– Vi må bruke arbeidsstyrken på de viktigste og mest lønnsomme oppgavene
Medlemsmøte om norsk økonomi
– Tilgangen på arbeidskraft er den mest begrensende faktoren i norsk økonomi i dag. Derfor må vi bruke arbeidsstyrken på de viktigste og mest lønnsomme oppgavene, sa finansminister Jens Stoltenberg på Spekters frokostmøte om utsiktene i norsk økonomi.
Stoltenberg tok utgangspunkt i at Norge, som resten av verden, opplever stor usikkerhet knyttet til internasjonal økonomi og hva som kan bli følgene av en eskalerende internasjonal handelskrig. En slik situasjon kan ramme en liten og åpen økonomi som den norske ekstra hardt, advarte han, og slo samtidig fast at det i en slik situasjon er ekstra viktig at man holder god orden i norsk økonomi bl.a. ved å holde prisstigningen nede og arbeidsledigheten lav.
Arbeidskraft viktigst
Stoltenberg var bekymret over at Norge ikke lenger er på topp når det gjelder å sysselsette flest mulig i befolkningen. Selv om sysselsettingsgraden i Norge ikke har falt i seg selv, har vi samtidig blitt passert av flere av landene vi finner det naturlig å sammenligne oss med, fortalte han.
– Det er arbeidskraft som i dag er den viktigste begrensende faktoren i norsk økonomi, og mangelen på arbeidskraft vil bare øke i årene framover. Derfor må vi bruke arbeidsstyrken på de aller viktigste og mest lønnsomme oppgavene. Det holder ikke at noe er nest viktigst, det må være aller viktigst, slo han fast.
Han viste til at vi i gjennomsnitt for de siste tiårene normalt har fått en økning i arbeidsstyrken på rundt 30.000 årlig, mens det i de kommende tiårene vil bare være rundt 5000 arbeidstakere som vil bli en del av arbeidsstyrken hvert år. Samtidig trenger vi 5000 arbeidstakere bare for å dekke behovet innenfor helse- og omsorgssektoren, presiserte han.
Nødvendige omstillinger
Stoltenberg tok også et tilbakeblikk på de store omstillingene som ble gjennomført i hans tidligere periode som finansminister og statsminister på 1990-tallet, og roste de som hadde vært med på å innføre foretaksmodellen og å samle sykehusene under et felles statlig eierskap.
Når det gjaldt sykehusene minnet han om at man gikk fra en situasjon hvor de ble eid av 19 fylker, samt noen av staten og hvor det pågikk en evig dragkamp om hvem som egentlig satt med ansvaret for helsetjenestene. – Er det en ting jeg er sikker på, så er det at vi gjorde noe riktig da vi ga sykehusene én felles eier og en friere stilling til å drifte og forvalte og styre, slo han fast.
Når det gjaldt pensjonsreformen roste han samarbeidet mellom regjeringen og arbeidslivets parter, som gjorde reformen mulig. Den har vært svært viktig blant annet gjennom at flere eldre arbeidstakere har fått sterkere insentiver til å stå lenger i jobb, slo han fast.
Jens Stoltenberg benyttet samtidig anledningen til å framheve Spekters rolle i den politiske debatten. Særlig løftet han fram Spekters arbeid for helheten i politikken.
– Jeg husker at Spekter en gang hadde en konferanse med overskriften «Fakkeltog for helheten». – I dag spiller dere en viktig rolle, både fordi dere er så brede og store, og fordi dere tenker på helheten. Det står det enorm respekt av, sa Stoltenberg.
Viktig å vektlegge helheten
Frokostmøtet ble åpnet av Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten. Også hun var opptatt av mangelen på arbeidskraft, og etterlyste en større vilje til forlik og kompromisser i politikken. Pensjonsreformen, som ble gjennomført i Stoltenbergs andre statsministerperiode, har ikke bare spart samfunnet for mangfoldige milliarder kroner, men også bidratt til at flere jobber lenger, påpekte hun.
– Løsningen med å skille ut virksomhetene har vært vellykket. Disse omstillingene har vært mulig fordi vi har hatt politikere med politisk mot og vilje til å fatte beslutninger, og til å stå i dem etterpå. Skal Spekters medlemsvirksomheter lykkes med den omstillingen som er nødvendig fremover, kreves det både langsiktighet og forutsigbarhet, sa Bratten.
Norge i en særstilling
Stoltenbergs innlegg ble kommentert av Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, og Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.
– Norge er fortsatt i en særstilling, sa Bjørnland. – Samtidig er vi sårbare fordi vi har et stort oljefond, og fordi vi selger olje og gass. Oljeprisen vil falle i et scenario med handelskrig.
Andreassen poengterte den store enigheten som har vært den økonomiske politikken i en årrekke.
– Vi kunne hørt den samme historien fra finansministre fra andre partier. Dette har vært veldig bredt fundert. Men det er en fare for at viljen til å skape kompromisser som blir stående kan svekkes, sa han.
Se opptak av frokostmøtet (NB: Kun for Spekters medlemmer)
