Spekter støtter yrkesskadevern ved realistisk trening og øvelse

Forslaget innebærer at yrkesgrupper som har en skaderisiko på grunn av realistisk trening og øvelse inkluderes i arbeidsulykkebegrepet. Spekter støtter at ansatte i helseforetakene og i øvrige beredskapsfunksjoner som i dag ikke er dekket av særskilte erstatningsordninger, nå får yrkesskadevern. Det er avgjørende at regelverket gir en tydelig og forutsigbar ramme for vurdering av slike tilfeller.

Omfattende utvidelse

For øvrig fremstår lovforslaget som en omfattende utvidelse av gjeldende rett. Mange av Spekters medlemsvirksomheter peker på at konsekvensene vil kunne bli betydelige.

Selv om departementets formål med endringene ikke er en vesentlig utvidelse av dagens virkeområde, må det etter vårt skjønn påregnes en stor økning i antall meldte skadetilfeller i og med at terskelen for hva som regnes som arbeidsulykke senkes.

Dette vil kunne innebære at arbeidsgivers forsikringsordning blir mer lik en kollektiv kostnadsdeling enn tradisjonell forsikring mot uforutsigbare hendelser. I så fall forlates det klassiske forsikringsprinsippet, og man går over til å dekke systematisk og forutsigbar risiko, altså skader som skjer ofte og rammer mange. Det må følgelig forventes mindre risikospredning og hyppigere utbetalinger.

Uten mulighet til å se helheten i forslaget, herunder hvordan forsikringsprinsippet er tenkt ivaretatt og hvordan lovendringen vil slå ut økonomisk og ressursmessig, er det vanskelig å ta stilling til forslaget.

Rettslige utfordringer og praktiske konsekvenser

Spekter vil også peke på utfordringene ved å innføre begrepet «livets alminnelige risiko» som avgrensningskriterium. Ved dette etableres en ny og kompleks rettslig standard som vil kreve omfattende tolkning og presisering. Dette vil kunne skape forventninger hos arbeidstakere om erstatning i tilfeller som i praksis ikke vil kvalifisere. Resultatet kan bli en økning i antall klager og krav som ikke fører frem, men som likevel krever betydelig saksbehandling og juridiske vurderinger. Dette representerer en belastning for både arbeidsgiverne, Nav og rettsapparatet.

Det må også påregnes en økt ressursbruk og press på spesialisthelsetjenesten knyttet til medisinske utredninger og spesialisterklæringer.

Mangelfull konsekvensutredning av de økonomiske konsekvensene

Departementets konsekvensutredning fremstår som mangelfull, noe departementet selv erkjenner: «Departementet understreker at det er stor usikkerhet knyttet til vurderingen av de økonomiske konsekvensene. Vi ber derfor særlig om høringsinstansenes syn på de økonomiske konsekvensene av forslagene».

Spekter sitter ikke med tallmateriale som kan belyse konsekvensene og etterlyser en grundigere vurdering fra departementets side, for eksempel med utgangspunkt i eksisterende tall og statistikker fra Nav. En slik kartlegging bør som minimum belyse omfanget av skader som i dag kun gir rett til ordinære Nav-ytelser, men som ville kvalifisere til yrkesskadeytelser etter foreslåtte regelendringer.

Våre medlemmer forventer at lovendringsforslaget vil gi en vesentlig økning i antall saker og dermed økt forsikringspremie som en følge av økte utgifter til saksbehandling, erstatningsutbetalinger og administrasjon.

Hypotesen om økt forebygging er dårlig begrunnet

Departementet mener at endringen vil føre til mer forebygging av skader. Tilbakemeldingen fra våre medlemsvirksomheter er entydige: det er lite rom for ytterligere forebygging. Virksomhetene gjør allerede det de kan for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i tråd med arbeidsmiljøloven § 4-3. Denne bestemmelsen er godt kjent og etterleves. Vi mener derfor at departementets hypotese om forebyggingspotensiale er dårlig begrunnet.

Oppsummering

Oppsummert støtter vi forslaget om at skader knyttet til realistisk trening og øvelse inkluderes. For øvrig innebærer lovendringsforslaget så store endringer i dagens lovgivning at det krever ytterligere konsekvensvurderinger.