Hun eksemplifiserte dette med debatten om helseforetakene, som mange hevder er overadministrert.

– Det herses med ledere som gjør en innsats for fellesskapet. Det bidrar til å delegitimere hele offentlig sektor. Nå må politikerne ta ansvar for å føre en faktabasert debatt, sa hun.

– Fakta er nemlig at 0,2 prosent av de 163 000 ansatte i sykehusene og de regionale helseforetakene har en tittel der ordet direktør inngår. Til sammenligning har Helse- og omsorgsdepartementet over 24 prosent direktører blant sine ansatte, opplyste Bratten. 

Stortinget har flere ansatte i sin administrasjon til å håndtere 169 stortingsrepresentanter enn de fire regionale helseforetakene har til sammen, sa hun videre. 

– De som tar på seg lederansvar i offentlig sektor skal forvalte fellesskapets midler. Selvfølgelig må de regne med oppmerksomhet. Her må politikken spille mer på lag med virksomhetene, oppfordret Bratten.

En undersøkelse viser at 60 prosent av befolkningen ikke har uttalt tillit til at de vil få gode omsorgstjenester av velferdsstaten når de blir eldre. Samtidig sier rundt 40 prosent av befolkningen at de stoler mindre på både Stortinget og regjeringen nå enn for ett år siden. – Derfor må de folkevalgte bidra til at debatten om velferdstjenestene baserer seg på fakta, slo Bratten fast. 

Virksomhetsledere i det offentlige ordskiftet 

En faktabasert debatt trenger også at virksomhetslederne selv tar en tydeligere rolle i den offentlige ordvekslingen. Mer enn 40 prosent av topplederne i Spekters medlemsvirksomheter opplever at deres eiere forventer at de kun uttaler seg offentlig i saker hvor de representerer virksomheten. Det viser en topplederundersøkelse fra Høyskolen Kristiania. 

– Det er en fare for at vi får en mindre opplyst offentlig debatt når ikke også lederne deltar med den kunnskapen de sitter på. Det kan igjen bidra til at ikke alle sider av en sak blir belyst, sa Bratten.  

Topplederundersøkelsen viser også at nesten to av tre toppledere mener politiske myndigheters detaljstyring er med på å svekke deres handlingsrom. Lederne som rapporterer om dette, opplever også å ha mer interne motkrefter mot omstilling i virksomhetene.  

Når innflytelse og påvirkning på hvordan jobben skal utføres reduseres, skaper det fort motvilje og demotivasjon. I norsk arbeidsliv har vi lang tradisjon for at medarbeiderne har høy autonomi og frihet i oppgaveløsningen. Det har blant annet bidratt til høy produktivitet, og at 9 av 10 trives på jobb, fortalte Bratten. 

– Selvsagt skal de folkevalgte sette mål og gi oppdrag, men overlat til ledere i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte å finne virkemidlene som skal til for å nå dem. Politikerne må styre i stort, ikke i smått, vektla Spekters toppleder.

Detaljstyring fører til ansvarspulverisering 

Hun fikk støtte fra et panel bestående av tidligere arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte, tidligere Bane NOR-direktør Thor Gjermund Eriksen, Civita-leder Kristin Clemet og Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten.  

Holte trakk særlig fram det han opplever som en fragmentering av de politiske forventingene til hva en virksomhet skal levere. Som eksempel nevnte han at ulike tilsyn som Datatilsynet og Helsetilsynet kan ha motstridende innvendinger mot enkelte deler av NAVs praksis. Eriksen var opptatt av den politiske detaljstyringen også fører til en ansvarsuklarhet og ansvarspulverisering. Det kan hindre en normal utvikling av virksomheten, mente han. 

Clemet løftet frem dårlig rolleforståelse som et grunnleggende problem fra politikernes side, mens Eilertsen var opptatt av hele kjeden av ledelse må ha et tydelig mandat dersom de skal lykkes. 

På frokostmøtet la også høyskolelektor Kjetil Vedøy fra Høyskolen Kristiania og professor Tom Colbjørnsen fra BI frem hver sin undersøkelse om ledelse. 

Du kan se hele frokostmøtet her: