– Det er positivt at vi så en liten nedgang i fraværet på slutten av 2024, men den underliggende driveren for det høye sykefraværet er ikke endret. Fraværet knyttet til psykiske lidelser er fortsatt for høyt. Derfor må vi være forsiktige med å tolke dagens statistikk som et trendbrudd, sier Anne-Kari Bratten.

Dagens tall fra SSB viser at sykefraværet i 2024 var det høyeste siden 2009. Partene i arbeidslivet ble nylig enige om en ny IA-avtale, der et av elementene er en ny, grundig sykefraværsutredning. Det var et selvstendig poeng i forhandlingene at en slik utredning skal være åpen og fordomsfri, påpeker Bratten.  

– Da er det underlig at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre på NRK i morges gikk i den motsatte grøfta, gjennom å forhåndskonkludere med at arbeidsgivernes bidrag for langtidsfraværet må økes. Vi vet alt for lite om hva konsekvensene av dette vil bli, sier hun.

Bratten peker på at arbeidsgiverne allerede i dag har tunge insentiver til å få medarbeiderne tilbake på jobb.

– Det er feil at arbeidsgiverne ikke har kostnader ved langtidsfravær i dag. Spekters medlemsvirksomheter melder at kostnadene for en langtidssykmeldt ligger på omtrent femti prosent av lønnen, selv etter at staten har overtatt ansvaret for sykelønnen, sier Bratten.

– I tillegg sier 80 prosent av topplederne i våre medlemsvirksomheter at de har et udekket kompetansebehov. Derfor legges det allerede i dag betydelige ressurser ned i å få langtidssykmeldte tilbake på jobb.

Så lenge vi ikke vet nok om bakgrunnen for det økte fraværet knyttet til psykiske lidelser, kan vi heller ikke konkludere med hvilke tiltak som er nødvendige for å få fraværet ned, påpeker hun.

– Hvis arbeidsgiverne skal straffes for langtidssykefraværet, må det først utredes hvilke verktøy virksomhetene har for å få fraværet ned. – Nå må den planlagte utredningen fullføres i fred, uten innblanding fra politikere som vil fremstå som handlekraftige, sier Bratten.