«Kode rød for gods på bane» lød overskriften på en faglig bolk om godstransport på jernbanen under årets Kartellkonferanse. Et panel bestående av statssekretær Abel Cecilie Knibe Kroglund i Samferdselsdepartementet, Odd Erik Stende i Spekter, Robin Olsen, adm.dir. i CargoNet, Jan-Erik Lunøe, konserndirektør eiendom og serviceanlegg i BaneNOR og Mariann Ravnanger, leder i NJF Cargo Landsråd var invitert til å diskutere den krevende situasjonen for godstransportørene på jernbanen.

Forbedret kompensasjonsordning må på plass raskt

De fem debattantene var alle enige om at godstransportørene står i en svært alvorlig situasjon, og at det haster med å få på plass tiltak både på kort og lengre sikt. For å bøte på den mest akutte situasjonen, har Spekter og Norsk Jernbaneforbund sammen bedt om at departementet så raskt som mulig får på plass en kompensasjonsordning som gjør at godsaktørene raskt og forutsigbart får kompensasjon for økonomiske tap når togene står på grunn av feil på skinnegangen..

– Vi i Spekter har tidligere vist til kompensasjonsordningen man hadde i perioden 2017-2021 og foreslått at denne gjeninnføres. Den vil bidra til å sikre mer forutsigbarhet for aktørene, understreket Stende.

Statssekretær Abel Cecilie Knibe Kroglund forsikret at arbeidet med å få på plass mer forutsigbare rammebetingelser for brudd var i gang i departementet, men at det tar tid å endre det aktuelle regelverket, da næringen er regulert av internasjonale konkurransevilkår og at regjeringen må forholde seg til EFTAS overvåkningsorgan, ESA.

Må prioritere vedlikehold av jernbanen og miljøstøtteordningen

I tillegg til den kortsiktige løsningen med en bedre og mer forutsigbar kompensasjonsordning, var Stende også opptatt av at regjeringen må prioritere vedlikehold på dagens infrastruktur høyere enn i dag. – Alle i dette panelet er enige om at vi skal ha mer – ikke mindre – gods på bane. Det er et godt felles utgangspunkt. Vi må ha på plass løsninger for aktørene både på kort og lang sikt. Kompensasjonsordningen haster åpenbart mest, og den enigheten vi har om betydningen av godstransport på bane er et godt utgangspunkt for å få løsninger på plass raskt, og aller helst før jul, oppsummerte Stende i sin appell til statssekretæren.

Som Spekter var de tre representantene for CargoNet, BaneNOR og NJF også opptatt av en forutsigbar kompensasjonsordning og økt vedlikehold av jernbanen. Robin Olsen i CargoNet etterlyste blant annet en permanent miljøstøtteordning, slik de har innført i Sverige, for å øke konkurransekraften for gods på jernbanen mot vogntogene på veiene. – Vi har god lønnsomhet når togene går, slo han fast. I tillegg avkreftet han også at godstransport på jernbane generelt får mye statlig støtte. – Om du trekker fra de avgiftene vi betaler tilbake til staten, har vi et netto-støttenivå på 27 millioner. Det er ingen vesentlig støtte for å få til økt overføring av gods fra vei til bane, sa Olsen.

Jon-Erik Lunøe fra BaneNOR var enig med Robin Olsen i at Norge må få på plass en miljøstøtte som bidrar langsiktig til å overføre mer gods fra vei til bane. – Dette vil tvinge seg fram etter hvert som virksomhetene etterspør mer bærekraftige løsninger. Kundene vil rett og slett kreve gods på bane, sa han. Han pekte videre på at godstrafikken også er nedprioritert i forhold til persontrafikken når det gjelder kampen om plass på sporene. – I dag blir all ny plass tatt av persontogene, mens godstogene får mindre og mindre plass. Skal vi øke godstrafikken på jernbanen må vi begynne å prioritere godstogene høyere, slo han fast.

Mariann Ravnanger fra NJF Cargo Landsråd pekte på tre p-er hun mener må på plass: – For det første - mer penger, først og fremst i form av en bedre kompensasjonsordning for å sikre selskapene umiddelbart. For det andre – bedre plass, i form av utvikling av terminaler, knutepunkter, dobbeltspor og havner, som kan bedre trafikkflyten. For det tredje – prioritering – både økt prioritering på sporet, og økt prioritering i budsjettene. Vi kan ikke øke bevilgningene til vei dersom vi faktisk vil ha økt godstrafikk på jernbanen, sa Ravnanger.