Dette er et innlegg fra Anne-Kari Bratten som ble publisert på NRK Ytring 01.10.2024. Se også debatten om dette på Dagsnytt Atten 04.10.2024.

Vi lever lenger i Norge. Det skal vi glede oss over. De siste tiårene har den gjennomsnittlige levealderen i Norge økt med mellom 12 og 14 minutter hver eneste time på døgnet.

Når vi lever lenger, må vi også jobbe lenger. Derfor har et bredt flertall på Stortinget fortjenstfullt nok levealdersjustert pensjonssystemet vårt . En kollega som er ti år yngre enn meg må jobbe ett år lenger for å få tilsvarende pensjonsutbetaling fra Folketrygden. Til og med i staten, der de fremdeles holder seg med en alminnelig aldersgrense, har de vedtatt å heve den fra 70 til 72 år.

Finansierer fremtidens velferdssamfunn

Endringene i pensjonsalderen er med på å finansiere fremtidens velferdssamfunn. Eldre må stå lenger i jobb, unge må komme raskere inn i arbeidslivet, flere må gå fra deltid til heltid, og vi har et felles mål på tvers av arbeidslivet om å få ned sykefraværet, og å få inkludert flere. Det er avgjørende for at vi skal klare å løse utfordringene vi står over. Både helsevesenet, Forsvaret, det grønne skiftet og andre næringer skriker etter arbeidskraft.

Dermed skulle man tro oppfordringen var entydig til våre eldre arbeidstakere. Så enkelt er det ikke. Den ene dagen sier de folkevalgte at vi må jobbe lengst mulig. Den andre dagen tilbys vi offentlig finansierte aktiviteter der sekstiåringer inviteres til kortspill og håndarbeid midt i arbeidstiden.

Canasta og skravling

Ta for eksempel min hjemkommune Bærum, som har utarbeidet en rekke tiltak for oss over 60 år. Alle tiltakene har det til felles at de forutsetter at jeg ikke går på jobb.

Annenhver onsdag kl 12.30 kan vi for eksempel møtes på strikkekafé til det kommunen kaller hyggelig skravling. Mandager og torsdager kl 11 er det stavganggruppe på Kalvøya. I tillegg kan vi spille kortspillet canasta hver eneste fredag formiddag, tett fulgt av forestillingen «Musikk for det grå gull» i Sandvika.

Men sist jeg sjekket var jeg opptatt med jobbmøter på alle disse tidspunktene. Enda jeg har fylt seksti år, og på tross av at kommunen ønsker å favne alle over seksti.

Flere tusen årsverk trekkes ut av arbeidslivet

Bærum kommunes tiltak har i det minste som mål å inkludere. Da står det verre til med de statlige tiltakene. Hvert eneste år trekker myndighetene om lag 4 500 årsverk ut av arbeidslivet gjennom å lovfeste en ekstra ferieuke til alle over 60.

I tillegg har mange virksomheter, både i privat og offentlig sektor, tariffestet ekstra såkalte seniordager. Hadde jeg for eksempel jobbet i staten hadde jeg hatt ytterligere åtte fridager bare fordi jeg har fylt 60 år. Slike fridager utgjør til sammen mange tusen årsverk som kunne utført viktig arbeid – hvert eneste år. Og jo høyere pensjonsalderen blir, jo flere år med kostbare seniortiltak får vi.

Senioruken i Ferieloven ble innført for snart 50 år siden. Da hadde vi et helt annet arbeidsliv, og den forventede levealderen har siden da økt med ca 8 år. Det som var ment som en påskjønnelse for å ha stått i arbeid over lang tid, har nå blitt en del av problemet i norsk arbeidsliv. Spekters egen topplederundersøkelse fra i fjor høst viser at 80 % av topplederne i Spekters medlemsvirksomheter sliter med å få tak kompetent arbeidskraft. Det løser vi ikke ved å be erfarne og dyktige arbeidstakere om å jobbe mindre.

Kompetanse er det beste seniortiltaket

All forskning viser at det beste seniortiltaket er påfyll av kompetanse som gir mestringsevne. Mest av alt handler det om å gjøre seniorene bekvemme med de digitale verktøyene. 93% av oss over seksti sier at vi har behov for å styrke våre digitale ferdigheter.

Risikoen kan være at mange velger å gå av med pensjon fordi de ikke orker tanken på den neste oppgraderingen av IT-systemet. De mister fellesskapet på arbeidsplassen, mens arbeidsgiverne og samfunnet mister verdifulle år med erfaring, arbeidskapasitet og skatteinntekter.

Farvel til utdaterte seniorordninger

Stortinget har vedtatt å levealdersjustere pensjonssystemet vårt, og det er veldig bra. Da bør tiden være inne for også å levealdersjustere alle slags seniortiltak, både utenfor og i arbeidslivet.

Da må vi ta farvel med utdaterte og velmente seniorordninger som ekstra fridager og ferieuker for oss over seksti. Den sjette ferieuken, som ble innført i 1976, må levealdersjusteres til 68 år. Tidsskriftet ‘Vi Over 60’ burde justeres til noe nærmere ‘Vi Over 70'. En ekstra bonus er at de samtidig kan slutte å sende meg spørsmål om jeg vil bli abonnent.

Jeg leste for en stund siden at halvparten av alle som noen gang i verdenshistorien har blitt over sekstifem år, lever på jorden i dag. Noen mener riktignok at dette tallet er overdrevet. Slikt er jo vanskelig å være helt sikker på, for det var dårlig med systematisk statistikk for noen tusen år siden.

Uansett har sekstiåringer kommet for å bli. Det blir flere av oss, vi er i bedre form, og vi skal bidra i mange år til. Og den neste som stiller meg spørsmålet «Hvor lenge skal du holde på nå som du har blitt seksti, da?» kan møte meg til canasta-duell ved daggry.