Den første av de tre utfordringene er mangel på arbeidskraft, fortalte Bratten.

– Den såkalte «kampen om arbeidskraften» bør egentlig avblåses, for løsningen for landet samlet sett er ikke å tappe hverandres sektorer for folk, sa hun.

Tidligere i høst gjennomførte Spekter en topplederundersøkelse som viste at kompetansemangelen nå gjør seg gjeldende på tvers av sektorene. Åtte av ti toppledere i Spekters medlemsvirksomheter svarer at de har et udekket kompetansebehov i dag. Andelen øker til ni av ti når vi ser på helseforetakene alene, og tallene øker også i andre viktige Spekter-sektorer som samferdsel og kultur.

– Arbeidsmarkedet er i ferd med å komme ut av balanse, i den forstand at oppgavene som skal løses og jobbene som må skapes, er betydelig flere enn tilgjengelig arbeidskraft. Altså hvis vi fortsetter som før i virksomhetene. Og det kan vi jo ikke, sa Bratten.

Ressurser bindes opp

Den andre utfordringen Bratten trakk opp er at mer av virksomhetens midler og ressurser blir bundet opp til mye mer enn kjernevirksomhet – særlig til beredskap, sikkerhet og rapportering.

Hun viste til at stadig mer av helsetjenestens ressurser går til beredskap, samtidig som klimaendringene treffer virksomhetenes daglige drift. De fleste virksomheter må også forsterke cybersikkerheten betydelig.

– For eksempel må NRK bruke opp mot 100 millioner kroner årlig på sikkerhet. Og Bane NOR forteller at de må bruke mer ressurser på sikring og beredskap når mer ekstremvær påvirker infrastrukturen, sa Bratten.

Samtidig som den geopolitiske situasjonen begrenser ledernes handlingsrom, mener halvparten av lederne i Norge at rapporteringskrav fra myndighetene går på bekostning av virksomhetens primæroppgaver. Det viser en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse i fjor.

– Vi har altså stilt oss slik at virksomhetene må rapportere på så mye at det går utover det det de egentlig skal drive med, sa Bratten. – Og omfanget bare øker. Den nye rapporteringen på bærekraft, for eksempel, har over 800 ulike parametere, som virksomhetene skal gjennomføre en såkalt dobbelt vesentlighetsvurdering av.

Tillit under press

– Den tredje faktoren som utfordrer lederskap nå er at tilliten kan være under press, sa Bratten.

DFØs innbyggerundersøkelse viser at tilliten vår til institusjoner og politikere har gått ned de siste to årene. Samtidig er tilliten vår til hverandre som innbyggere omtrent som før.

– Norske arbeidsplasser er preget av at vi har tillit til hverandre. Vi har til og med regulert det i Hovedavtalen. Vi vil hverandre godt, og ledelse på norsk, det er tillit, delegering, frihet, involvering og likeverd mellom ledere og medarbeidere, sa Bratten.

Den norske tillitsbaserte ledelsesmodellen har bidratt til høy omstillingstakt, høy produktivitet og et arbeidsliv med høy trivsel, Den høye graden av frihet, autonomi og delegering i norsk arbeidsliv er direkte konsekvenser av en grunnleggende tillit, mente Bratten.

– Den særnorske tilliten er under press, og vi må finne en versjon Tillit 2.0, tilpasset dagens utfordringsbilde. Den må vi utvikle sammen på den enkelte arbeidsplass, avsluttet Bratten.

Se Anne-Kari Bratten sitt innlegg fra 00.46:00 i opptaket under: