfunnets behov ved at beredskapsfunksjoner som forsvar, politi, brann og redning etc. har unntak fra kravet. Det er også unntak for hjemmehjelp, syketransport etc. der utslippskravet ville gjort at hjemmehjelp, syketransport etc., altså primærformålet med anskaffelsen, ikke kunne gjennomføres (§ 4 a.) Dette har innkjøper ansvar for å vurdere. Det trengs ingen forskriftsendring for å bruke f.eks. dieselkjøretøy dersom kjøperen mener at det er nødvendig for å utføre tjenesten.

I begrunnelsen for forslaget beskrives to hendelser i Finnmark med henholdsvis en elektrisk drosje og en elektrisk buss. Begge kjøretøyene hadde tekniske feil. I det ene tilfellet stoppet en drosje med tomt batteri lenge før rekkevidden skulle være brukt opp. I det andre tilfellet feilet forvarmingen av en buss, men busselskapet valgte å starte ruten, og satte heller ikke inn erstatningsbuss eller drosje senere, selv om det var mange minusgrader inne i bussen. Tekniske feil i form av motorstopp eller manglende forvarming er ikke unikt for elkjøretøy. Det rammer også bensin- og dieselkjøretøy. Spørsmålet er hvordan man håndterer slike avvik på en god måte for å ivareta passasjerene når de skjer. Det handler om å bygge beredskap for når et kjøretøy feiler, med backup-kjøretøy, varmekilder, rutiner, opplæring og trening i disse for sjåfører og personellet som betjener driftssentralene.

Forslag 3: Stortinget ber regjeringen oppheve særskilte klimakrav knyttet til offentlige anskaffelser

Spekter mener det er fornuftig å få gjort en helhetlig gjennomgang, slik at man kan vurdere effektivitet og hensiktsmessighet før man vurderer å endre på kravene, slik man nå gjør i NTP-arbeidet.

Statens vegvesen har kommunisert at kravet om 30 % miljøvekting i offentlige anbud er en av flere bidragsytere til økte kostnader innen drift og vedlikehold.

Stortinget har vedtatt både generelle nasjonale klimamål og klimamål i Nasjonal transportplan. Det kan være uheldig å gjøre vedtak om å fjerne spesifikke klimavirkemidler og/eller avskjære aktører fra å kunne stille egne klimakrav som bidrar til Stortingets eller eiers/virksomhetens mål, uten at dette er sett i helhet.

Spekter viser her til NTP-oppdrag fra Samferdselsdepartementet nummer 04-2025 Klima og miljø – del 3 «Kostnader knyttet til virksomhetenes klimamål og klima- og miljøkrav». Her skal etatene og virksomhetene gjøre rede for hvordan både 30 prosentkravet og virksomhetenes egne mål og krav påvirker kostnader og nytte.

Forslag 4: Stortinget ber regjeringen stille beredskapskrav til kommuner, fylkeskommuner og helseforetak ved tilrettelegging av kollektivtransport, skoleskyss og pasientreiser og at særskilte krav om nullutslipp fjernes

Kommuner, fylkeskommuner og helseforetak har allerede beredskapskrav generelt og som følge av ansvaret de har for sikkerhet og forsvarlighet for brukere og pasienter. Som nevnt under forslag 2, har forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport unntak der det er nødvendig for å oppfylle formålet med tjenestene kommuner, fylkeskommuner og helseforetak skal levere.

Når det gjelder siste ledd i forslaget om å fjerne særskilte krav om nullutslipp, framstår det noe uklart for Spekter hvorvidt dette henviser til noe annet enn forslag nummer 3. Fylker, kommuner, etater og foretak bør ha frihet til å stille klima- eller teknologikrav til underleverandører eller egen drift dersom de mener dette er en hensiktsmessig måte å levere på egne mål, som igjen kan være oppdrag fra myndigheter og/eller eier.

Forslag 5: Stortinget ber regjeringen stille beredskapskrav til Statens vegvesens vinterdrift samt sørge for at det ikke stilles krav om nullutslipp for arbeid med vintervedlikehold

Vinterdrift og -vedlikehold er beredskapstiltak i seg selv. Dersom man mener at vinterdriften ikke gir god nok beredskap, bør kravene til beredskap innskjerpes.

Spekter mener at dagens forskrift gir frihet til å prioritere beredskap over utslippsreduksjoner der det er nødvendig, og at Stortinget bør være varsomme med å detaljstyre ytterligere hvilke teknologier ulike aktører velger for å levere den beredskapen de er pålagt å levere.