En tredjedel av lederne i Spekters medlemsvirksomheter sier at de ikke har tilstrekkelig økonomisk forutsigbarhet til å planlegge aktiviteter tre-fem år frem i tid. To tredjedeler av lederne sier at politiske myndigheters detaljstyring begrenser deres handlingsrom. Det viser en topplederundersøkelse Kristiania har gjennomført i samarbeid med Spekter.

– Spekters medlemsvirksomheter trenger forutsigbarhet og langsiktighet. Så er spørsmålet om valgresultatet vil gi oss mindre av det vi vil ha mindre av, og mer av det vi vil ha mer av. Vi vet av erfaring at vanskelige budsjettforhandlinger på Stortinget kan medføre brå svingninger både i finansiering og rammebetingelser for Spekters medlemmer, sa Anne-Kari Bratten.

Tre konfliktlinjer i Stortinget

Bratten vurderer at vi vil se tre viktige konfliktlinjer i det nye Stortinget. – Alle vil være viktige for Spekters medlemmer, og, vil jeg hevde, for utviklingen av det norske samfunnet, sa hun.

Den første konfliktlinjen går fra konservering til reformvilje. – Jeg burde kanskje sagt fra reversering til reformvilje, presiserte Bratten. – Det er veldig mye som ikke er bærekraftig i offentlig sektor fremover. Strukturreformer er tvingende nødvendig, og strukturreformer er erfaringsmessig politisk veldig vondt og vanskelig. Det blir interessant å se om det nye Stortinget har vilje til å gjennomføre og stå i slike reformer, sa Bratten.

Den andre konfliktlinjen antar Bratten vil gå mellom detaljstyring og handlingsrom. – Når virksomhetslederne får i oppdrag å gjennomføre endringer, så er de avhengig av at de folkevalgte støtter dem. Politikere bør ikke drive opposisjonspolitikk mot de samme virksomhetene som de har bedt om endring fra, sa Bratten, og viste blant annet til eksempler på politisk overstyring når Bane NOR forsøker å nå målet om å holde rutetiden ved å redusere antall stopp på små stasjoner, eller når helseforetak forsøker å løse sine samfunnsoppdrag gjennom nettopp strukturendringer.

Den tredje konfliktlinjen går mellom «alt som før» og tydelige prioriteringer. – Vi kan vel ikke si at vi har en generasjon politikere som har mengdetrening i å gjøre vanskelige prioriteringer. I flere år har vi sett ostehøvelkutt i offentlige budsjetter, i stedet for at politikerne faktisk er tydelige på hva som er viktig og hva vi kan slutte med, sa Bratten. Siden 2018 har for eksempel Spekters medlem Riksteateret måttet halvere sine produksjoner på grunn av rammebetingelsene, samtidig som signalet fra kulturpolitikken er at alt skal fortsette som før.

Bekymret for tilliten

– Norge har tradisjonelt vært et veldig tillitsbasert samfunn. Undersøkelser viser at vi fortsatt har stor tillit til hverandre. Tilliten til politikken er derimot i fritt fall. I fjor høst fikk Spekter gjennomført en befolkningsundersøkelse, der et av spørsmålene var om folk hadde tillit til at politikerne klarer å løse de store samfunnsutfordringene i Norge. Resultatet var nedslående. 22 prosent svarte ja – en halvering fra samme undersøkelse året før, sa Bratten.

Hun mener likevel Norge har alle forutsetninger for å bygge den tilliten opp igjen. – Men det forutsetter at våre folkevalgte faktisk tar fatt i de store samfunnsutfordringene, sa hun.

Brattens innledning ble etterfulgt en orientering fra Johan Giertsen fra Pollofpolls, før Kristin Clemet, daglig leder i Civita, Anette Trettebergstuen, avtroppende stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Frøy Gudbrandsen, politisk redaktør i VG og Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv deltok i panelsamtaler.

Du kan se hele frokostmøtet her: