Selv om LO har brutt alt bilateralt samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene etter at vi ikke lyktes å finne enighet i  IA-forhandlingene, fortsetter partene i den enkelte bedrift og virksomhet å samarbeide om både drift og omstilling. Samarbeidet fortsetter også med YS, Unio og Akademikerne.  Arbeidslivets parter møtes i tillegg på andre arenaer i trepartssamarbeidet der vi diskuterer viktige spørsmål for utviklingen av norsk arbeids- og samfunnsliv.

Kanskje blir dette tiåret der den norske modellen forvitrer, skriver Frithjof Jacobsen i DN. Det går an å forstå pessimismen. Men både historien til trepartssamarbeidet, og omfanget av hva det faktisk innebærer, tilsier at vi faktisk ikke klarer oss uten.

De siste årene har partene i arbeidslivet, både i den enkelte virksomhet og sentralt, samarbeidet om kompetanseutvikling, om omstilling, om inntektspolitikk og om likestilling. Vi har samarbeidet om et hurtigspor for flyktninger inn i arbeidslivet, og om ventetidene i sykehusene. Vi har vedlikeholdt frontfagsmodellen, som bidrar til å opprettholde Norges konkurransekraft og sikrer små lønnsforskjeller i Norge. Vi i Spekter har samarbeidet med LO om å løfte kulturens plass i samfunnet, vi har hatt samarbeidsprosjekter om en bærekraftig spesialisthelsetjeneste, og vi har samarbeidet i Jernbanealliansen. Alt dette, og mye mer, er områder der arbeidsgiverne og arbeidstakerne har betydelige felles interesser med både hverandre og myndighetene.

Denne bredden i samarbeidet tror jeg også er noe av grunnen til at de områdene der vi står mot hverandre som regel håndteres med en god tone og en konstruktiv innstilling. Et tariffoppgjør er noe vi skal gjennom sammen, enten det ender med enighet eller konflikt. Og som IA-forhandlingene har vist er det ikke gitt at vi finner sammen i alle saker.

Det er riktig at ruskeværet etter IA-forhandlingene skiller seg litt fra tidligere uenigheter. Det viste seg vanskeligere enn vanlig å finne kompromisser, og selv om arbeidsgiversiden foreslo det, ønsket ikke LO at vi skulle be Riksmekler om å bistå oss med å finne løsning. Det var synd, for partene har gode erfaringer med meklingsinstituttet.

Selv om vi nå står uten en IA-avtale, fortsetter selvsagt arbeidet med å redusere sykefraværet på den enkelte arbeidsplass, og i dialog med NAV og sykemelderne. Slik Spekter ser det, må samfunnet finne ut mer om hvorfor sykefraværet øker så dramatisk, og hvorfor mye av økningen skyldes psykiske plager og symptomer. Når vi ikke vet nok om årsakene, er det også vanskelig å finne medisin. En bred kunnskapsinnhenting, også om sykepengeordningen, er tvingende nødvendig.

Trepartssamarbeidet har overlevd stormer før, og i 2025 vil vi komme helskinnet gjennom dette også. I mellomtiden ønsker jeg alle en gledelig jul, og alt godt for det nye året.  Jeg håper dere alle får se julestjerna på himmelhvelven blå som det står i Julekveldsvisa.

Jeg sender en særlig julehilsen til alle som er på vakt i julen.  

Anne-Kari Bratten