Spekters utviklingsdirektør Anne Turid Wikdahl holdt innlegg om fremtidens utfordringer i helsevesenet på konferansen «Helsetjenesten er i endring – støtter finansieringen opp om det?», i regi av Norsk Sykehus- og helsetjenesteforening nå nylig.

Wikdahl tok utgangspunkt i den solide samfunnsbyggingen som har vært i ettterkrigstidens Norge, hvor vi har hatt høy omstillingsevne, høy sysselsetting og et unikt trepartssamarbeid som har bidratt til stabilitet og produktivitet. I tillegg har oljeinntekter gitt rom for omfattende velferdsordninger.

Nå utfordres den norske modellen av en utvikling som verken flere kroner eller flere hender alene kan løse. Andelen sysselsatte i helse- og omsorg har økt fra 5 til 15 prosent siden 1970, og Norge ligger allerede klart over EØS-snittet. Fram mot 2050 vil det ikke være vekst i arbeidsfør befolkning, mens antall eldre over 67 år vil øke kraftig. Ifølge NAV får Norge 24 nye pensjonister for hver ekstra person som kommer inn i arbeidslivet. For første gang i historien vil det om få år være flere eldre enn barn og unge.

– Helsepersonellkommisjonen har dokumentert at personellsituasjon vil ramme helsetjenesten tungt. Både sykehus- og kommuneøkonomien er allerede presset, og behovet for å se på nye løsninger er prekært, sa Wikdahl.

Politikkutvikling må ta utgangspunkt i arbeidskraftsbehovet

Helsepersonellkommisjonen slo fast i 2023 at arbeidskraften er den begrensede faktoren framover, og pekte på flere tiltak.

– Det er overmodent å følge opp flertallet i Helsepersonellkommisjonens forslag om å gjøre en gjennomgang av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, slik at sykehusene og kommunene får mulighet til å sette opp arbeidsplaner som faktisk kan løse bemanningsutfordringene, sa Wikdahl.

Hun pekte også på at dagens veiledere og normer for bemanning i helsesektoren binder opp ressurser på en lite fleksibel måte. – Erfaringene fra pandemien viser at forsvarlig drift kan sikres med andre bemanningsløsninger enn dagens "gullstandarder". Slike veiledere har ofte en svært normativ effekt. Det må gjøres en grundig gjennomgang av disse slik at de er tilpasset dagens situasjon og utfordringer.

Frontfagsmodellen under press

Utfordringen med knapp arbeidskraft setter også lønnsdannelsen under press. Frontfagsmodellutvalget bekreftet at modellen har tjent Norge godt, men advarte om at mangelen på arbeidskraft kan føre til lønnsspiraler når kommuner og virksomheter overbyr hverandre.

SSB har beregnet at en lønnsvekst på 10 prosent for helsepersonell alene vil kreve enten dobling av momsen eller kraftig økning i arbeidsgiveravgiften. Det forutsettes da at ingen andre grupper vil kreve tilsvarende lønnsvekst.

– Det vil neppe kunne skje innenfor den norske modellen for lønnsdannelse. Dersom vi fortsatt skal ha lønnsforhandlinger innenfor frontfagsmodellen, må løsningene på arbeidskraftsbehovet ligge i å øke arbeidstilbudet og/eller redusere etterspørselen for eksempel ved hjelp av ny teknologi.

– Norge har i dag rundt 700 000 mennesker utenfor arbeidslivet, mange på helserelaterte ytelser. Å mobilisere flere i arbeid og utdanne riktig kompetanse blir avgjørende for å dempe presset. Hvis vi ikke utdanner riktig kompetanse, blir det kamp om arbeidskraften og press på lønningene. Det blir også mer utenforskap. Utdanningspolitikk er derfor et svært viktig politikkområde i arbeidsmarkedspolitikken og inntektspolitikken, sa Wikdahl.