Overordnede synspunkter

Arbeidsgiverforeningen Spekter ser ikke behov for å endre bestemmelsen i aml. § 14-9 (2) bokstav c, og vi mener endringene som foreslås i høringsnotatet vil kunne få negative konsekvenser for arbeidslivet.
Det er allerede streng regulering av adgangen til midlertidig ansettelse. Fast ansettelse er hovedregelen i norsk arbeidsliv, og bruk av midlertidig ansettelse ligger på et stabilt lavt nivå. Midlertidig ansettelse ved praksisarbeid har et beskjedent omfang.
Bestemmelsen som departementet foreslår å stramme inn er det eneste lovgrunnlaget for å ansette midlertidig som en del av livslang læring utenfor egen arbeidsplass.
For personer som står utenfor arbeidsmarkedet uten å være i et utdanningsløp, ville det nærliggende alternativet være arbeidsmarkedstiltak gjennom NAV.
I en situasjon der det norske samfunnet står overfor store utfordringer knyttet til blant annet utenforskap, kompetansemangel, behov for omstilling og manglende konkurransekraft, vil det være svært uheldig å gjennomføre ytterligere begrensninger av de mulighetene som finnes i det ordinære arbeidsmarkedet for å dra nytte av ulike læringsarenaer i arbeidslivet.

Praksisarbeid er kompetanseutviklende og inkluderende

Som departementet påpeker i høringsnotatet, med henvisning til Kompetansebehovsutvalget, blir det et økende behov for kontinuerlig kompetanseutvikling i arbeidslivet fremover for å takle omstillinger til nye yrker og jobber. Departementet understreker selv at “hensynet knyttet til kvalifisering av arbeidskraft gjennom praksisarbeid veier tungt i et arbeidsmarkedsperspektiv.”

Vi er enig i dette.

Mange jobber blir stadig mer læringsintensive og krever læring gjennom hele yrkeskarrieren. Livslang læring er viktig for arbeidsmiljøet, høy produktivitet og den enkelte arbeidstakers mulighet for utvikling og som forutsetning for å kunne stå lengst mulig i arbeid. En stor andel av læringen som skjer i løpet av en yrkeskarriere kan knyttes til læring gjennom løsning av arbeidsoppgaver i virksomheter. Rundt 70 prosent av all læring skjer ved utførelse av selve arbeidsoppgavene, 20 prosent ved deltakelse i organiserte opplæringsaktiviteter, og 10 prosent skjer ved deltakelse i formell utdanning.

Praksisarbeid er i denne sammenheng en viktig læringsarena som benyttes innenfor rammen av det ordinære arbeidslivet uten å måtte involvere NAV. Dette kan være hospiteringsordninger, traineestillinger og internships.

Praksisarbeid kan også hjelpe personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet, til å få en fot innenfor. Departementet beskriver godt disse hensynene knyttet til den foreslåtte særreguleringen for deltakere i kommunale traineeprogram. Dette er imidlertid like relevant også i det øvrige arbeidsliv utenfor kommunene.

Et eksempel fra vår egen medlemsvirksomhet NRK viser dette:
NRK har et samfunnsoppdrag og flere lovpålagte krav, inkludert krav i språkloven og sameloven. For å ivareta samfunnsoppdraget og disse kravene, trenger NRK journalister med ulik kompetanse og bakgrunn. NRK har opprettet fire opplæringsprogram for å ivareta dette behovet: NRK Nynorsk mediesenter, NRK Sápmis talentprogram, NRK FleRe talentprogram og NRKs opplæring for funksjonsmangfold Formålet med programmene er å gi deltakerne nødvendig kunnskap, ferdigheter og erfaring for å kvalifisere seg til arbeid i journalistyrket, enten hos NRK eller andre medieaktører. Deltakere rekrutteres utenfor de tradisjonelle journalistutdanningene, inkludert personer direkte fra videregående skole, med annen høyere utdanning eller relevant arbeidserfaring. Det å innføre et krav om at praksisarbeid må gjennomføres som en del av et utdanningsløp, vil få direkte konsekvens for NRKs fire opplæringsprogrammer. Vi viser for øvrig til NRKs eget høringssvar om dette.

