Arbeidsgiverforeningen Spekter mener oppsummert at:

  • Dagens postlov bør beholdes inntil videre, med leveringsplikten redusert til én dag i uken kombinert med mulighet til å velge å få posten levert til postpunkt.
  • De øvrige lovforslagene, om utvidelse av virkeområde og reguleringer bør utsettes, fordi de trenger grundigere utredning.
  • «På dørterskelen» bør innføres som et nasjonalt prøveprosjekt, med evaluering etter tre år. «På dørterskelen» er i all hovedsak en posttjeneste, og bør derfor anskaffes av Samferdselsdepartementet.
  • Den treårige prøveperioden bør brukes til en grundigere utredning av samfunnsnytten av dørterskeltjenesten i fredstid, samt de beredskapsmessige behovene for hjemlevering og direkte kommunikasjon til og fra befolkningen i ulike beredskapsscenarier i krise og krig – og hva det betyr for hvordan blant annet postbudnettverket bør dimensjoneres.

Riktig med brev i postkassen én dag i uken

Spekter mener at levering av brev til postkassen fortsatt bør være standard, med mulighet for å velge levering til postpunkt i stedet, for dem som ønsker det. Dette gir et riktig tjenestenivå til ikke-digitale og sårbare grupper, mens mer avanserte brukere som ønsker hyppigere levering av post, kan velge postpunkt. Grunnet reduserte brevmengder, er det riktig å redusere leveringsfrekvensen til postkasse til én dag i uken og slik redusere det offentliges kostnader til kjøp av posttjenester.

Hovedmotivasjonen bak lovforslaget er å legge til rette for tilpasning av posttjenestene til reduserte brevmengder, gjennom færre utleveringsdager. Det kan oppnås gjennom en langt mer avgrenset endring i dagens postlov enn det som er foreslått.

Flere av de andre lovendringene som foreslås er mer juridisk omfattende. De framstår ikke som tilstrekkelig utredet, og det godtgjøres etter vår mening ikke at disse endringene er nødvendige og forholdsmessige. Spekter mener forslagene bør utredes grundigere. Vi kommer tilbake til det nedenfor.

Nedbemanning gir negative konsekvenser for nasjonal beredskap

Postutvalget konkluderte med at det var for lite kunnskap om betydningen av postnettverket med tanke på nasjonal beredskap. Høringsnotatets presentasjon av Samferdselsdepartements påfølgende kartlegging endrer etter Spekters oppfatning ikke dette hovedbildet. Uten å redegjøre klart for hvilke konkrete scenarier man planlegger for, konkluderes det med at «på nåværende tidspunkt er det følgelig ikke holdepunkter for å si at en endring i antall utleveringsdager til postkassen, svekker post sin rolle i sikkerhets- og beredskapssammenheng». Det er ikke det samme som at man har holdepunkter for at de endringene Samferdselsdepartementet planlegger gir et postnettverk som tilfredsstiller beredskapsbehovene i framtiden.

Omdeling av brev i postkassen én dag i uken, uten en nasjonal dørterskeltjeneste, vil medføre en nedbemanning i Postens postbudnett fra om lag 2500 til 1000 årsverk, altså et kutt på om lag 60 prosent av dagens nivå. Resultatet blir under tre postbud-årsverk per kommune i snitt. Det vil etter vår oppfatning være en kraftig nedbygging av lokalkjent og raskt mobiliserbar beredskapskapasitet, til under kritisk nivå ved bortfall av digital kommunikasjon eller behov for en utvidet «siste-mil-logistikk» til befolkningen i krise- og krigssituasjoner.

En nasjonal dørterskeltjeneste vil opprettholde en bedre beredskapsevne

Ved innføring av en nasjonal dørterskeltjeneste samtidig med omleggingen av brevomdelingen, vil bemanningen i stedet reduseres med om lag 40 prosent, og man vil stå igjen med en merkbart større beredskapsressurs.

For å kunne ha reell beredskap, ikke bare beredskap på papiret, må man ha gripbare ressurser den dagen behovet oppstår. Postbudene har gjennom lang tid bygget lokalkunnskap, kjennskap og tillit hos postmottakerne. Nedbemanning av disse vil for beredskapsformål være irreversibelt. Det er for sent å begynne å bygge slik kapasitet i det en krise oppstår. Nedbemanningen av postbud bør derfor begrenses. Vi vil i denne sammenhengen vise til hvor viktig det ukrainske postvesenet har vært for distribusjon av post og informasjon fra myndighetene etter Russlands angrepskrig.

