– Norge har ett helsevesen, og i et totalforsvarsperspektiv har saniteten og helsevesenet et gjensidig ansvar for å ivareta sivile og militære pasienter. Den sivile spesialisthelsetjenesten er også Forsvarets spesialisthelsetjeneste i fred, krise og krig.

Det sa Spekters viseadministrerende direktør Odd Erik Stende i Stortinget i dag. Der deltok han i høringen om totalberedskapsmeldingen sammen med direktør Tore Eugen Kvalheim.

– Spesialisthelsetjenesten skal ha beredskap for å understøtte Forsvaret i hele krisespekteret, noe som gjør tjenesten til en betydelig totalforsvarsaktør. Det er derfor beklagelig at helsetjenesten generelt og spesialisthelsetjenesten spesielt ikke er tilstrekkelig berørt i meldingen, fortsatte han.

Savner tiltak for personell i samfunnskritiske virksomheter

Mange av Spekters medlemsvirksomheter har funksjoner som er definert som samfunnskritiske, og har derfor en viktig rolle i totalforsvaret.

– Spekter er derfor grunnleggende positive til at det er lagt fram en melding om tverrsektoriell totalberedskap. Samtidig er det noen svakheter i meldingen som vi ber komiteen om å rette sin oppmerksomhet mot, sa Stende.

I meldingen er det godt beskrevet sivile generelle beskyttelsestiltak, mens tiltak som har som mål å beskytte personell i samfunnskritiske virksomheter ikke er omtalt.  

– Dette er en svakhet i meldingen, og Spekter mener at det burde vært foreslått særskilte tiltak for å beskytte personell i samfunnskritiske virksomheter, sa Stende.

Manglende vedlikehold truer beredskapsevnen

Flere av Spekters medlemmer er viktige aktører i samferdselssektoren. Der rammes infrastrukturen gjerne av ekstremvær, ras eller tekniske feil.

– Sårbarhetene skyldes ofte manglende prioritering av vedlikehold over mange år. Dette truer beredskapsevnen. Derfor har Spekter etterlyst en vedlikeholdsnøkkel i samferdselsbudsjettet, som krever at det brukes én krone på vedlikehold og fornyelse av eksisterende infrastruktur for hver krone som brukes på nyinvesteringer, sa Stende.

Stende etterlyste også forskrifter og beredskapsplaner som er tilpasset den raske utviklingen av fornybar energi i transportsektoren.

– Dagens beredskap er i stor grad fortsatt tilpasset flytende fossile drivstoff, mens kollektivtransport og godstransport er i ferd med å legge om til elektrisitet og biodrivstoff. Det må etableres fysisk infrastruktur som sikrer at denne transporten også fungerer i en beredskapssituasjon, sa Stende.

Viktig med tilgang på kulturelle møteplasser

Spekter er samtidig fornøyd med at totalberedskapsmeldingen løfter kultursektorens betydning og rolle under kriser. Dette var et av Spekters innspill til Totalberedskapskommisjonens rapport, som stortingsmeldingen bygger på.

– Meldingen skildrer godt behovet for en velutviklet infrastruktur av autonome kunst- og kulturinstitusjoner over hele landet, og hvor viktig dette er for befolkningens egenberedskap og motstandsdyktighet. Spekter vil derfor understreke betydningen av at kunsten og kulturen styres på armlengdes avstand fra politikken, slik at befolkningen ikke kan tvile på deres uavhengighet, sa Stende.

Spekter er også tilfreds med at meldingen adresserer medienes grunnleggende viktige beredskapsrolle, og at NRK trekkes særskilt frem.

– Samtidig mener vi meldingen kunne vært mer utfyllende både når det gjelder medienes rolle generelt og NRK spesielt. Medienes uavhengighet er en helt sentral del av samfunnssikkerheten og beredskapen, og vi ser det som en svakhet ved meldingen at NRKs plikter etter kringkastingsloven og forskriften ikke er omtalt, sa Stende.