Sammen med Unio og YS har Spekter tatt til orde for at vi trenger en ny maktutredning i Norge. Det har gått 23 år siden den forrige maktutredningen la grunnlaget for vår forståelse av maktforholdene i det norske samfunnet. På disse årene har mye endret seg, både globalt og innen politikk, forvaltning, i medielandskapet, arbeidslivet og trepartssamarbeidet.

Det var bakgrunnen for et fagseminar de tre arbeidslivsorganisasjonene arrangerte sammen med partiet Rødt på Stortinget i dag. Rødt har fremmet et representantforslag om en ny makt- og demokratiutredning, som skal behandles på Stortinget før sommeren.

Viktig å forsvare den norske modellen

Odd Erik Stende la særlig vekt på behovet for å forsvare den norske modellen, som legger grunnlaget for et tillitsfullt partssamarbeid i arbeidslivet og samfunnet for øvrig.

- Det sier noe om viktigheten og alvoret i situasjonen at to arbeidstakerorganisasjoner og en arbeidsgiverorganisasjon står sammen om dette forslaget. Det ville vært helt utenkelig i veldig mange andre land, sa Stende.

- For arbeidslivet er det viktig at vi forsvarer den norske modellen i årene som kommer. Derfor har vi over tid engasjert oss for å få en ny maktutredning, og nå opplever vi at det er mer trykk rundt denne saken enn vi har sett tidligere, sa han.

- Noe av det fremste vi har i Norge er tillitskapital. Den må vi bevare. Og hvis for mange er i en avmaktssituasjon, så risikerer vi å miste denne tilliten, avsluttet han.

Store endringer siden tidligere maktutredninger

To maktutredninger vært gjennomført i Norge tidligere.  Siden den forrige store utredningen i 2003, har samfunnet på mange områder endret seg dramatisk:

  • Det er skjedd en rask digitalisering med økende maktkonsentrasjon hos tek-gigantene, med friere flyt av desinformasjon.
  • Norge har blitt tettere integrert i det europeiske fellesmarkedet med betydelige konsekvenser for offentlig forvaltning og maktbalansen i sentrale deler av arbeidslivet.
  • Autoritære krefter har vunnet terreng i en rekke land, og antallet stater i verden som kan karakteriseres som demokratiske, er synkende.

Den aller første maktutredningen fant sted allerede fra 1972 til 1981, ledet av Gudmund Hernes. Han deltok på seminaret, og gikk gjennom endringene fra den gang og til i dag.

- Ingen av de feltene som ble tatt opp i den første maktutredningen fungerer på samme måte i dag, sa Hernes.

Flere tok til orde for ny utredning

En rekke andre aktører belyste så maktspørsmålet fra ulike perspektiver. Anine Kierulf, professor i rettsvitenskap, var opptatt av jussens rolle i maktdiskusjonen. – Jeg ønsker en ny maktutredning velkommen, sa hun.

Johannes Bergh, som leder valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning, så på utviklingen i den politiske makten. Han viste til at Danmark nylig har satt i gang en ny maktutredning nettopp i lys av endringene de siste tiårene.

Maren Toft, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, belyste den økonomiske makten. Hun fortalte om sin forskning på familiekoblinger i eierforholdene i norsk økonomi. – Jeg håper det blir en ny maktutredning, sa hun.

Rune Karlsen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved samme universitet, gikk gjennom de store endringene i informasjonslandskapet siden forrige maktutredning, mens Kjersti Løken Stavrum, som var leder for Ytringsfrihetskommisjonen fra 2022, belyste temaet fra et ytringsperspektiv. – Jeg synes det hadde vært helt naturlig om Ytringsfrihetskommisjonens arbeid hadde blitt fulgt opp av en maktutredning, sa hun.

Forslaget fra Rødt ligger nå til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, som skal avgi sin innstilling 26. mai.