Forslag til ny forskrift om opptak til høgare utdanning (opptaksforskriften)
Høringssvar
Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til høringen som gjelder forslag til ny forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften).
Spekter organiserer arbeidsgivere innen flere sektorer, blant annet helse, kultur og samferdsel. Innen helsesektoren organiserer Spekter alle helseforetakene i tillegg til en del private og ideelle helsevirksomheter.
Arbeidsmarkedet i Norge ventes å bli stramt i årene fremover med betydelig mangel på arbeidskraft i flere sektorer. Det er derfor viktig at unge får mest mulig effektive kvalifiseringsløp frem til arbeid, og da er det viktig at overgangene mellom de ulike delene av et helt utdanningsløp kan skje uten unødig opphold.
Forslagene i den nye forskriften vil gjøre at flere kan begynne raskere på studier etter videregående opplæring. Sett fra virksomhetenes ståsted vil det bedre mulighetene de har til å rekruttere høyt utdannet arbeidskraft, og det vil bidra til at individene kan ha litt lengre yrkeskarriere.
Spekter støtter derfor i all hovedsak forslagene. Mer spesifikt støtter vi:
- at tilleggspoengene som det er mulig å få, ryddes opp i og for en stor del fjernes. Vi har forståelse for at tilleggspoeng for realfag og militær førstegangstjeneste beholdes, men at betydningen av dem reduseres. Det er særlig viktig at alderspoengene fjernes.
-
å øke kvoten som tas inn på bakgrunn av førstegangsvitnemål, for eksempel til 70 prosent.
Som departementet nevner, så vil det være viktig å følge med på konsekvensene av at kvoten for førstegangsvitnemål økes. Det vil selvsagt føre til at flere kommer inn uten å måtte samle tilleggspoeng, men det vil kunne bli særlig viktig å følge med utviklingen innenfor den resterende kvoten på 30 prosent. For eksempel vil det kunne være viktig å følge med på om mange vil bruke mye tid på å forbedre karakterer.
Vedr. videreføring av frafall av karakterkravene til sykepleierutdanningene
Departementet foreslår å videreføre at det ikke skal være nivåkrav for opptak til sykepleierutdanningene. Argumentet er at det vil øke rekrutteringsgrunnlaget til utdanningene, men Spekter mener at dette bør kunne løses på andre måter, for eksempel med en enda sterkere satsing på desentrale og fleksible utdanningstilbud. Se også høringssvar fra Spekter til høringen om Forslag til endringar i nivåkrav ved opptak til høgare utdanning og opptak til praktisk-pedagogisk utdanning.
Spekter mener eventuelle konsekvenser at et slikt bortfall er svakt utredet. Vi er bekymret for at frafall av karakterkravene kan slå uheldig ut for gjennomføringen av studiene og for at kvaliteten på nyutdannede sykepleiere kan bli svekket, noe også sykehusene er svært opptatt av.
Gjennomføringen i sykepleierstudiet er generelt nå ganske god, men det er grunn til å påpeke at den var lavere før karakterkravene ble innført, noe som tyder på at å ha et visst nivå på karakterer ved inntak er viktig, selv om det er vanskelig å etablere et årsaksforhold.
Innføring av kjønnskvoter
Spekter mener prinsipielt at kjønnskvotering ved opptak til høyere utdanning må opphøre, uavhengig av om det er ved kjønnspoeng som tidligere eller ved egne kjønnskvoter slik som foreslått. Det er uklar effekt av kvotering, og det er ikke kunnskap om sammenhengen med andre typer av tiltak. Kvalifikasjoner må ligge til grunn for opptak til utdanning, ikke kjønn. Det vil være svært uheldig om ungdom ikke skal få ta den utdanningen de er motivert og kvalifisert for, fordi de har feil kjønn. Tiltakene må i stedet rettes inn mot årsakene til at det foretas ulike valg, og ikke symptomene.
Spekter mener at det likevel bør kunne gjøres unntak i enkelte tilfeller hvis det kan argumenteres for at konsekvensene er alvorlige i arbeidsmarked og tjenestetilbud, slik man for eksempel har sett det innenfor psykologi. En slik åpning bør være snever, midlertidig, treffsikker og underbygget av fakta. Det må samtidig vurderes nøye om andre tiltak heller bør iverksettes, også innen andre politikkområder enn utdanning.
Regjeringen bør på bakgrunn av dette se ulike tiltak på området utdanning og likestilling i sammenheng. I samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet bør Kultur- og likestillingsdepartementet ta ansvar for en slik gjennomgang.