De framtidige behovene knyttet til kompetanseutvikling og praksisarbeid i arbeidslivet er for øvrig vanskelige å overskue fordi de hele tiden er i utvikling, blant annet som følge av ny teknologi. Det er viktig å ikke fjerne de virkemidlene som faktisk finnes for å ivareta dagens og morgendagens behov.

Frykten for uthuling av hovedregelen om fast ansettelse framstår ubegrunnet

En innstramming som foreslått mangler et faktagrunnlag som viser hva problemet er. Departementet har heller ikke utredet kortsiktige og langsiktige negative konsekvenser av forslaget.

Departementet skriver at “en presisering og avgrensing som den departementet foreslår har til hensikt å motvirke at bestemmelsen om midlertidig ansettelse for praksisarbeid benyttes i tilfeller av alminnelig kompetanseutvikling i arbeidslivet.” Og videre at “det er (...) viktig å forhindre en utvikling der unntakshjemmelen benyttes til fortrengsel for faste ansettelser.” Men hverken høringsnotatet eller Fougner-utvalgets utredning (NOU 2021:9), som departementet viser til, inneholder noen dokumentasjon for, og heller ingen påstander om, at dette er reelle problemer eller en utvikling som fremstår som sannsynlig fremover.

Det er ingenting som tyder på at dagens regel om praksisarbeid er egnet til å uthule hovedregelen om fast ansettelse på noen måte, og departementets forslag framstår ubegrunnet og unødvendig.

Spekter støtter særreguleringene, men vil påpeke uheldig lovteknikk

Departementet legger seg her på samme type lovteknikk som ved innleie fra bemanningsforetak. En stram regel som må mykes opp med nye unntak.

For de som skal benytte loven skaper dette forvirring. Fra hovedregelen om fast ansettelse har man et strengt unntak om midlertidig ansettelse som igjen har en rekke unntaksregler for midlertidige ansettelser utover den snevre unntaksregelen.

Dersom departementet går videre med forslaget om innstramming, er det imidlertid behov for unntak.

Spekter støtter i den sammenheng de fire forslagene til særregulering:

  • Leger i første del av spesialisering (LIS 1)
  • Fast ansatt helsepersonell i spesialisering
  • Deltakere i kommunale og fylkeskommunale traineeprogram
  • Deltakere i introduksjonsprogram

Spekter organiserer helseforetakene. LIS 2 og 3 ansettes i utgangspunktet fast, slik som det også står i høringsnotatet under avsnittet om fast ansatt helsepersonell i spesialisering. Det er i de tilfeller hvor disse må ha praksis i andre foretak for å oppnå spesialistgodkjenningen at de tilsettes med hjemmel i aml. § 14-9 (2) bokstav c.

Slik vi forstår departementets forslag til særregulering, vil denne gruppen fortsatt kunne ansettes midlertidig. Det er helt nødvendig med disse unntakene for at leger i spesialisering skal kunne fullføre sine spesialiseringsløp og for at helseforetakene får dekket behovet for spesialister.

Helseforetakene benytter også midlertidige ansettelser for stipendiater med hjemmel i aml. § 14-9 (2) bokstav c. Vi legger til grunn at denne type ansettelser kan benyttes også innenfor rammen av departementets forslag.

Vi forutsetter videre at andre yrkesgrupper som har turnustjeneste som en forutsetning for autorisasjon/bruk av utdanningen fremdeles kan ansettes midlertidig.

For øvrig er det ut fra høringsnotatet helt uklart hvorfor det kun er akkurat de tilfellene der departementet foreslår forskriftsfestede særreguleringer som trenger unntak.
Hensynene som anføres for disse fire tilfellene er også relevante for mange andre yrkesgrupper og virksomheter uten at departementet har foretatt noen bredere analyse. Særlig vil vi peke på at særregulering av kommunale og fylkeskommunale traineeprogram, men ikke tilsvarende programmer i øvrige sektorer, fremstår som urimelig og vanskelig å forstå.

Den gjennomgående mangelen på problembeskrivelse og konsekvensvurdering er etter vårt syn en stor svakhet ved høringsnotatet.