Kommentarer til reguleringen

På basis av forholdene i varebilbransjen, mener Spekter det er nødvendig å innføre løyveplikt også for kjøretøy med tillatt totalvekt under 3500 kg. Spekter støtter derfor at det gjøres. Forslaget om løyveplikt er et viktig steg i riktig retning for arbeidet med en opprydning i bransjen, og det subsidiære forslaget er det beste av de to.

Primærforslaget setter vektgrensen ved 2500 kg som følge av at det legger til grunn EU-reguleringen av internasjonal godstransport, som har valgt denne grensen. EU-reguleringen tok utgangspunkt i en økende internasjonal godstransport med varebiler, ofte omtalt som «white vans», med tillatt totalvekt oppunder 3500 kg.

I nasjonal transport, som i stor grad handler om hjemlevering, er kjøretøy-fordelingen annerledes. Vektgrensen bør derfor settes lavere. Fordelen med Statens vegvesens subsidiære forslag er at det ikke er direkte koblet på EU-reguleringen, og at man derfor kan sette vektgrense og kompetansekrav som retter seg mer direkte mot problemene som reguleringen er ment å løse.

Kommentarer til faktagrunnlaget

Spekter støtter notatets oppsummering av at transport med kjøretøy med tillatt totalvekt opp til 3500 kg er en næring i vekst, bl.a. som følge av stadig mer bestilling på internett med hjemlevering. Veksten foregår imidlertid ikke bare med varebiler over 2500 kg. Det brukes både mindre varebiler med under 2500 kg totalvekt, personbiler og enda lettere kjøretøy. Kunnskapsgrunnlaget om virksomhet som drives med kjøretøy med tillatt totalvekt under 2500 kg er begrenset, men det er ikke noe som tyder på at det er mindre utfordringer med svart arbeid og omsetning, skatteunndragelse, arbeidsmiljøbrudd og dårlig teknisk standard etc. i denne delen av bransjen enn for kjøretøy over 2500 kg.

Kommentarer til konsekvensutredningen

Høringsnotatet anfører at løyveplikt for varebiler over 2500 kg kan føre til konsolidering i større varebiler, siden skillet ved 3500 kg blir mindre. Spekter vil her anføre at blant annet kravet om C1-førerkort fortsatt vil utgjøre en barriere for varebiler over 3500 kg, slik at vi er usikre på omfanget av en eventuell slik utvikling, særlig i markedet for hjemlevering.

Det fremgår videre av høringsnotatet at forskriftsendringen også kan føre til økt bruk av personbiler og motorsykler for å unngå løyveplikten. Spekter frykter særlig at dette blir konsekvensen, og vil her påpeke at heller ikke alle varebiler vil treffes av en grense på 2500 kg. Varebiler som f.eks. Citroen Berlingo og Peugeot Partner har lasterom på rundt 4 m3 og nyttelast på 7-800 kg, tross tillatt totalvekt under 2500 kg. Slike varebiler kan sammen med personbiler bli attraktive i hjemleveringsmarkedet, da brukerne slipper alle former for kostnader, kompetansekrav, restriksjoner og administrative krav forbundet med løyveplikten som varebiler over 2500 kg vil møte.

Spekter frykter at en grense satt ved 2500 kg, og som eventuelt også kun gjelder varebiler, ikke personbiler jfr. definisjonen i yrkestransportlova §5 (2), vil gi en konkurransevridning fra større, seriøse aktører som bruker større varebiler, til fordel for enkeltmannsforetak og småfirma med personbiler og mindre varebiler.

Å sette grensen ved 2500 kg kan også bidra til å bremse elektrifiseringen av den norske varebilparken. Elektriske varebiler veier gjerne mer enn eldre, fossilt drevne varebiler. I tilfellene de har samme tillatte totalvekt, har elektriske biler mindre nyttelast, slik at en aktør eventuelt må kjøpe seg en bil med større totalvekt for å få samme nyttelast. Det kan da tenkes at aktører kan velge å unngå løyvekrav ved å kjøre fossilt i stedet for elektrisk.

I høringsnotatet varsles det at Statens vegvesen også har fått i oppdrag å foreslå krav til kjøre- og hviletid for nasjonal transport med varebil med tillatt totalvekt over 2500 kg. En slik vektgrense vil ytterligere forskyve den relative konkurransekraften i retning varebiler under 2500 kg og personbiler. Spekter mener at regler om kjøre-, hvile- og arbeidstid bør gjelde for hele varebilbransjen, uansett vektklasse.

Konsekvensutredningen redegjør for utfordringer tilknyttet tilsyn og ressurser for dette. Spekter mener prinsipielt at tilsyn med overholdelse av lover og forskrifter bør være en offentlig oppgave. Spekter mener derfor det er viktig at relevante myndigheter gis tilstrekkelig ressurser til å føre tilsyn med at regelverket overholdes, både når det søkes om løyve og i driften. Spekter er opptatt av effektiv ressursbruk, og støtter derfor utredning av muligheten for et digitalt løyvedokument. Videre bør man se på muligheten for løpende, automatisert kontroll av skatterestanser. Det bør ses på hvordan slike løsninger kan underlette arbeidet både for tilsynsmyndighetene og for kjøpere av transporttjenester.

Veien videre for reguleringen

Det er viktig å få på plass løyveplikt nå, og at myndighetene fører tilsyn med at vilkårene overholdes. Spekter foreslår med 1000 kg-grensen en regulering som i praksis omfatter alle varebiler. Det er bedre enn en regulering som ikke omfatter alle.

Arbeidslivsmessige utfordringer tilknyttet hjemlevering med f.eks. elsparkesykkel og andre lette kjøretøy har fått oppmerksomhet i mediene. Dette bør det følges med på framover, i tillegg til transport med personbiler. Reguleringen bør evalueres etter en tid for å se om den er tilstrekkelig for formålet, eller om man bør innføre en regulering som enten utvides til å omfatte personbiler, alle motorkjøretøy, eller som tar utgangspunkt i virksomhetstypen (varetransport som næring) i stedet for kjøretøytypen.