Innfør «på dørterskelen» som et treårig nasjonalt prøveprosjekt

«På dørterskelen» er en tjeneste hvor ordinære postansatte i det ordinære postnettverket leverer ordinær post, samtidig som informasjon fra f.eks. kommunen, Politiet, DSB m.fl. også omdeles. «På dørterskelen» bør derfor defineres som en posttjeneste, og anskaffes av Samferdselsdepartementet. Det faktum at tjenesten minner om landpostbudet, retter seg særskilt mot eldre, og har noen unike samfunnsnytter som postutdeling i postkassen ikke har, endrer ikke tjenestetypen som sådan. Generelt gjelder at de tjenestene som Samferdselsdepartementet anskaffer, ikke er mål i seg selv. De anskaffes fordi de gir nytteverdi i andre sektorer. De defineres likevel som samferdselstjenester. Finansieringen kan eventuelt gjenspeile at denne posttjenesten har nytte innen flere departementers sektoransvar.

Mangel på arbeidskraft, i særdeleshet kvalifisert arbeidskraft, er en av de store utfordringene samfunnet står overfor i de kommende årene. Alternativer, som f.eks. å bruke hjemmetjenesten til å levere en posttjeneste på dørterskelen til eldre, vil ikke bare trekke mer kostnader og arbeidskraft fordi tjenesten i stor grad blir en dublering av dagens postlogistikk. Det vil også forbruke helse- og omsorgspersonell i kommunene, som det forventes økende mangel på.

Mange av postbudene er godt voksne, og har ikke annen fagutdanning eller høyere utdanning. Dørterskeltjenesten vil altså leveres av personer som ved en nedbemanning vil ha utfordringer med å finne annen sysselsetting. Det er beregnet at Posten vil kunne håndtere nedbemanningen til én omdelingsdag i uken med egne virkemidler dersom dørterskeltjenesten etableres. Hvis ikke, vil man i større grad måtte belaste NAV. De første årene vil en dørterskeltjeneste derfor kunne spare NAVs budsjett for om lag 250 millioner kroner i året, i tillegg til beredskapsnytten og besparelsene på andre samfunnsområder – som vi kommer tilbake til nedenfor.

Dørterskeltjenesten vil være samfunnsøkonomisk lønnsom

Samferdselsdepartementet kan spare betydelige beløp på redusert leveringsfrekvens til en dag pr. uke, samtidig med etablering av en nasjonal dørterskeltjeneste, anslått til rundt 500 millioner kroner i året og antakelig økende til om lag 1 milliard kroner i løpet av få år. Den nasjonale dørterskeltjenesten vil gi betydelige gevinster i andre sektorer, i tillegg til å være langt mer kostnadseffektiv enn løsninger med anskaffelser i enkeltkommuner. De nasjonale, prissatte gevinstene er av Oslo Economics foreløpig beregnet til omkring 700 millioner kroner i året. I tillegg kommer flere ikke prissatte gevinster.

Oslo Economics beregninger er basert på utprøving i et begrenset antall kommuner.  Prøveprosjektet Spekter mener bør innføres, vil gi erfaringer på nasjonalt nivå. De negative beredskapsmessige konsekvensene av nedbemanning av posttjenestene vil reduseres. Man får også tid til en grundigere utredning av de beredskapsmessige behovene for hjemlevering og direkte kommunikasjon til og fra befolkningen i ulike beredskapsscenarier i krise og krig – og hva det betyr for hvordan blant annet postbudnettverket bør dimensjoneres.

Forslag om utvidet regulering av et velfungerende pakkemarked

Samferdselsdepartementet foreslår å endre lovens virkeområde, overføre makt til reguleringsmyndigheten og utvidet markedsregulering, herunder å regulere all pakkelevering opp til 31,5 kg under postloven. Pakkemarkedet er allerede regulert under vegfraktloven. Regulering under postloven vil innebære blant annet innføring av rapporteringsplikter, sektoravgifter og gebyr. En av begrunnelsene for den utvidede reguleringen, er at brevmarkedet krymper og pakkemarkedet vokser. Det er imidlertid få tegn på at pakkemarkedet trenger mer regulering. Det er en bransje med mange aktører, lave marginer, sunn konkurranse og fornøyde kunder.

Forslaget til økt regulering av pakkemarkedet minner om forslaget som ble fremmet i Prop. 4 LS (2022-2023) Endringer i postloven (tilbyderbegrepet, pakkepostforordningen, brukerklagenemnd, offentlig postnummersystem og politiattest), og som ble trukket etter kritikk under behandlingen i stortingskomiteen. Vi finner ikke at behovet for en slik regulering er bedre utredet og godtgjort denne gangen. I en tid med fokus på å redusere regulerings- og rapporteringstrykket på næringslivet, er det viktig at man ikke går motsatt vei uten at det er et tilstrekkelig påvist behov for det.

I tillegg vil Spekter vise til at det pågår legale prosesser om regulering av post- og pakkedistribusjon i EU, som ventelig vil være EØS-relevant. Det er fornuftig å ta seg bedre tid og først få avklart hvilke regulatoriske endringer EU vedtar.

Spekter mener på denne bakgrunn at forslaget om omfattende endringer i postloven må utredes og begrunnes bedre før det eventuelt legges fram forslag om dette for Stortinget. Det er ikke modent for vedtak nå.