Her kan du lese kronikken i Nationen.no:

Vi er kommet ganske langt med omstillingen av transportsektoren i Norge. Hver fjerde personbil er elektrisk, og 68 prosent av alle busser som ble kjøpt i år var utslippsfrie. Hele Oslo sin kollektivtrafikk er utslippsfri, og Bergen er kommet et godt stykke på vei. Det samme har flere andre store og mellomstore byer.

For lastebiler ligger salget av biogass og el fortsatt lavt, men erpå god vei oppover.  Selv om mange fortsatt kjøper fossile lastebiler, viser de store transportørene som Posten Bring, Rema 1000, Asko og Schenker vei med mål om å ha en utslippsfri lastebilpark i henholdsvis 2026 og 2030.

Vi står ikke på terskelen av en omstilling, vi har allerede kommet ganske langt. Dette er gode nyheter. 

Utslippene er på vei ned i transportsektoren, selv om det går for sakte. Skal vi komme helt til mål, må alle utfordringer vi møter på veien løses, slik at de ikke setter en stopper for omstillingen. En utfordring vi er på vei til å møte nå, er beredskap.

Vi har fått kjenne hvilken essensiell funksjon transportsystemet vårt har, både ved frakt av medisinsk materiell under pandemien og ved ekstremværet Hans i fjor. Disse eksemplene viser ikke bare viktigheten, men også sårbarheten, til systemet.

I dag har vi en forskrift som regulerer beredskapen for fossilt drivstoff. I denne forskriften har man ikke lov til å bruke fornybart drivstoff, kun fossilt.

Vi har en forskrift som regulerer kraftforsyningsberedskap, men denne har ikke tatt innover seg omstillingen som skjer i transportsektoren. For biogass finnes det heller ikke noen forskrifter som sikrer beredskap. Beredskapsplanene og den teknologiske utviklingen er ikke samstemte.

Hvordan kan vi løse dette, og kanskje til og med bruke løsningene til å sette opp tempo i omstillingen, både av transportsektoren og energisektoren?

Fylkeskommunen som vegeier og som leverandør av ulike transporttjenester, har ansvar for å legge til rette for sivil transportberedskap. Dette pekes på av Totalberedskapskommisjonen.

Uten klare retningslinjer og ressurser for å kunne kartlegge sårbarheter, står fylkeskommunen fortsatt uten en plan for beredskap for en fornybar transportsektor.

Nett- og energiselskapene må ta innover seg transportsektorens omstilling i sine beredskapsplaner og prioritering av tilgang på strøm. Dette må gå helt til toppen enten i NVE eller Samferdselsdepartementet.

Forskriften for flytende drivstoff må åpne for biodrivstoff som en del av løsningen, og vi må få en plan for beredskap for biogass.

Kan oppdaterte forskrifter og en plan for beredskap for en fornybar transportsektor bidra til fortgang i omstillingen? Ja!

For eksempel er biogass ofte lokalt produsert, og det gis nå støtte helt ned til gårdsbiogass. Den vil da også være mye mer lokalt tilgjengelig, og med en plan kan dette faktisk øke beredskapen for den delen av transportsektoren som skifter over til biogass.

Utbygging av batterier som energilagre kan bidra med balansekraft og ta ned effekttoppene i nettet, samtidig som det kan være en løsning for busser og ellastebiler i en krisesituasjon.

Hvis vi tar i bruk grå arealer til å produsere solstrøm, kan dette lagres i batterier og være en backup for ladestasjoner langs riksveiene. Beredskap kan da   gjøre at solceller på grått areal blir bygd ut fortere.

Derfor haster det med en plan for beredskap og krisehåndtering i en fornybar transportsektor. Vi kan ikke risikere at manglende beredskapsplaner stopper for den grønne omstillingen.

Istedenfor bør vi sørge for at god beredskap blir en katalysator for en robust transportsektor og mer lokalprodusert energi.

Her kan du lese kronikken i Nationen.no: