Historisk må avkastningen på fripoliser sies å ha vært lav. Hovedårsaken til dette er at livselskapene plasserer midlene på en slik måte at deres risiko reduseres mest mulig og lav risiko gir lav avkastning.

Pensjonskassene har historisk kunnet ta høyere risiko og avkastningen på fripolisene har derfor også vært høyere. Det er viktig at regelverket utformes slik at pensjonskassene fortsatt vil kunne ta denne risikoen og vi viser her til innspillene i høringsuttalelsen fra Pensjonskasseforeningen.

Av forslagene til forbedringer vil vi spesielt trekke fram forslaget fra LO og NHO sine representanter i arbeidsgruppen der det foreslås at det åpnes for en ordning med lånt egenkapital, forutsatt at en slik ordning nyttes til åta høyere risiko.

Når det gjelder spørsmålet om nedbygging av bufferfond i utbetalingsperioden vises til de synspunkter som er fremført av NHO i arbeidsgruppen, som vi støtter.

De fleste arbeidstakere i privat sektor har i dag innskuddspensjon og en naturlig utvikling kan derfor være at fripoliser flyttes til egen pensjonskonto. Vi har merket oss at arbeidsgruppens flertall mener dette vil kunne ha for store seleksjonseffekter for leverandørene. Vi støtter imidlertid en videre utredning om dette, herunder en eventuell mulighet for konvertering av fripoliser til pensjonsbevis.